To år. Og det gjør ennå vondt.

Jeg har ikke klart å sette ord på hva jeg følte tidligere.

Det faktum at vi måtte ta ett valg om å latt deg gå, istedet for at du dro som jeg alltid trodde du ville på dine eldre dager, har fått meg til å tenke at det jeg gjorde ikke var nok. Jeg hadde aldri sett for meg at livet ditt ville ende slik.

Jeg så for meg mange år sammen. Du og jeg jenten min  Jeg tenkte ikke på den dagen du ikke ville være her med meg.

Du kom inn i livet mitt når jeg trengte en venn. Vi gjorde alt i lag.

Lenge har jeg ikke ønsket å gjøre ting som minte meg om deg, eller ting jeg alltid drømte om å gjøre. Det gjorde vondt. Det gjorde det veldig tydelig at du ikke lenger var her.

Men jeg forsøker å tenke, at selv om du ikke er her mer, må jeg fortsette livet. Du vil ikke at jeg skal gå glipp av noe. Og alt jeg klarer eller får til er for oss begge.

Hvil i fred lille venn, ta vare på Snøhvit og bestemor for meg 💜💜.

 

B