Fredag. Hvem liker ikke fredag? Denne dagen var jeg tidlig oppe og tok bussen ut til dyrenes hus aka. dyrebeskyttelsen.
Jeg hadde ansvar for “ungene”. Dvs. de minste kattene, de er ikke bitte små, men likevel mindre enn de andre på huset.
Jeg fikk vite at grunnen til at en av kattene kom i retur, var fordi fyren hadde fått seg kjæreste. Lite gyldig grunn vil jeg si. Da det å skaffe seg et dyr, det være seg pus, hund eller undulat, kanin, hamster osv., bør være gjennomtenkt.
Der er ikke noe du bare skaffer. Og gir tilbake når du selv måtte ønske.
Der er et liv der handler om. De knytter seg like mye til sine eiere som du til mennesker rundt deg. Og er ikke det litt reva gjort når noen plutselig ikke vil henge med deg lenger. See you never liksom.
Da stellingen var unnagjort, fikk vi som var på vakt, utrolig gode gulrot muffins. Med masse krem og pynt på. Hun ene hadde hatt bursdag og ville dele med oss andre. Så det var kjekt!
Jeg gikk så til busstoppet. Hvor jeg var omringet av en hel haug meg plagsomme barn. De var i den fasen hvor erting mellom guttene og jentene er tingen. Stemme-volumet var IKKE under kontroll. Dulting, sparking av sekker, spydige kommentarer og ting ble sagt som jeg antar de ikke har lært hjemme. For det var heavy, til og meg for meg som går i behandling.
Sånt prat hører ikke til i et barns vokabular.
Så kjører en bil sakte forbi, og vinker meg bort. Det var to andre fra dyrebeskyttelsen.
Jeg fikk sitte på. Ungene fra stoppet skreik og spurte om de fikk sitte på. Inne fra bilen lød det nei. Lenge etter døren ble lukket, spøkte de med at de kun tok med folk de kjente. Vi tar kun med folk som er kule ble også sagt mellom latteren.
Kul. Jeg. Vet det bare ble sagt i godt humør. Men det traff meg. Det var litt rart. Det er kanskje første gangen jeg blir kalt det. Jeg følte meg som en av gjengen. Og jeg har aldri vært en del av en gjeng. Jeg kjenner dem såvidt. Men de har tatt meg inn, som en av dem.
Er evig takknemlig for at de reddet meg fra en gruppe barn med altfor mye energi og lite selvkontroll.
For jeg hadde neppe holdt ut ett sekund lenger.
B
