Jeg som sikkert mange andre, har fått med seg at man vil sette ned karakter-kravene til sykepleien.
*
Det kan nok være til glede for mange som ønsker seg inn på studiet.
Men ikke så gledelig for andre, uansett hva årsaken bak måtte være.
*
Selv var jeg innom studiet, og når jeg sier det, så var jeg på en måte det.
Jeg holdt ut nesten hele første semesteret.
*
Jeg var selvfølgelig stolt over å ha kommet inn, men det jeg kan si er at det ikke var de videre karantene som stod for valget mitt til å droppe ut senere.
*
Hadde jeg virkelig ønsket det og hatt den mentale styrken til det, så hadde jeg nok vært ferdig utdannet sykepleier den dag i dag.
Men for meg var det psyken som ikke strakk til.
*
Det ble for mye for meg å skulle leke pasient, latt medstudenter pusse tennene mine og vaske meg.
*
Det var ingenting som het personal space på det studiet.
Og det er vel en slags prøve for hvordan den virkelige arbeidsdagen din som sykepleier blir.
Bare at rollene er motsatt.
Men situasjonene like pinlig.
*
Så samme hva karakter-boken din viser, om man ikke er mentalt der, så betyr karakterene veldig lite.
B
