Jeg er blitt ett skikkelig katte-menneske.
*
Hadde du fortalt meg det, da jeg var yngre hadde jeg bare ledd.
Meg katte-menneske? Yeah right.
*
Jeg har alltid likt dyr. Alle typer dyr.
*
Har jeg truffet på en katt på gaten, så har jeg selvfølgelig gått ned på deres nivå og gitt den kos.
Men at jeg skulle eie og bli en “cat-whisperer”, da hadde jeg tenkt, nope that’s not me.
*
I går da jeg var hos foreldrene mine, så kom der en pus opp i terrassen deres. Og jeg gikk automatisk i puse modus.
Snakket til den slik den prater til mine egne puser og dem på dyrenes-hus.
Den så først ut til å bli litt sjokkert. Så gikk den rett bort til meg og ville ha massevis av oppmerksomhet.
Prate gjorde den også.
*
En pus jeg aldri før har truffet på. Jeg ble litt sjokkert selv.
Men hallo, at den ble trygg så fort og ikke så ut til å gå med det første.
Jeg kjente på en ekte glede.
*
Har kanskje funnet min superpower jeg nå.
Hihi.
*
Fikk ikke tatt bilde, skal forsøke neste gang jeg ser den.
*
Prosjektet “katte-do” er offisielt i gang, derimot.
Woop Woop.
B
