Triggere.

Ting, hendelser, lukter, lyder osv. som kan utløse en reaksjon. Enten pga. traume eller tidligere erfaringer.

Jeg har alltid hørt folk nevne dem. Men ikke helt hatt dem selv, eller hatt dem uten å være det bevisst. 

Forleden opplevde jeg det. 

Jeg og kjæresten så på en tv serie sammen, som vi pleier de dagene begge kan. 

Han sier noe. Og jeg reagerer. Jeg blir lei meg. Jeg forsvinner fra FaceTime, han lurer på hva det er. Jeg føler meg ikke er bra, sier jeg. 

Jeg kjenner på en tristhet. Tårene renner. Han blir oppgitt og lurer på hva som er gale. 

Etter en stund vender jeg tilbake. Kan kan se at jeg har grått. Vi fortsetter å se på serien sammen. Først lurer jeg på om det han sa såret meg, men det han sa var jo bare “hva?”. 

Jeg innser senere at det var måten han sa det på, som trigget noe i meg. Følelsen av å være i veien, plagsom. Det brakte frem en følelse jeg har kjent på mye gjennom årene.

Enten pga. andre.

Eller pga. meg selv.

Det var ikke det han sa, som trigget, men måten det ble sagt på. 

Av og til vet man ikke hva som kan trigge, når det vil trigge, men det trigger. 

Jeg fortalte kjæresten, hva som hadde skjedd, neste dag. Han beklaget. Men jeg sa det ikke var hans feil. 

Han kan ikke ta skylden for andres verk. 

Ikke jeg heller.

 

B

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg