*
Jeg husker en i gruppeterapi hadde tanker om å ikke ville være mer.
*
Resten av oss ble bedt om å se det for oss.
*
Jeg reagerte med å syntes det ble feil.
*
Personen satt der med oss, foreløpig var det bare tanker.
* *
Det var en av lederne som ba oss gjøre dette, dette som denne personen ville gjøre.
Ikke selve akten, men se for oss om det hadde blitt utført.
*
Nå skal ikke jeg fortelle noen hvordan dem skal gjennomføre behandling, for jeg sitter ikke med den kompetansen.
Men å skulle se for seg at en som du har sett hver mandag i kanskje ett år, plutselig ikke være der lenger bare for å gjøre det, blir for sårt for min del.
*
Kanskje det var derfor vi ble spurt om det, fordi det ikke handler om meg.
Kanskje var det for å vise personen som ønsket å ende livet at det ville bli vondt for dem rundt h*n, om h*n faktisk gjorde det.
*
Det kan nok være en av grunnene, å sette fokus på andre og ikke kun seg selv.
*
Både for min del og for personen som hadde disse tankene.
* * *
Det gir faktisk litt mer mening.
Så klart har enkelte enklere for å sette seg inn i andres situasjon.
*
For meg ble det vondt, andre i den samme gruppen kan kanskje ha slitt med å sette seg inn i det scenarioet.
*
Konklusjonen her blir at jeg har vært for selvsentrert.
Jeg har sett min posisjon, ikke dem andres og ikke den det gjaldt.
B
43/90
Bra reflektert 🐰
Thank you 🙏🏻