Min mor og jeg har det fint. Vi har begge vokst på hver vår måte. Vi er veldig ulike, men allikevel like på enkelte ting.
Vi trengte tid fra hverandre for å få det slik vi har det i dag. Og der har vært vanskelig. Jeg har måttet lære meg å sette grenser. Hun har måttet lære seg å gi slipp.
I går var jeg på besøk hos foreldrene mine.
Det var koselig. Huset var pyntet. Jeg har alltid likt julen, julen hos mamma og pappa.
Vi bakte kakemenn.
Jeg og mamma.
Oss to.
Mor og datter.
Det var godt å se at vi kan prate. Dele erfaringer og le.
Det som jeg kjente stakk.
Var noe mamma fortalte. Hun fortalte om det å ha voksne barn i hus. Det å måtte kjekke ut om brødrene mine kommer hjem til middag. Hun hadde laget i stand både laks, hvit saus og grønnsaker. En dag uti uken. Men ingen kom.
Jeg fikk vondt. På hennes vegne. Hadde jeg hvist, hadde jeg kommet.
Det ble på en måte så synlig for meg. Det folk har fortalt. Om eldre som blir alene. Når barna blir voksne og flytter ut. Kanskje har jeg tenkt at det vil aldri skje i min familie.
Vi er jo så knyttet. Alle vet alt om alle.
Men så er det blitt slik for mammaen min og.
B