verdenivaarehjerter

Ahh, I går sleit jeg skikkelig. Jeg ville skrive noe som traff. Eller jeg ville få ned noe, men kjente ikke jeg fikk ordlagt meg slik jeg ønsket. 

Jeg klippet og limte, endret ord og oppsett. Jeg ville ikke si for mye, men ikke for lite. 

Jeg stresset. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg leste det opp og ned, vendte det alle veier. Og ble aldri fornøyd. 

Tilslutt tenkte jeg bare skitt, dette gidd jeg ikke lengre. 

I dag, ville jeg ikke se på hva jeg hadde skrevet en gang, tenkte det var håpløst. 

Jeg ser gjennom det likevel, en siste gang. Hva ser jeg? Kun ett par skrivefeil, en for å være eksakt. 

Jeg følte på presset i går. Som vi ofte gjør. Trengte jeg det? Kanskje. Kanskje ikke. 

Ofte legger vi press på oss selv, fordi vi ønsker å gjøre vårt beste. Fordi noe betyr noe. Fordi dette noe krever ditt beste. 

Hva skjer? Vi stresser, vi blir bevisst på alt. Og blir kanskje nedbrutt. 

Men vet du hva, det gjør deg menneskelig. 

Du ønsker noe, og kanskje såpass mye at du samtidig ødelegger for deg selv, uten å vite det. 

Men jeg er her for å si deg, du ja, du som har viklet deg innpå bloggen min. Det jeg trengte å høre i går, ifjor og så mange ganger før det, “dette her går fint”. 

B

Ordene fosterforeldre og fosterbarn, har vært vanlige begreper innad i min familie.

Hvorfor jeg nevner dette vil jeg komme tilbake til. 

I går kveld kjente jeg meg nedfor, som jeg også skrev. Så hva gjorde jeg? Det vi mennesker er best til, å finne distraksjoner. 

Noe som kan få slutt på grublingen, eller som klarer å sette stemningen på det vi måtte sitte inne med, men ikke helt klarer å utrykke. Det kan være et å spille et spill, se en film, høre på musikk osv. 

Jeg valgte å se en film.  Lite hviste jeg at det ville fungere som en distraksjon,(som var det jeg gikk for,) men også en kilde til informasjon, en måte å se ting annerledes på.

Filmen jeg valgte handlet om ett par som ønsket å være fosterforeldre. Temaet står meg nært(som sagt/skrevet innledende) og jeg likte godt fremstillingen av alle partene som var involvert. Jeg tror mange som er i liknende situasjon kan kjenne seg igjen. 

Ikke bare viste den utfordringen, frustrasjonen, gledene og usikkerheten dem som blir plassert ut i fosterhjem møter, men og oppgaven som fosterforeldre har opp i alt dette.

Jeg ser lett for meg at filmen treffer hjerteroten på ethvert annet menneske også.

Ikke bare var den morsom, men også fin.

Med andre ord, den anbefales!

B 

Da var en uke passert, og en ny starter i morgen. Fikk tatt meg en tur ut på dagtid i dag, med moren min og Pepita (hunden min) det var lyst og solen skinte. Fint var det! 

Nå derimot sitter jeg med en uggen følelse. Klarer ikke helt å sette ord på det. 

Uken har vært bra den, på mange måter. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Kanskje det er det, hodet forbereder seg på kjipe dager. Så hvorfor ikke starte litt tidligere, sånn at denne jento får smake på dritten som kommer. For det er stille før stormen, er det ikke? 

I morgen, mandag blir en lang dag, onsdag og torsdag er satt av til diverse. Fredag, har jeg også planer. Eneste “fri” dagen blir tirsdag, om ikke annet dukker opp.

Kan være det bare er jeg som er sliten av å være på hele tiden, det har jeg jo lært. Jeg er ikke typen til å få energi av dette. 

Merker at det å åpne seg litt for “verden” her, letter på trykket. 

Jeg tenker en god natt søvn vil hjelpe på også. 

B

Det er så sant som det er sagt. Noen ganger kunne jeg alikevel ønske ting gikk litt fortere, og av og til er det nettopp da det går enda tregere. Rart det der. 

Jeg har som de fleste her, skrevet blogg før, jeg hadde ikke tenkt å nevne det. Da jeg egentlig ville legge det bak meg og starte med blanke ark. 

Men nå velger jeg rett som det er å bare lufte tanken likevel. Så er det gjort liksom. Istedet for å starte from scratch så blir det hele en fortsettelse. En utvidelse, et nytt kapittel, en versjon verdenivaarehjerter 2.0, alt ettersom. 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Denne gangen vil jeg være mer aktiv, de som har lest innleggene mine til nå, har nok lagt merke til det. På forrige blogg var det sjeldnere jeg tittet innom og helt ærlig tenkte jeg ikke noen leste det jeg skrev. 

