Urolig.

Da var det dags igjen. Mange år siden sist. Jeg skal ut av Norges grenser.

Det er ingen poeng i å lytte så mye til tankene mine. Da kommer jeg meg ingen vei. 

Jeg er så utrolig heldig som har en bestevenn og kjæreste som støtter meg. En som holder meg i hånden når jeg ikke klarer å ta stegene alene. En som er enig med meg, men som sier ifra når det jeg tenker/tror er dumt. Jeg er evig takknemlig for deg. Du vet hvem du er. 

Takk for at du er så trygg. 

Glad i deg.

 

B

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

    Dette skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA.
    Googles Personvernregler og vilkår for bruk er gjeldende.

Siste innlegg