Da var en uke passert, og en ny starter i morgen. Fikk tatt meg en tur ut på dagtid i dag, med moren min og Pepita (hunden min) det var lyst og solen skinte. Fint var det! 

Nå derimot sitter jeg med en uggen følelse. Klarer ikke helt å sette ord på det. 

Uken har vært bra den, på mange måter. 

Kanskje det er det, hodet forbereder seg på kjipe dager. Så hvorfor ikke starte litt tidligere, sånn at denne jento får smake på dritten som kommer. For det er stille før stormen, er det ikke? 

I morgen, mandag blir en lang dag, onsdag og torsdag er satt av til diverse. Fredag, har jeg også planer. Eneste “fri” dagen blir tirsdag, om ikke annet dukker opp.

Kan være det bare er jeg som er sliten av å være på hele tiden, det har jeg jo lært. Jeg er ikke typen til å få energi av dette. 

Merker at det å åpne seg litt for “verden” her, letter på trykket. 

Jeg tenker en god natt søvn vil hjelpe på også. 

B