Klokken er snart tre på natta. Øynene mine glinser. De er dekket av tårer.
I morgen skal jeg tilbake til plassen hvor jeg sist så deg i live. Det er snart ett år siden. Den verste dagen i mitt liv.
Jeg forteller meg selv at det ikke var jeg som tok det valget. Det var noe utenfor meg selv. Kanskje en høyere makt. Som så du hadde det vondt.
Jeg er så glad i deg. Ja, jeg er det. For du er der ute, en plass og titter ned på meg.
Tiden uten deg har vært vond.
Jeg ser ting du ville ha likt. Jeg minnes alt du gjorde for oss. Jeg klarer å le og smile. Men jeg gråter også fordi jeg ikke har deg her.
Jeg spør meg selv om jeg kunne ha gjort noe mer. Jeg var, og er så stolt av deg. Alt jeg ville var å beskytte.
Kom det noe som truet var jeg rask med å ta deg opp. Stå foran deg. Eller løpe bort å se til deg.
Vi gjorde alt i lag.
Du var min beste og eneste venn.
Du er den jeg ville ofret meg selv for.
R.I.P
B
