I går var jeg ute på min ukentlige løpetur. Været har snudd i motsatt retning og dagene er blitt kaldere.
Jeg fullfører alltid, selv om jeg ikke tror jeg vil klare det. Kanskje jeg burde ta lærdom av det i andre områder i livet?.
Ting kan se vanskelige ut, men jeg må ihvertfall prøve. Jeg kan ikke gi opp med en gang og ville legge puten over hodet.
Men hvordan gjør man det når man så lenge har trodd at alt er umulig.
*
Det er ikke lett å gå for noe, når du hører folks stemmer som sier at du ikke skal eller bør gjøre det. For da kjennes det rett for deg, men du går rundt med dårlig samvittighet.
Jeg er sta. Og vil gjøre ting på min måte, men dette har det ikke vært rom for tidligere. Jeg har gitt meg hen og bare gjort som forventet.
Nå som eldre kjenner jeg på det å virkelig ville gjøre deg jeg vil. Og det kan ikke være like lurt alltid. Men noen ganger må vel være greit?.
Jeg lurer på om jeg hadde fått min vilje tidligere, hadde da hatt mindre trang for å gjøre opprør nå?.
B
Du er som du er. Det ville ikke utgjort noen (betydelig) forskjell om du var født et annet sted og vokst opp under helt andre økonomiske og kulturelle betingelser. Det menneskelige er noe organisk. Det mentale er bare kakepynt.
Takk for innspill 🙏🏻, jeg er enig i at det menneskelige er noe organisk, men jeg tenker at det mentale også er av betydelig verdi.