Første dagen etter helgen var jeg temmelig sliten. Og jeg var ikke den eneste, de fleste i gruppen så ut til å trenge en dose energi, for å være helt ærlig.
Jeg satt og ville bare at timen skulle ta slutt og det er faktisk den første gangen jeg kjenner på det. Jeg har tydeligvis brukt opp det sosiale batteriet mitt før uken startet. Og det lover ikke godt.
Jeg gikk en tur på senteret etterpå og deretter rett hjem.
Da var helgen over for denne gang. Jeg leste en plass at dagens fridager mer og mer kjennes som de 30 minuttene man fikk til å spise matpakken sin på skolen. Og jeg kan ikke si meg mer enig i det.
Lørdagen var fin, jeg gjorde ikke så mye annet enn å føle på ubehaget av å være kvinne. Da orker man ikke å gjøre så mye heller. På kvelden så vi på “House of the dragon”. Og jeg måtte legge meg tidligere enn vanlig da jeg skulle i konfirmasjon neste dag.
Søndagen startet tidlig. Jeg kastet meg i dusjen, ordnet meg sånn noenlunde og for ut døren med gave, dressjakke og medisin i hånden.
Så bar det bort i kirken for en fin gudstjeneste.
Synes presten i området der søsteren min og co bor, er veldig flink til å gjøre det han taler om gjenkjennbart og morsomt for dem som sitter i salen. Det var samme fyr som hadde gudstjeneste for min andre niese ved hennes konfirmasjon. Og samme mann som sto for dåp og giftemål ved en annen anledning. Så jeg prater av erfaring.
Til slutt var det besøk på bedehuset like ved. Der var det skikkelig fint pyntet og mat og selskapet var topp notch(?). Ingenting å utsette på med andre ord. Vi fikk sett masse koselige snutter av niesen min opp gjennom årene og det var til å bli rørt av. Tiden går fort dere!
Det ble tatt bilder i fin natur og det kom stadig to hester bort som ville ha kos og bli pratet til.
Jeg hadde det bra og jeg tror konfirmanten fikk en strålende dag hun også.
Ofte kan man ikke se hvor mange det er der før man har satt ut mat og vann. For da kommer dem frem fra diverse stativ og huler.
Det var ikke så mye å gjøre denne gangen, og det var bra. Jeg ble litt skremt sist da jeg var på mottaket. For der var det masse å gjøre og mye medisiner som skulle gies. Og jeg er ikke helt der, at jeg synes det er lett å ha ansvar for medisinering.
Ingen på stillerommet skulle ha medisiner. Men det var en veldig redd katt der, i bur. Som var brakt fra mottaket dit. Den lå seg oppi dokassen og forsøkte å gjøre seg usynlig.
Jeg fikk lurt den litt med en sånn katteleke, en stang med noe fjær på tuppen. Den var ikke interessert i å leke, men flytte seg gjorde den. Så da fikk jeg gjort rent. Alikevel hang det fast 💩 på baken hennes. Jeg spurte om noen kunne forsøke å få fjernet, det håper jeg har blitt gjort så hun slipper å gå rundt og lukte dårlig.
Kattene på isolatet hadde det fint. Som oftest er katter der om de f.eks. har fått ringorm. Da får dem medisin og påsmurt en form for mousse på stedet det er kommet sår/skorpe. For øyeblikket er det kun to stk der og begge er snart ferdig med behandling. Så de er nok ganske klar for å komme ut til de andre.
Da er det sant. Det er bekreftet at dronning Elizabeth av Storbritannia er død.
Jeg hadde fått med meg at kongefamilien var beskymret for helsen hennes. Men ikke mer enn det.
Så får jeg vite det av min bedre halvdel. Jeg vil ikke tro det, men han sier det er bekreftet på BBC.
Jeg tenker umiddelbart på prinsesse Diana. Da jeg fikk vite om hennes dødsfall. Jeg gikk på barneskolen og var ute i friminuttet en fin sommer dag. Jeg fikk det fortalt av en annen elev.
Nå er altså svigermoren hennes borte også, på en litt kjøligere sommerdag og jeg er ett par tyve år eldre og bor for meg selv.
Jeg kom meg ut på banen i dag. Selv om viljen var langt nede. Men det er bra for meg, derfor gjør jeg det.
At jeg tørr er faktisk et under. Første gangen, var prestasjonsangsten der selvsagt. Nå gruer jeg meg på forhånd, men så er uroen borte når jeg plasserer bena på stadion.
Jeg løper en runde og går fort den neste, løper og går. Løper og går.
Så drar jeg tilbake til leiligheten, spiser middag og tar et bad.
Dette er nå en innarbeidet rutine og jeg utfører den så lenge det går.
For vel tre uker siden klarte jeg å strekke noe, så har derfor kjent på smerter. Men de var borte nå i dag.
Det var min tur å dele i dag. Jeg pratet om noe jeg har skrevet tidligere om, her inne på bloggen.
Det føltes rart og det var til tider litt flaut.
Man lar på et måte “barnet” i en få ta ordet, og det er ikke alltid like lett.
Men jeg gjorde det.
Nå har jeg resten av dagen igjen, jeg trodde fokuset på meg ville plage meg videre. At jeg ville bli hyper fokusert på det jeg sa og ikke sa.
Nå skal jeg si det at jeg kjenner meg lettet, det var godt å få snakket litt om ting og luftet det for de i gruppen og dem som har ansvar for oss.
Nå sitter jeg på senteret og håper buksen min tørker snart. Jeg kjøpte meg noe pålegg (skinke), grove rundstykker og en milkshake, etter timen, og en av delene lakk på fanget mitt imens jeg satt på bussen hit.
Jo det er så enkelt som at, jeg tenker de fleste av oss har ett hjerte for verden og det som skjer på den. Samtidig som at vi mennesker har en hel verden i oss. Dvs. at alt som utgjør den enkelte, utgjør noe så komplekst som det planeten vår er.
Til å illustrere dette legger jeg ved noe gate kunst street art, jeg knipset bilde av senest i går da jeg var ute å handlet, til helgen.
Vi er i september! Herlighet hvor fort tiden går, rekker jo ikke å blunke engang. Så er over halve året over.
I dag var det vakt hos dyrebeskyttelsen som sto for tur. Alltid like kjekt det. Det har vært en travel sommer hos oss og det ser ikke ut til at det skal stoppe ved nærmeste framtid.
