Nå bobler det snart over.
*
Jeg sitter med så mye jeg vil si.
Men så kommer tankene, filtrene som holder det tilbake.
*
Familien.
Folk som kjenner meg.
Folk som vet hvem jeg er og dem som tror dem vet.
Ukjente.
Han.
*
Nå bobler det snart over.
Og da,
er det ingen vei tilbake.
B
Jeg som sikkert mange andre, har fått med seg at man vil sette ned karakter-kravene til sykepleien.
*
Det kan nok være til glede for mange som ønsker seg inn på studiet.
Men ikke så gledelig for andre, uansett hva årsaken bak måtte være.
*
Selv var jeg innom studiet, og når jeg sier det, så var jeg på en måte det.
Jeg holdt ut nesten hele første semesteret.
*
Jeg var selvfølgelig stolt over å ha kommet inn, men det jeg kan si er at det ikke var de videre karantene som stod for valget mitt til å droppe ut senere.
*
Hadde jeg virkelig ønsket det og hatt den mentale styrken til det, så hadde jeg nok vært ferdig utdannet sykepleier den dag i dag.
Men for meg var det psyken som ikke strakk til.
*
Det ble for mye for meg å skulle leke pasient, latt medstudenter pusse tennene mine og vaske meg.
*
Det var ingenting som het personal space på det studiet.
Og det er vel en slags prøve for hvordan den virkelige arbeidsdagen din som sykepleier blir.
Bare at rollene er motsatt.
Men situasjonene like pinlig.
*
Så samme hva karakter-boken din viser, om man ikke er mentalt der, så betyr karakterene veldig lite.
B
Jeg tror jeg kan anse meg selv som en optimist, helt til det motsatte blir bevist.
*
Jeg har alltid vært det, jeg setter pris på små gleder.
*
Men det betyr ikke at jeg ikke blir tung innimellom.
At selv om hodet sier dette klarer jeg, så sier kroppen dette orker jeg ikke.
*
Når jeg er med andre så er jeg som oftest glad, ler og spøker, men likeså kan jeg trenge å være for meg selv.
*
Og det er ok det, på mange måter, bra.
For jeg klarer å gjøre ting på egenhånd, det var litt vanskeligere før.
Jeg trekker meg ikke unna, eller får ikke gjort det jeg bør, fordi jeg må gjøre noe alene.
Faktisk så er det like greit, man slipper å ta så mye hensyn.
*
I motsetning til en som må være med andre, eller ikke klarer å gjøre ting selv.
Jeg forsøker alene, og går det ikke. Så forsøker jeg igjen.
Blir det umulig, så ber jeg om hjelp.
B
Jeg kjenner meg tom.
*
Har ikke villet gå i dybden av det jeg har vært gjennom det siste halvåret for det er vondt.
Det er nytt for meg.
Ikke å ha det tungt, men akkurat denne erfaringen.
Jeg trodde aldri jeg skulle befinne meg i denne posisjonen.
*
Og hva gjør man når man kjenner på tomhet? Man forsøker å fylle det, med noe annet.
Ting som ikke gjør det bedre, men tyngre.
*
Uvaner av noe slag.
*
For man vil ha den følelsen bort.
Den som gjør at det koster litt ekstra å ta ett dypt åndedrag.
Det som gjør at alt blir litt vanskeligere enn det trenger.
Den følelsen.
B
Helgen, ja hva skal man si om den?
*
Jeg fikk besøk av mamma. Og når mamma kommer på besøk så er det ikke akkurat begrepet hvile som kommer frem i knollen på meg.
*
Men hun vil det beste for en, hennes måte å vise at hun bryr seg, er å tilby seg sin hjelp.
Det har jeg lært etterhvert som jeg er blitt eldre.
*
Men det er klart vi går i tottene på hverandre for jeg vil jo ikke at hun skal gjøre alt.
*
Så jeg satte i gang å rydde på kjøkkenet, og hun skrubbet det.
Jeg vasket baderommet.
Hun tok en ekstra vask, så det blir renhet etter hennes standard og la til dusjen.
*
Vaskene mine tok hun Plumbo i og nå går vannet bort i stedet for å bli værende en stund.
*
Vi spiste middag i lag og satte oss for å drive med håndarbeid en liten stund på kvelden, før jeg fulgte henne til bussholdeplassen.
*
Pusene er mine er blitt så tøffe, spesielt Cheddar er mye fremme.
Han pratet til og med med mamma. Og Gauda sneik seg frem av og til 💜💜.
*
Dagen etter, sov jeg lenge, det er litt dumt for jeg føler dagen går så fort unna da.
Jeg skulle helst ha nytt dagslyset.
I tillegg bestemte tante rød seg for å komme på besøk.
Så da ble resten av kvelden farget deretter.
B
Fredag, hele uken var det kun jeg som stod på vaktlisten for formiddagen.
*
Jeg spurte om hjelp ganske så tidlig, ingen meldte seg før kanskje dager før.
Jeg trodde jeg viste hvem som kom, men det var en helt annen.
*
Ja jeg fikk hjelp, og ja jeg er takknemlig.
Men det ble allikevel mye arbeid.
*
Jeg var stortsett på mottaket.
*
Måtte hente en katt som hadde vært til veterinæren, sette den i bur, gi medisiner til ett par og mate og stelle resten.
*
Så var det å gå til hovedhuset og ta loftet. To rom til.
*
Å si at jeg var sliten , er en understatement.
Det var ikke mye igjen av meg etterpå.
