Sist jeg skrev var før vi visste noe om det som ville komme. Før vi fikk vite at vi ikke lenger ville være like frie. Før vi måtte holde oss hjemme og før vi fikk fortalt at det å holde seg vekke fra andre var en del av en felles dugnad.
Mye har hendt, rundt om i verden og privat.
Mye vondt, mye slitsomt og mye fritid.
Jeg vender tilbake hit, fordi jeg holder på å se på en serie der skriving, sosiale medier og alle de fine sidene ved akkurat det , kommer frem og danser foran øynene mine. Og jeg som sikkert mange andre blir påvirket av det vi ser, det vi gir vår oppmerksomhet til.
Jeg har alltid likt å skrive, og om jeg ikke kan boltre meg i det siste innen mote, ha brunsj på cafe og gå på ulike eventer, så kan jeg i hvertfall late litt som på bloggen her.
Ikke fake noe selvsagt, men leve drømmen litt sånn forsiktig. Og hvem vet kanskje kan det hjelpe meg å få en fot innenfor det jeg som liten tenkte var for svært for en stille type (er jente ) som meg.
B