Det blir en del oppdateringer i forbindelse med det å være fosterhjem fremover. Jeg er glad jeg turde å ta steget.
*
I dag har hun bare vært super flink. Hun gjorde endelig nr. 2.
Har lest at det kan ta litt tid før alt do- relatert sittet slik det skal, når en katt blir plassert på ett nytt sted. Så derfor freaket
ikke jeg helt ut da hun ikke gjorde fra seg, det ene eller det andre på første dagen.
Hun hadde spist all tørrforet, i dag, som jeg hadde satt ut til henne i går kveld. Drikke regner jeg med hun gjør i og med hun startet å tisse i kassen på andre dagen.
Ellers legger hun seg ikke så mye oppi dokassen da jeg er innom å ser til henne.
*
Jeg på den annen side har ryddet og gjort rent på kjøkkenet. Samt sett på “Emily in Paris”. Begynte å se på seson to i går og tre i dag.
Vet ikke om jeg syns den er spesielt god. Men det er en god distraksjon.
I morgen begynner en ny uke, og mye å gjøre. Velger å ikke tenke så mye på det. For da kan jeg faktisk freake ut.
Pus har vært flink i dag. Hun hadde endelig gjort nr. 1 i kassen sin, da jeg sto opp.
Utforsket hadde hun også, noe klær lå på golvet, hun hadde klort på toalettpapir rullen. Og lå midt på golvet.
Jeg er ofte innom henne i løpet av dagen, da har jeg fått lov å klappe henne. Hun ligger ikke lenger limt til golvet, men strekker på seg litt og nyter å få kos. Hun har fått i seg tørrfor også.
Og spiser godteri som jeg har lagt ut til henne.
*
Tok bort transport buret, og lar henne være i fred ellers. Har sett henne få i seg væske.
Så da er det bare å gi henne tid.
*
For så lenge hun får i seg næring og går på do, så kan jeg ikke kreve så mye annet.
Jeg hadde vondt i hodet. Og jeg måtte ta smertestillende. To stk, for den første jeg tok hjalp ikke.
Da hjalp det litt, så jeg sovnet. Men bb glemmer av og til at jeg ligger ved siden av, og pratet høyt. Så da våknet jo jeg og fikk ikke sove før det kanskje var en og en halv time til alarmen min gikk.
Da var jeg trøtt da. Vær glad du ikke traff på meg i dag morges, for da hadde jeg nok glefset til deg.
Nei. Jeg er ikke ett morgen mennesket og iallefall ikke om jeg ikke har sovet noe særlig.
Uggh.
*
Jeg tok så bussen til dyrenes hus, vi var i utgangspunktet tre stk i dag. Men så var hun ene dårlig, så hun dro.
Jeg tok “stillerommet”, loftet med “ungdommene”, “kontoret” og buret ved inngangen.
Så gjorde jeg i stand til pus som jeg skulle få med meg hjem! Eeeep! Var så spent!
*
Fikk hjelp til å få henne i transportbur.
Så måtte jeg raskt innom mottaket med en katt som hadde vært til andre vaksine hos dyrlegen.
*
Pappa kom å hentet meg etter vakten, derfra dro vi til Coop obs bl.a. og så dro vi til leiligheten min.
*
Dagen har gått greit den. Akkurat nå er pus på badet mitt. Hun freste litt da hun først var komt her. Men har fått i seg mat og vann.
Har vært bortom å sett til henne innimellom, da fikk jeg lov å gi henne litt kos.
*
Ellers er jeg trøtt kjenner jeg. Blir nok ikke så sen i seng i dag. Om ikke jeg sovner her jeg sitter.
Jeg klarte å sove i natt. Det er noe med det å ha dem man er glad i ved sin side. I tillegg til at jeg faktisk utførte noe utenfor de fire veggene jeg bor i. Som jeg gjorde i går.
Så var det å stå opp, få i seg noe mat og komme seg etterhvert ut på banen.
