Jeg er i det sentimentale hjørnet.
*
Borettslaget hvor mine foreldre bor totalrenoveres.
All kledning skal bort og balkonger moderniseres og forstørres i det brede og vide.
*
Litt rart å tenke på at den kledningen så meg vokse.
Gå gjennom det ene og det andre.
*
Alt fra mine første besøk fra tante Randi, til mitt første kjæledyr, til mitt første nerve sammenbrudd, til min første kjærlighet, til jeg flyttet ut for meg selv og alle øyeblikkene i mellom.
*
Litt vel mye betydning å gi en kledning.
*
Men ett hus bærer mange minner i seg.
Og på mange måter blir det her en helt ny start, på godt og vondt.
*
Vet ikke hvorfor jeg ble så obs på det, akkurat nå.
*
Livet det går videre, selv om man ønsker det eller ei.
Man kan ikke si “du liv, kan du ikke stoppe opp ett øyeblikk?”.
Det er ikke slik det fungerer.
*
Jeg vet det går over, dette.
Men det er viktig for meg å innse det.
*
Gi det plass.
Disse følelsene av at alt går, går, går og ikke helt venter på at jeg skal være klar.
*
Sånn er livet.
Brutalt og rått.
*
Men også fint.
Veldig fint.
*
Sårt.
Trist.
*
Rust rivende urettferdig.
Samtidig som det også er rettferdig.
B
