Jeg forsøkte å rydde litt, samt å pakke noen av gavene mine. Men det så ut til at ting ikke gikk noen vei.
Det var nesten som eksamens nervene var tilbake. Bare at denne gangen er det ingen eksamen. Det er fremmede som skal komme å installere varmepumpe.
Men når kommer de? Og hvor lenge dem blir? Vet jeg ikke. Alt er så uklart.
*
Og jeg vil jo at ting skal se ok ut.
Jeg har ikke hatt besøk hos meg på lenge. Nettopp fordi jeg ikke er noe stolt over hvordan jeg har det hos meg. Jeg har latt ting forfalle.
Jeg har hatt tid også.
Men hvorfor utsetter jeg ting så lenge?
*
Fordi jeg ikke har orket.
Jeg har gitt opp før jeg har forsøkt.
Det har sett umulig ut.
*
At på til er det alle juleforberedelsene.
*
Så da jeg og bb hadde sett film på kvelden, tok tårene rett og slett over. Kjæresten ville selvfølgelig vite hva som hadde hendt eller hva som var problemet.
Jeg viste ikke det selv. Jeg er engstelig sa jeg.
*
Søt som han er sa han at alt kom til å gå bra.
Jeg fant etterhvert ut at det nok skyldes alt jeg må den kommende uken. Også var filmen ganske trist den og.
Jeg tok en dusj og fikk i meg mat. Så deretter på julekalendere.
Fikk vite at mamma har fått corona. Hun spurte hvordan det gikk med meg, var nemlig med henne og pappa i går. Det går nå fint med meg, og jeg får krysse fingre og tær for at det holder seg slik. Og at hun blir fort frisk. Julen er jo rett rundt hjørnet!
Deretter fortsatte jeg og bb med vår julefilm maraton. Så ferdig “The night before” fra 2015, og “Let it snow” fra 2019. Var vittige begge to.
Det er ikke bare bare å finne filmer. Jeg må nemlig passe på at det fins tekst på spansk og norsk. At det ikke er altfor kliss. Og at filmen er verdt å se. Kjæresten har ikke det samme forholdet til julen som jeg har. Og jeg håper at min glede kan få smitte litt over på ham. Derfor er det jeg som har ansvaret for å finne frem filmene denne gangen.
B
Q: har du noen favoritter du må se til jul? Eller noe du vil anbefale?
Har vært på dyrenes hus i dag. Det var veldig koselig. Mange fine og gode puser, som trengte både kos og stell.
Da vakten min var over, bar det bort til senteret. Litt morsomt og skremmende på samme tid var det.
Sjåføren hadde satt på mikrofonen litt vel høyt og sa på litt gebrokkent norsk at noen barn måtte sette seg ned og ta på belte. Til og med en voksen mann med hund satte seg ned i ren frykt nesten.
Og dette hendte ikke bare en gang, men minst tre.
Noen måtte sette seg ned. Flytte seg fra døren, gå lengre inn, for bussen kunne ikke kjøre videre.
Måten det ble sagt på og volumet gjorde det hele litt urkomiskt og det hørtes nesten ut som man var i et annet land hvor man kan høre det bli sagt en form for utrop i det fjerne.
Jeg kvapp, hver gang. Og noen ungdommer kommenterte det hele. De kvapp de og.
*
Vel fremme på senteret møtte jeg på foreldrene mine. Vi spiste middag. Så handlet jeg inn til helgen med mamma.
*
Derfra gikk ferden tilbake til leiligheten. Hvor jeg har brukt kvelden på å se på julekalendere.
Onsdagen startet med at jeg sto opp og gikk rett til avtalen min med individual behandler. Jeg tok opp det jeg har gått å tenkt på, men som ingen har sagt et pip om.
Planen, var at jeg skulle få dette halvåret som nå ender til å bli “ferdig” med min deltakelse i gruppen om mandagene. Pga. mangel på oppfølging og litt klomsete omstendigheter, pga. Corona og alt det der.
Men greien er den at det blir alltid nevnt i gruppen når det nærmet seg slutt for noen. Og lederene har ikke sagt noe som helst. Sist jeg var hos individual behandler så spurte jeg når min sluttdato ble. Og hun sa bare det snakker vi om på samarbeidsmøtet. Da blir jeg selvsagt litt suspicious. Om hun ikke kan si det før det som liksom skulle være min siste dag, så er noe på fære.
