I dag var det tid for å komme seg ut på banen igjen.
*
Etter litt etterlengtet dødtid på sofaen, fikk jeg på meg joggesko og for ut. Det ble en fin økt ute i mildt vær.
Det er ingenting verre enn å løpe i steike sol eller styrtende regn. Så dette passet meg bra.
Samtidig fikk jeg litt svak vind i ryggen ett par steder og fikk dermed en hjelpende hånd, og litt frisk bris kjentes godt ut, når jeg begynte å bli varm.
*
Da jeg var ferdig, gikk jeg ut med søppelet og varmet opp rester fra i går til middag.
*
Men det jeg egentlig har mest lyst å snakke om, er det faktum at foster-pusene mine ser ut til å finne seg mer og mer til rette.
Og det synes jeg er så koselig.
Det gir meg den tilbakemeldingen jeg så sårt har trengt. For som førstegangs fosterhjem, så er man jo usikker på om man vil klare det. Spesielt om man ikke har hatt katt før.
*
Den første tiden er det ikke så mye å gjøre annet enn å sørge for en trygg og rolig plass. Se til at den/de får i seg mat og vann og at dem får gjort fra seg.
Altså at de primære behovene blir dekket.
Jeg husker det var så stas å høre at pusene gravde i do-kassen, for da visste jeg at dem fikk i seg næring. Og at dem turde å lage litt støy.
*
Så var neste steg å få komme bort å klappe på dem uten å bli frest til eller slått på med poten.
*
Så er det å gi dem mer og mer plass å utforske, om dem vil eller tørr det. Det er viktig å passe på at dem ikke gjemmer seg for mye og at dem får beveget på seg.
Dette gjorde pusene mine litt etter litt, det ble litt observering og rett inn på badet igjen. Hvor var deres safe sone/ startsted.
På litt ulike tidspunkt selvsagt, da den første katten kom til meg i januar og den andre i mars.
*
Så fant dem ut at stolene under spisebordet mitt var en grei plass å være. Der hadde de full oversikt.
Så var det ikke så gale på lenestolen like ved, så på sofaen min i løpet av natten.
Så å leke på natten, hørte baller med innhold i fyke av gårde fra soverommet mitt.
For der får dem ikke gå inn. Selv om herr pus var veldig på å mjaue den første tiden, når jeg la meg til å sove.
*
Nå kan jeg være på stuen, spise eller sitte på telefonen og dem enten følge med eller holde på med sitt.
Det fineste er nok kosen på morgenen, da sitter iallefall en av dem og venter på meg.
B