Men i og med denne plattformen er ny så er sjansen litt større for å bli lagt merke til, noe jeg kjenner jeg grugleder meg til hver eneste gang jeg legger fra meg et tankelass. 

Skal man ut og fremover så må man satse, man tar gjerne et steg frem og to tilbake. 

Jeg krysser fingre og tær for at dette blir bra.  

B

Jeg så en videosnutt på bussen i dag ang. dette. Jeg må si jeg ikke kjente meg igjen. 

Og det er vel bra. En snylteagurk betaler nemlig ikke for seg på bussen, og tenker dette er helt ok. Men komiskt var det likevel! Slike snylteagurker kjennetegnes, ved å virke forfulgt (snyltus gamblus) , om de har et snev av samvittighet og ser gjerne sure ut om de syntes de har krav på å reise gratis (snyltus notorius) , og derfor nekter å betale. 

Jeg synes alle bør betale for seg, og slik er det i livet ellers også. Ingen liker en gratis passasjer, en som har gullhår i rumpen og får alt servert til enhver tid. 

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Tilbake til det jeg innledet med, jeg tror mange sluntrer unna det å betale billett på bussen, har nemlig flere ganger sett grupper av skolebarn (nei ikke skoleklasser, men grupper på tre-fire stk) gå rett inn å sette seg uten å betale og jeg har overhørt ungdommer som sier de later som om de har betalt på app og dessverre har gått tom for batteri på telefonen i det det kommer billet kontroll. 

Dette synes jeg er utrolig dumt, men det er vel slikt som kommer av det å gjøre saker elektronisk. Det er ikke enkelt å få oversikt over hvem som betaler og ikke. Jeg tror heller ikke mange betaler når de kun sitter på ett eller to stopp videre, noe man i teorien skal og bør. 

Denne videoen på bussen satte m.a.o mange tanker i spinn hos meg. Jeg undersøkte det derfor litt videre, og nemmen fant jeg ut at jeg er en snyltus sløvus selv. 

Dette er en distré underart i familien av snylteagurker. Det er en som lett glemmer å betale for seg i trafikken, men ikke mener noe vondt med det. 

Nå vil ikke jeg si at jeg lett gjør dette, men det har vært et par ganger hvor jeg ikke har hatt penger hjemme til å fylle på busskortet. Og da har jeg spurt om å få sitte på til et stopp med automat hvor jeg kan fylle på. Det er ikke alltid jeg har sagt fra, men jeg betaler alltid. Det er da et snev av gjenkjennelse i det å føle seg forfulgt, for man tar jo en sjanse. Og ingen ønsker en kraftig bot om det skulle komme kontroll. 

B

Synes ting har gått helt sykt fort her. Må innrømme det at jeg ble litt småirrirert når jeg så topplisten i dag. 

Ikke det at jeg føler jeg fortjener en plass, men jeg har sett/lest så mange som virkelig gjør det. Folk man ser legger sjelen sin i bloggen, skriver i det uendelige og legger ut bilder. 

Så ser man topplisten og det henger ikke på greip. Synd at folk flest ser ut til å like, det overfladiske, og at man heier frem folk som ikke tar dette på alvor, men nærmest ler av hele greien. 

B

Jeg er ikke flink nok til rigge meg opp med reflekser. Tenker ikke over det en gang, før jeg trasker ut, noe jeg så absolutt burde. Spesielt når jeg ferdes ute med hunden min, i mørket. 

I går kveld fikk jeg oppleve viktigheten av dette på nært hold. Jeg og faren min var ute å handlet og plutselig måtte vi bråstoppe bilen. En fyr kledd i svart fra topp til tå, uten noe på seg som tilsa at han var uti veien, gikk over veien. 

Jeg så han ikke før han såvidt var kommet over. Heldigvis var det ikke jeg som kjørte, faren min så ham i tide og det hele var over, med kun en skremmende følelse som konsekvens. 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Men det kunne endt katastrofalt, derfor er det viktig at vi alle gjør vårt når vi ferdes uti trafikken. Ganggjengere bør bruke refleks og bilførere bør følge med. 

B

Det kjennes godt å ha en plass å skrive. Likevel litt skummelt. Hvor starter man? Skal man hoppe rett i det og greie ut om livshistorien sin? Eller ta det litt som det kommer? 

Jeg tenker jeg velger sistnevnte. Ser dette som en “vanlig”sosial setting. Og da tar man ting litt mer chill. Jeg, velger å ta det mer rolig. 

Det betyr ikke at jeg tråkker dem på tærne, dem som går fult ut og velger en annen innvendig en meg selv.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Faktisk så støtter jeg det fullstendig. 

Vi er ulike. Om vi alle hadde vært like hadde ikke verden vært like interessant, eller? 

B 

Hei, mitt navn er Belen og dette er min blogg. Jeg håper du, som leser, vil følge meg, på det jeg måtte velge å dele. 

B

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre