Da angsten roet seg, fikk jeg en liten pause.
*
Denne pausen var nok mer ett resultat av at jeg i en kort periode gikk på sovemedisin.
En mini dose.
*
Noen kan hevde at det hele var i mitt eget hode.
*
Men samma det, denne mini dosen, nesten ingenting dosen, gjorde slik at tankene var lettere å overse.
*
Jeg begynte å fungere igjen, ihvertfall i det små.
*
Pusene mine har hele tiden vært førsteprioritet.
Om jeg kun gjorde en ting om dagen, så var det alltid å se til dem.
*
Jeg fikk i meg mat, for det meste smørbrød/sandwicher.
Og en næringsdrikke i ny og ne, da viljen til å lage meg noe mer innviklet var ikke-eksisterende.
*
Jeg begynte da å rydde rundt meg, for som mange vet slik man har det rundt seg er ofte en refleksjon av hvordan man har det inni seg.
*
Å se at det ble finere rundt meg, gav meg en følelse av kontroll.
*
En følelse jeg sårt trengte midt oppi det hele.
B
