*

Jeg husker en i gruppeterapi hadde tanker om å ikke ville være mer.

*

Resten av oss ble bedt om å se det for oss.

*

Jeg reagerte med å syntes det ble feil.

*

Personen satt der med oss, foreløpig var det bare tanker.

* *

Det var en av lederne som ba oss gjøre dette, dette som denne personen ville gjøre.

Ikke selve akten, men se for oss om det hadde blitt utført.

*

Nå skal ikke jeg fortelle noen hvordan dem skal gjennomføre behandling, for jeg sitter ikke med den kompetansen.

Men å skulle se for seg at en som du har sett hver mandag i kanskje ett år, plutselig ikke være der lenger bare for å gjøre det, blir for sårt for min del.

*

Kanskje det var derfor vi ble spurt om det, fordi det ikke handler om meg.

Kanskje var det for å vise personen som ønsket å ende livet at det ville bli vondt for dem rundt h*n, om h*n faktisk gjorde det.

*

Det kan nok være en av grunnene, å sette fokus på andre og ikke kun seg selv.

*

Både for min del og for personen som hadde disse tankene.

* * *

Det gir faktisk litt mer mening.

Så klart har enkelte enklere for å sette seg inn i andres situasjon.

*

For meg ble det vondt, andre i den samme gruppen kan kanskje ha slitt med å sette seg inn i det scenarioet.

*

Konklusjonen her blir at jeg har vært for selvsentrert.

Jeg har sett min posisjon, ikke dem andres og ikke den det gjaldt.

B

43/90