Det er en onsdags-greie, men jeg valgte å ta det i dag. Det er bra å få beveget seg litt, kjenne at man klarer noe. Det er også bra for tankekjør og negativitet. Eller irritasjon.
I dag ble det brukt mot negativitet. Det er ikke alle som syns planene mine er like gode som jeg. Men istedet for å støtte, pøser man på med belastning og fyller sekken min med det jeg klarer å takle, med vekt.
Hadde jeg forventet noe annet? Ikke egentlig.
Da det var gjort, bar det hjem og rett i dusjen.
Så laget jeg meg middag. Potetmos og kjøttkaker.
*
Kjenner jeg er tung i hodet. Det er faktisk lenge siden sist. Så det var vel på tide.
Jeg fikk luftet tankene mine og fortalt hvilke planer jeg har videre. Vi hadde visst tenkt i samme baner for behandler kom med ulike forslag til hva som kan være aktuelt.
Samtidig som jeg bare blir mer og mer klar over hva jeg klarer og hvor langt jeg er kommet.
Behandler sa selv at hen tror det vil gå bra med meg.
*
Jeg vil kanskje aldri bli helt kvitt angsten min, men jeg vet hvordan jeg skal takle den.
Ihvertfall ved enkelte tilfeller.
Det at jeg velger å sitte for meg selv ved venterommet før vi er i gruppen, eller på en annen plass, er ikke lenger fordi det er det eneste valget føler jeg har. Og jeg ikke klarer å være rundt andre. Men nå er det fordi jeg selv velger det og ønsker litt ro, rett før man skal inn i ilden.
Det at jeg ikke var på dugnad sist dem hadde det i sameiet, var fordi jeg ikke orket, og ikke fordi jeg ikke viste hva jeg gikk til og var engstelig.
Jeg tvang meg selv gangen før og erfarte at det gikk greit.
Det at jeg ikke får det svaret eller den støtten jeg trenger, betyr ikke nødvendigvis at personen jeg prater med ikke bryr seg. Men jeg har nok ikke forklart meg godt nok, så da forsøker jeg igjen og sørger for at jeg blir forstått.
Av og til kan uro komme i situasjoner der jeg ikke helt føler jeg har kontroll, men ofte hjelper det å prate med noen, felle noen tårer eller gå ut å ta seg en løpetur.
Eller en gå tur for den saks skyld.
Jeg har innsett at ting tar tid, ihvertfall for min del. Går det ikke første gang jeg forsøker, så er det bare å prøve igjen.
For fire år siden hadde jeg ønsket om å arbeide hos Dyrebeskyttelsen, nå har jeg gjort det i ett og ett halvt år. Tiden da var ikke rett tidspunkt. Nå er det det.
Før jeg begynte der, altså ca. to år siden, ville jeg gjerne være fosterhjem. Og jeg kan i dag meddele at jeg skal bli foster mor for en pus på fredag!
Det gikk endelig, rette katten dukket opp. Jeg gav meg ikke, jeg nevnte ett par for en på jobb, om dem var kandidater. Og det var hun ene.
Det grugleder jeg meg til. Så det var en del av grunnen til at jeg var blitt litt “over overbelastet” tidligere i uken.
For selv om jeg var sliten etter gruppe, så bestemte jeg meg for å spørre igjen. Og enda en annen sak.
Dagen i går tok alt av meg. I tillegg gikk jeg langt ut av komfortsonen min. Jeg skrev ikke noe om det i går, men det er litt sånn at jeg må lande litt før jeg klarer det.
I tillegg har jeg i dag delt ett av innleggene mine i en gruppe, som er privat, men det er likevel stort av meg da jeg ikke har turt å skrive noe der, siden jeg ble innmeldt.
Så er du en av dem jeg har delt det forrige innlegget mitt med, så velkommen til min blogg, hvor jeg skriver om min hverdag og det som opptar meg.
Nå sitter jeg egentlig med en slags uro over hvordan jeg vil bli oppfattet, for det er noe som jeg tenker over. Og gruer meg til, ofte.
