Jeg kom til å tenke på skolestart forleden.
Hvordan det var når jeg var yngre og det nærmet seg feriens slutt.
*
Det å få nye klær. Denne følelsen av å skulle gjøre seg klar for enda en start.
Anskaffelse av bokbind og sekk.
Jeg kan kjenne på det her jeg sitter.
*
Samtidig er det en litt tristhet i det.
Det kan være fordi jeg likte å ha fri og være hjemme, og så er det plutselig tilbake til hverdagen.
Skole, lekser, matpakker og denne rutinen.
*
Selvsagt var det spennende også, ihvertfall litt, den første uken.
Ingen lekser som oftest, og bare mye informasjon.
Nye frisyrer, medelever som virket glade for å være tilbake.
Enda var det varmt og man kan gå i lette klær.
*
Men også en klump i brystet.
*
Sånn sum sumarum, liker jeg ikke den følelsen.
Jeg er så glad for at jeg ikke trenger å kjenne på den.
Men likevel er den der så tung og overveldende.
Den har bredt seg ut i brystkassen.
Den er kvelende og ekkel.
B
En del ting som skjedde i livene våre vil vi helst unngå, men livet er jo både det ene og det andre. Det er rart når man husker noe som har vært vondt. Man kjenner igjen smertene, men også glede på noen minner❤️
Det er sant, kroppen og hjernen er utrolig på så mange måter! Takk for at du stakk innom bloggen min 💜💜