Tirsdagen kom og jeg måtte stille opp til sameie møte. For en gangs skyld ville jeg gå på det møtet, men for å kunne forsvare meg og ikke gi anledning til å bli baksnakket.

Om temaet bråk kom opp, skulle ikke mitt navn bli dratt ned i sølen. 

Jeg hadde IKKE gjort noe gale og hadde dermed ingen grunn til å være flau. Det var ihvertfall det jeg fortalte meg selv i det jeg gikk inn i huset hvor møtet skulle være.

Det var ikke mye nytt som ble tatt opp. Mye hvisste jeg fra før. To leiligheter var blitt solgt og det til bra pris, så om jeg en dag skulle føle for å flytte, så virker det som plassen er attraktiv for kjøpere, enda det ikke er super sentralt. 

Det ble valgt nytt styre og bråk ble såvidt nevnt. Det var ikke lenger et problem. 

Jeg kjente jeg ble forbanna (etter at jeg måtte ta støyten, ja). Men samtidig beroliget da en beboer nevnte at hun syntes enkelte kunne bråke da de smelte igjen postkassen. Fader og, om det er grunn til å sutre, var min klage i hvertfall med solid grunnlag. 

Sum sumarum er at fyren jeg ikke fordrar, nå er blitt formann. Så om det skulle være noe, så går alt gjennom ham. 

—————————————————————————–

Jeg overlevde møtet. Og hadde med en støttende mor. Så om det skulle blitt noe “krangel”, så hadde hun fått frem klørne og forsvart meg. 

B