Og det tok jeg da opp, nå. Så det ser slik ut. Jeg blir værende en stund til. For den vil ha alt klart og finne dag osv. Kunne ikke dem ha innkalt til det tidligere? Når alt så ut til at det ble til jul. Eller tanken var det.
Så da vet jeg det. Det er litt skuff. Men slik er det med den saken.
Kvelden brukte jeg til å se på julekalendere og komme meg ut å løpe. Det var kaldt. Tror ikke det er nok å bare ta på tightsene fremover. Hva kan jeg bruke under? Kanskje en tykkere tights blir løsningen. Er ikke noe pro på løping. Jeg er selvlært kan man si. Ellers har jeg på genser og en tynn boblejakke, pannebånd og votter.
*
Torsdag sov jeg litt lengre.
Jeg våkner på natten og fryser. Tror ikke jeg brer godt nok over meg med dynen. Så når jeg endelig er varm, frister det ikke å stå opp.
Tanken var at jeg skulle få ryddet litt videre på stuen. Tv bordet har en del ting som jeg burde fått bort. Og inngangen til leiligheten, uff, ser bombardert ut.
Men istedet ble det pysj dag og jeg ble værende i sengen.
Har sett på julekalendere og spist sjokolade.
Det var det jeg trengte i dag.
*
Har forresten rukket å sett “Alene hjemme” en og to. De andre er liksom ikke like gode. Og “Arthur Christmas”. Den var koselig og veldig morsom.
I kveld fortsetter julefilm tittingen når kjæresten er ferdig på jobb.
Våknet når kjæresten sto opp for å dra på jobb, ikke dårlig. Forble våken også, bare så det er sagt.
Begynte med å lese litt i sengen og spiste lunsj.
*
Ryddet på stuen. Og er omtrent kommet halvveis i prosessen nå. Skiftet til røde gardiner og fikk opp litt lys på vinduet. Samt jule-teppe på sofaen og røde putetrekk.
*
Ellers har jeg sett på julekalendere innimellom.
*
Nå er jeg sliten. Orker ikke mer.
B
Q: ble det noe baking på deg? Eller er denne dagen bare lik de andre?
Dagen startet med at jeg kom meg opp og avgårde, i tide til buss og behandling. Fikk ikke tatt opp tema. Men det er vel like greit. Orker ikke å ta med meg gårsdagen videre inn i uken. Den fikk i går, og bort med den.
*
Men det er som sagt letter sagt enn gjort. For her sitter jeg med tårer på kinnene og ikke har det så bra.
*
Jeg fikk handlet inn noe mat til uken og vært innom posten. Enda en pakke fra Black Friday. Så kom jeg meg hjem.
Vel hjemme så jeg på julekalendere, innimellom har jeg gjort rent på kjøkkenet og ryddet litt på stuen.
*
Jeg stresser litt. For sameiet skal få innstallert varmepumper. Og da må alt være på stell. Når man sliter psykisk er akkurat den delen litt, vanskelig. For man er periodevis i en liten boble der alt bare får leve sitt eget liv. Men jeg skal få det til. Nå er jeg i gang i hvertfall!
Jeg våknet i dag med hodepine. Så jeg tok en 1/2 paralen, som var det jeg fant og lå meg til å sove igjen.
Jeg våknet da mye senere. Fikk i meg noe mat og for av gårde til mamma og dem.
Der bakte vi pepperkaker og kakemenn, med nevøene mine. Da må selvfølgelig julemusikk være på i bakgrunnen og nisselue på.
Pappa var fotograf.
*
Da har vi komt i gang med to sorter ihvertfall.
Og sammen som familie ender vi vel på noe rundt syv forskjellige typer bakst.
*
Der ble mye prat om kalendere, aking, snø og diverse. Det er alltid like kjekt å være sammen med søskenbarn. De har liksom denne magien inni seg enda, som man som voksen enten mister eller ligger på hyllen. Jeg har lagt den bort litt, men så lurer den seg frem ved juletider. Da blir jeg som et gedigent barn.
*
Nå er jeg på vei hjem til meg selv.
B
Q: Har du begynt å bake? Liker du å bake eller overlater du det til noen andre?