*
Jeg handlet inn til helgen, og fikk i meg mat på senteret.
*
Gikk så av bussen ett par stopp før jeg egentlig skal, for å hente en to good to go pose og dermed var helges middag sikret.
*
Hjemme var det å se til pusene mine.
*
Jeg husker ikke hva jeg gjorde resten av dagen.
*
Det må ha vært noe mindless scrolling på telefonen som alltid og la meg til noenlunde rimelig tid.
B
Torsdag, jeg skulle aldri ha gått ut.
*
Jeg så til pusene, fikk i meg sen lunsj og
begynte å lese en ny bok.
*
Deretter spankulerte jeg bort til busstoppet og gikk til min lille butikk.
*
Men det var ikke bare bare å komme seg dit.
Først måtte jeg ta bussen til terminalen, vente i tjue minutter og ta enda en buss.
*
Da jeg var fremme gikk jeg å skikket i alle hyllene, eller dem som var igjen.
Mange av hyllene var tomme, for dem som har hatt ting der, hadde vært og hentet eller fått det solgt.
Så det var kanskje ikke den beste dagen å gå dit.
Men jeg fant tre pieces.
*
En brun strikkegenser med knapper, synes den var veldig søt. Så hjemmelaget ut, nesten noe en bestemor kunne ha stått bak.
En blå langermet topp. Veldig basic, var usikker på om jeg ville ha den, men likte godt fargen.
Og en gul t skjorte fra Jean Paul.
*
Hjemveien tok en halv evighet, jeg ble stående i den forbaska kulden i en time.
Så da jeg var komt til terminalen, gikk jeg for å få i meg middag på senteret, for å få igjen varmen.
*
Bestemte meg for å ta neste buss, så jeg slapp å sluke maten og var hjemme i ti tiden.
Altså tok hele turen ca. fire timer.
B
Onsdag, regnet er tilbake i Bergen.
*
Arg, det er litt irriterende.
Jeg var klar for å sette meg ute på balkongen jeg nå, med ansiktet imot solen og få naturlig vitamin D i meg, istedet for de små gule pillene jeg må ta hver dag.
*
Jeg sov litt for lenge.
Jeg har med andre ord ikke søvnproblemer lenger… så det er jo positivt.
Pusene dem joiner meg, og da er det bare koselig, kanskje jeg egentlig er født katt 🙄?
Vi fikk no ihvertfall i oss mat i dag også.
*
Cheddar er ingen buste-troll lenger, nå som jeg har drevet å børstet han, så ser det ut som han har fått sommerklippen sin tidlig.
*
Jeg fortsatte å se på “The Connors”.
*
Jeg kom meg ut på butikken, lager 175, meny og Coop Extra.
På handlelisten, stod det, kattesand, middag, brus og noe snacks.
*
Vel hjemme, ble jeg sittende å hekle og høre videre på “Who tf did I marry?!”.
Det handler om en dame som blir sammen og senere gift med, en lystløgner, på engelsk kalt pathological liar …
*
Det gir meg ikke akkurat, særlig tro på kjærligheten, men hun som forteller, er utrolig flink til å fortelle hennes erfaring.
Til tross for at det får henne til å virke dum, som hun sier selv.
*
Om det kan hjelpe andre, med å unngå å bli lurt eller se etter red flags, så kjør på sier nå jeg.
Håper virkelig hun får en lykkelig slutt.
B
Tirsdag, for en dag.
*
Lite på planen.
*
Jeg begynte å se på TikTok serien “Who tf did I marry?!”.
Anbefaler enhver å se den.
Det er totalt ca. 50 videoer, på 10 minutter hver. Er kommet til nr. 20.
*
Det ble mye hekling på meg.
*
Så en kort tur på kveldstid.
*
Er begynt å gå for MS igjen, jeg gjorde det i november i fjor, og tenkte jeg ville gjøre det nå i år.
*
Det er en fin måte å komme seg ut på, og tenke man gjør det for andre, men hjelper sin egen mentale helse litt også.
B
Mandag, solen var ute og det gjorde mye for humøret.
*
Jeg så til pusene og fikk i meg frokost.
Så bar det ut med bosset og til bensinstasjonen.
*
Vel hjemme, gikk jeg ut på balkongen og gav metall- kaoset et nytt forsøk.
Og det gikk!
Det var ikke enkelt, men det gikk.
Noen av delene var ikke der dem skulle være, bl.a noen klype lignende saker.
Dem fant jeg ut ikke bare var til å pakke sammen buret, men også til å det holde oppe.
*
Det var egentlig en to manns jobb, å bygge det buret, for hver gang jeg holdt oppe en del og skulle feste en annen, så kollapset jo hele dritten på andre siden.
*
Litt over en time etterpå var buret oppe og stødig.
Eller nesten stødig.
For det var seks metall stenger med som skal holde sidene sammen. Og jeg fikk kun til å plassere tre av dem.
Så, uhm, selv om buret er oppe og funker, bør jeg finne ut av hvordan i huleste de tre siste stengene skal festes.
*
Noe fornøyd over meg selv, gikk jeg så inn.
Det ble middag og noe hekling.
*
In other news – må høyst sannsynlig ta opp hele del en, av hekle-prosjektet mitt, for det ble altfor svært og altfor stramt nede på kanten.
Blæ.
*
Med kveldsmaten innabords og etter å ha sett på en del YouTube videoer, gikk jeg til sengs.
B
Q: hvor mange grader var det hos deg i dag?