*
Annet enn å sove, har jeg fått i meg mat, ryddet bort noe tøy og skal forsøke å lese litt.
I morgen venter en ny dag og da må jeg ut.
Håper du/dere har klart å gjøre noe i dag, og om ikke så får vi en ny sjanse i morgen.
I dag har jeg vært i gruppe. Tror ikke jeg egentlig har fortalt hva det går ut på. Det er en MBT gruppe, eller mentalisering basert gruppe terapi.
Dette er noe jeg fikk tilbud om i 2017.
Men da var jeg i jobb på en gård. Og tenkte det ble for mye for meg å skulle dra til tre ulike plasser på en uke. Så det fikk jeg ett års betenkningstid på. For ellers var det INGENTING dps kunne tilby meg.
Jeg hadde alt vært både innlagt, gått i enklere former for gruppe, intens behandling for Ocd, og fått en hoveddiagnose, så da så de ingen annen vei enn å gi slipp på meg.
*
Da ett år var gått. Og jeg kjente jeg hadde mer kontroll over min egen situasjon. Tok jeg fatt på det som til nå snart er litt over fire år med MBT.
Den første tiden var det en del “undervisning” i hva det er og hvordan man tar det i bruk. Samt oppfølging av en psykolog.
Så fikk jeg komme inn i den offisielle gruppen, som det har vært en del utskiftninger i. Både av terapeutene som det er alltid er to stk av. Og dem som er der for behandling.
Det starter alltid med en gjennomgang av epikriser når man er ny. Dette for å forstå hva den enkelte sliter med.
Til vanlig tar man gjerne en runde for å se om det er noen som har noe dem vil dele, derfra har man tilsammen en og en halv time til å prate om eventuelle tema.
Tidligere behandlere husker jeg bare spurte rett ut også tok dem som hadde noe å prate om ordet.
Så avrunder man og går hvert til sitt.
*
En av reglene som er underforstått, en selvfølge, er at man har taushetsplikt og ikke skal være “venner” med hverandre.
Dette fordi alle skal ha samme grunnlag for å hjelpe.
Om det er “fare” for at noen du kjenner fra før skal begynne i gruppen, er dette noe som finnes ut av. Da må dem/ de det gjelder begynne ved en senere anledning.
*
Det fine med en slik gruppe er at ALLE har noe dem sliter med. Ofte har man handlingsmønster som har blitt uvaner. Noe som har gjort at man har utviklet problemer. En historie.
Mange ganger kan man få hjelp til å se flere sider av en sak. Enkelte ganger kan man selv være med på å hjelpe en annen å se ting ulikt.
Noen ganger kan man være i samme situasjon, men på den andre siden.
Er man kvinne i ett par forhold og ikke når frem til mannen sin med noe, kan det være en mann i gruppen som kanskje opplever at konen sitter i denne deltageren sin posisjon.
Er man datter og føler man ikke blir forstått av sine foreldre, kan det sitte en annen deltaker som sitter i foreldre rollen og ikke forstår sin datter.
Så deg blir mye bearbeiding av hendelser. Tanker og innspill. Oppbygging av hverandre og nedbryting. Man kan bli stilt vanskelige spørsmål, som gjør at man tvinges til å tenke annerledes og utfordre seg selv.
Det er mye følelser, noen takler å være sårbar andre synes ikke det er greit. Og vil ikke utforske. Men kanskje det er nettopp det dem trenger hjelp til.
Det er mye omsorg og latter i en slik gruppe også. Man får muligheten til å forstå seg selv og andre mye bedre.
Alt i alt er en slik gruppe veldig god å ha.
Men man må være innstilt på å arbeide.
Gi av seg selv. Og tåle litt trøkk.
Det er vel verdt det. Syns nå jeg.
B
Nb! Om du har spørsmål, så er det bare å stille. Jeg skal svare så godt jeg kan.
I går våknet jeg tidlig, men sovnet igjen. Da jeg hadde en litt urolig natt. Jeg leste videre i boken jeg holder på med og fikk i meg middag.
