Torsdag kom. Jeg hadde ingen avtaler. Ingen planer. Jeg ville komme meg ut. Det nevnte jeg også her.
Min eneste hviledag, og jeg kom meg ut.
Jeg løp rundene mine. Jeg fullførte.
Det holdt seg lyst. Ofte har det blitt mørkt når jeg endelig får på meg tøyet og kommer meg på banen.
Jeg tenker en del, når jeg er ute å løper. Noen ganger farer tankene mine utover det jeg driver med. Andre ganger lurer jeg på om jeg vil klare å fullføre.
Jeg tar en runde av gangen.
Litt som i livet ellers.
Kroppen er ofte stiv når jeg begynner, så kommer det til ett punkt da alt løsner. Ting er ikke så tungt. Kroppen finner en rytme.
Jeg kommer i mål.
Og jeg blir alltid like fornøyd.
B
0 kommentarer
