Alt har en slutt. Og er det noe jeg ikke liker, er det disse. 

Det nærmer seg sakte, men sikkert sommerferie. Da slutter som oftest noe for å gi rom for disse fridagene. Enten det er et skoleår, et semester, et vikariat, et kurs you name IT. 

For meg var det i dag, siste dag på utrykksterapi. Der har jeg vært hver onsdag i et halvt år nå.

Kanskje sier det deg, absolutt ingenting. Kanskje gir det deg veldig mye mening. 

For meg gav det mening.

Det hjalp meg å uttrykke det jeg satt å kjente på.

Det er ikke alltid like lett å få frem de rette ordene eller forstå det man kjenner på. Spesielt om ikke dette er noe som ble praktisert opp gjennom barndommen f.eks.

Enten pga. kultur, religion eller det som er normen innen ens egen familie.

Da er det fint å finne mening i former, farge og materiale.

Er du en av dem som er skeptisk, men likevel nysgjerrig, til å utforske hva ditt indre har å si deg, og ikke er helt fan av det å skulle prate til en fremmed om alt som feiler deg, da anbefaler jeg deg kunstterapi.

Jeg har gjennom kunsten vokst og fått lov å vokse, med det mener jeg at jeg har blitt bedre kjent med meg selv og fått lov å utvikle meg som person.

Dermed takler jeg denne slutten. Og tror at ting skal gå bra.

Det er over for min del. Og jeg håper du vil bringe staffetpinnen videre. 

 

B