Det ble ikke så mye igjen å velge mellom etter stortsett alt ble tømt fra kjøleskapet på fredag.
Det ble vårruller med sursøt saus.
Er alle vårruller spicy? Er ikke vant med å spise så mye av det, men hver gang jeg har spist det, har det vært like sterkt.
På kvelden så vi to filmer med bb. Den første var “Big eyes” og den andre var “Inception”.
*
Det ble en sen kveld.
Kan ikke gjentas i dag hvertfall, for i morgen bærer det tilbake til gruppen. Og da begynner nedtellingen, for min del.
Det er litt skummelt, det må jeg bare si.
Men jeg må jo klare det, æææææ, det var litt ekkelt å tenke på.
*
Jeg har kommet langt, og tatt mange små skritt, i mitt tempo. Det har vært en VELDIG tung reise, men også vel VERDT det.
Nå må jeg bare ta i bruk det jeg har lært. Om meg selv og andre. Huske å ikke bli lei om ting ikke går helt som jeg trodde, og fortsette. Bare fordi noe gikk rett vest en gang, betyr det ikke at en av de andre gangene ikke vil fungere. Det har jeg jo erfart.
Mer no en tidligere.
B
Fortsatt fin helg dere, håper uken deres blir fin og at dere blir oppmuntret og tatt vare på slik dere fortjener. Ikke latt dere bli tråkket på, du er super akkurat som du er!
Jeg hadde lagt planer med mamma. Hun kom innom og vi spiste middag i lag. Laks, poteter og hvitsaus. Det var ikke jeg som kokke-lerte, det var sånn varme opp i mikroen opplegg. Selv om jeg kan lage akkurat dette selv.
Jeg tok samtidig å vasket tøy.
*
Så tok vi ting ned til boden og ting ut i bosset.
Mamma sagde til en ny hylle til skapet på badet mitt, så nå har jeg mer plass og orden på vaske- sakene mine.
*
Så spiste hun kveldsmat og jeg holdt henne selskap. Jeg var ikke særlig sulten.
*
Deretter gjorde vi rent i kjøleskapet mitt. Og det var det jammen meg på tide gitt. Mye var ikke brukbart og ble kastet.
Så nå har jeg rent kjøleskap! Jeg visste det burde gjøres, men som mye annet er det lett å bare utsette.
*
Da mamma ble hentet av broren min, var jeg bortom å kastet det som ikke var brukbart, borte ved konteinerne. Jeg satte på plass hyllene og delene i kjøleskapet og gjorde rent noen plastbokser som var blitt brukt til “utgått” mat.
*
Så var det å vente til bb kom hjem fra jobb. Han hadde vært utenfor hovedstaden i dag. Og skulle bortom til en av fotball-kameratene sine for å hilse på ham. Men han ringte meg da han var komt hjem fra jobb og før han gikk ut igjen.
Det var fint, men også litt krevende. Vi er kun to på formiddagen. Når man helst skal være fire.
Hun som jeg var med, er kjempe flink. Det var visst ikke veldig mye å ha på mottaket, så da hjalp hun meg på hovedhuset. Det er jeg evig takknemlig for.
Når det er mye å gjøre er det ikke mye tid til kos og sosialisering. Tidligere da vi var tre, kunne man ta litt pause mellom øktene og sitte seg ute litt og prate med pusene. Og gi dem noe godt, som våtfor eller godteri.
Nå blir det om å bli ferdig før neste vakt kommer, og jeg tar meg bitte litt tid til å gi kattene oppmerksomhet.
Noen er det derimot umulig å unngå, for de gjør seg bemerket og gnir seg mot bena dine, eller de benytter seg av at man bøyer seg ned for å tømme do-kassene og gnir hodet sitt mot nakken eller vil ha en armkrok. Det er bare søtt syns nå jeg.
*
Etter vakten min, for jeg bort på MCen. Så hentet jeg noen ting på posten. Og utførte helge-handelen.
*
Vel hjemme igjen sovnet jeg på sofaen og la meg når bb kom hjem fra jobb.
