Natt til onsdag sov jeg lite. Jeg våknet ett par ganger i tillegg til å streve med å sovne.
*
Jeg har nevnt her før at jeg ikke liker Instagram. Og det er nok lenge til vi kan kalles “bestevenner”, eller bare “venner”.
Det er noe dritt.
*
Jeg sov litt lengre, så til pus, spiste lunsj og så på “Ginny and Georgia”.
Så gikk jeg ut. Som en enhver onsdag eller torsdag. Alt ettersom planen for uken er.
*
Jeg fikk det til, men denne gangen var det nok med de vanlige rundene. Jeg hadde ikke energi eller mental kapasitet til å ville eller gjøre noe mer.
Det er sånn at om man har det litt bra med seg selv, pusher man seg gjerne litt lengre. Denne dagen hadde jeg ikke det bra.
Jeg gikk tilbake til leiligheten.
Foster-pus hadde klart seg fint, jeg lot henne være med åpen dør til gangen min, imens jeg var ute.
Så bar det rett i dusjen og lage seg middag.
Det klarte jeg.
Nudler med porchert(?) egg, det smakte veldig godt.
*
Jeg endte med å se ferdig sesong to av tidligere nevnt serie.
Mamma var beskymret over om jeg skulle ha utgått mat. Da kjente jeg at jeg ble irritert. Det var så dumt å klage over. I en verden eller min verden akkurat da, var det en liten bagatell.
Jeg fikk roet meg og tenkt litt, før jeg gav henne den trøsten hun måtte trenge.
*
Da kvelden ble natt, var jeg bare trist.
Følte meg såret. Var forvirret. Trengte omsorg.
Det fikk jeg heldigvis.
Da bb kom hjem fra jobb.
Av og til er det nok å ha noen som “holder rundt en”, og sier at dem er der.
B