I dag føler jeg meg litt som Ole Winter i julekalenderen snøfall.

Han var ikke den snilleste. Men da julen kom, ble han likevel invitert av Pils lillesøster som sier moren har sagt at de skal feire sammen.

*

Jeg ble invitert til julebesøk hos en i familien, andre juledag, men i mens resten av søskenflokken og foreldrene mine fikk en “offisiell invitasjon”, var min veldig enkel. Imens de fleste åpnet opp pakker, satt jeg å så på.

*

Jeg kjente meg litt utenfor med andre ord. Ikke har jeg vært noe fæl i år. Og ikke har jeg ønsket adre noe vondt. Tvert i mot har jeg gjort mitt for å passe på dem rundt meg. Men jeg kan ikke styre hvordan andre ser mine handlinger. Bare vite at mine tanker hele tiden har vært gode.

*

Jeg kjenner likevel på en følelse av ikke å bli verdsatt noen ganger. Men det får så være. Jeg sitter likevel med at jeg må ta til takke med det minste. Er det min feil?

B