Det er en stund siden jeg har sett på serier.
*
Jeg har holdt meg til dokumentarer.
*
Jeg var i tvil om jeg skulle starte å se denne. Hadde hørt at den var en slik en som ville bringe frem tårer og jeg orker ikke mer tårer nå for øyeblikket.
*
Men jeg er en håpløs romantiker, det er bare å innse og ja, jeg er en av dem som kan sitte å se og si “awwwweh” høyt for meg selv. Eller tenke det.
*
Men ville det bli like lett nå, når en ikke kan kjenne seg igjen?
Eller ville ønsket om å erfare slike søte momenter ødelegge meg innvendig?
*
La gå, jeg startet å se den.
*
Har ikke blitt destruert ennå.
Er foreløpig kommet meg gjennom tre episoder.
B
Nb: andre episode startet øyeblikkelig med noen litt intense scener, så anbefaler IKKE å se den på en offentlig plass. Kan bli litt kleint.