Tirsdag, pysj-dag.
*
Det var det jeg trodde iallefall. Ingen undervisning. Så da er det en selvfølge.
*
Jeg så til foster-pusene, fikk i meg mat. Fiklet med et puslespill, altfor lenge. (på app)
Så for jeg ut og handlet inn noe mat, og hentet noen pakker.
Jeg har vært i tanke modus i dag, og jeg er sur og sint på verden. Duste klokke og duste tid.
*
Jeg sover litt lengre på morgenen, men den helsikes tiden går jo ikke. Alt virker som det er satt i dvale.
Så kommer kvelden, men for min del fortsetter dagen. For jeg må beregne to timer ekstra.
Da er jeg ikke så happy, for da er jeg overtrøtt.
Men tilbake til tankene mine, jeg har blitt meg bevisst at jeg nå kan styre livet mitt litt mer enn da jeg bodde hjemme. Hjemme, som hos foreldrene mine.
For der måtte jeg være på nærmest tjuefire syv, om jeg ikke orket å ha folk rundt meg, var ikke det noe jeg bestemte selv. For mamma fikk meg ofte ut, eller med henne på noe.
Om jeg ville ut, så var jeg alltid avhengig av å få skyss. Og det var ikke slik at jeg kunne regne med det.
Ble vi i hus, kom kanskje søskenbarna mine på besøk. Og om mamma hadde tid og krefter så sa hun ja til det.
Og det var litt ork, for da måtte jeg også være på og batteriet mitt fult.
Om mamma tenkte høyt og ikke var helt giret på å få besøk, tok jeg av og til å prøvde å si at det ikke passet.
Men da ble jeg sittende å se ut som den b*tchen, for mamma tenkte kanskje noe, men noe helt annet kom frem til dem som ville komme.
Kanskje var det bare jeg som var letter over at noen tenkte høyt det jeg gikk å kjente på, at nei huff å være sosial orker jeg ikke i dag, og tok sjansen på å si det var mamma. Men så fant hun mer energi, som mammaer ofte gjør og jeg ble sittende å dø litt på innsiden.
Om jeg duppet av på sengen, kom det ofte nå må du ikke sovne, da får du ikke sove i natt. Og den beskjeden kom ikke bare en gang, men ofte oppimot åtte ganger, (hver gang jeg kjente på at nå må jeg hvile meg litt, ) og hver gang øynene akkurat hadde rukket å lukke seg.
Til slutt ble jeg bare så irritert at da gav jeg opp å få sovet litt.
At jeg nå kan styre dette litt som jeg vil, er et privilegium. Og det privilegiet har jeg tatt i bruk, ofte.
B
