Jeg blir så himla stresset når en av pusene mine ikke får i seg mat.
*
Cheddar har blitt noe tynn, først fordi han tydeligvis hadde vondt pga. noen løse tenner og brudd på en annen.
Og nå etter tanntrekk, det gikk fint de første dagene, selv om pus fikk beskjed om ikke spise tørrfor så spiste han det for det så ut som det var det eneste han ville ha.
*
Nå får han igjen for det og må ha hatt vondt, for lørdag ville han ikke ha noe og søndag fikk han kun i seg noe da jeg blandet oppi jern tilskuddet i flytende snop.
*
Fikk tak i dyrlegen i går, på tross av at outlook var nede i tide og utide, og han får nå gå på smertestillende om det påvirker matinntaket.
* *
Og hva ser jeg i dag?
Pus er mer oppegående, prater og spiser uten at jeg kommer med skålen oppi snuten på ham.
*
Jeg blir med en gang tusen kilo lettere, for det er jo ungene mine.
Og jeg kjenner meg med en gang som verden verste puse-mamma når jeg ser dem ikke ha det bra.
*
Så langt går dagen fint, jeg er kommet meg ut for å handle inn noen matvarer.
*
Orker ikke lage meg middag, så jeg tar meg en burger på McDonald.
Ta vare.
B
78/90
Tittelen alene vekker nysgjerrighet, og innholdet leverer virkelig. Det å føle seg ‘tusen kilo lettere’ kan tolkes på så mange måter, både fysisk og mentalt, og jeg liker hvordan teksten balanserer det personlige og universelle. Takk for en tankevekkende lesning som motiverer til å slippe unødvendig bagasje og finne lettere veier fremover. Visit us Telkom University Jakarta