Jeg kom på noe forleden.
*
En liten sak jeg har lyst å gjøre.
Det blir mer for meg selv, men om det er med på å løfte opp og frem noen andre, så er det bare et plus i margen, som lærerene på barneskolen opp gjennom ungdomsskolen alltid sa.
*
Alle har man dager der man ikke har det helt godt, det være seg på grunn av noe eksternt eller internt.
Og da er det så lett å falle i ett svart hull, gå ned trappen til den famøse kjelleren eller bare ville forsvinne.
*
Hva kunne man tenkt seg da? Hva hadde man villet høre? Hva hadde man trengt og hva hadde vært det ultimate i en slik setting?
Jo, en klem kanskje? Noen som sa at man var god nok. At ting kom til å bli bedre, noen som hørte på sytingen vår. Eller bare fikk en til å le?
*
Og man har kanskje den/dem som kan gjøre dette for en. Men hva om man ikke har det? Hva om man står litt alene, eller ikke vil at noen skal vite at, nå har jeg det ikke greit.
*
Man kan kanskje klare å være der for seg selv, lage et tankekart over hva de det jeg kjenner på nå?
Hvorfor gjør jeg det? Har jeg grunn til det? Hva kan jeg gjøre for å ha det litt bedre? Er det noe jeg liker å gjøre?
Hvordan kan jeg gi meg selv en klem?
*
Dette konseptet vil jeg kalle “kjære deg”. Jeg tenkte å ha det i rosa, og det skal rett og slett være en liten love note til meg selv.
Der jeg fordyper meg i enkelt situasjoner eller dager. Se det dustete i ting og være litt sånn heia meg.
*
Av og til trenger man at noen støtter en, uansett hvor dumt det man sier eller tenker er.
Noen som er på vår side.
Så hvorfor ikke meg selv?
B
