Jeg sitter her på sofaen i min lille leilighet og kjenner meg fornøyd.
*
En følelse av at jeg har hatt en fin dag. Jeg kjenner på følelsen av at jeg har vokst.
At jeg ser endring.
*
Jeg var hos foreldrene mine i dag. Jeg ble feiret. Og det var så fint. Ikke ironisk ment. Men det kjentes så godt inni meg.
Det blir mye bursdags-prat. Og planen var ikke akkurat en mini serie her inne altså.
Men av og til blir ting som dem blir.
Man har ikke alltid kontroll og det er jeg faktisk begynt å bli litt ok med.
Jeg stoler på at han ovenpå vet hva han driver med.
Og da kan ikke jeg drive å dra i tråder for at ting skal komme fremfor meg og jeg får et tydelig bilde.
Jeg syns det er greit å få en og en brikke.
Så kan bildet bli dannet etterhvert.
*
Tilbake til det jeg innledet med. Jeg er takknemlig. Jeg ble sunget for, vi spiste kake, jeg fikk et par gaver og vi endte kvelden med å se finalen i ESC.
Så fikk jeg skyss hjem. For å ta bussen hit, ble litt i seineste laget.
Jeg er så glad i foreldrene mine kjenner jeg. Jeg vet ikke, men dagen var det jeg trengte. Jeg vil ikke ha noe over the top. Jeg vil bare bli sett.
Og det kjenner jeg at jeg har blitt i dag.
Jeg taklet oppmerksomheten fint også, jeg er ikke redd for å ta plass.
Dette her fortjener jeg.
Har jeg innsett.
B
