Jeg har aldri sett på meg selv som en som bryr seg sånn veldig om hva andre måtte tenke og mene om meg.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

*

Men jeg kan derfor ha levd på en løgn.

For jo jeg har alltid villet at mamma skal være stolt av meg.

Eller at det jeg gjør/har gjort, er godt nok i hennes øyne.

Jeg har på den annen side ikke følt det samme behovet overfor pappa.

Han er stolt. Har jeg iallefall kjent på.

*

Mammas målemetode har vært mye vanskeligere å rekke opp til.

Kanskje fordi hun alltid har hatt så høye krav til seg selv.

*

Jeg har dermed målt meg selv med henne måle-bånd.

Og selv om jeg har forklart henne at mitt beste ikke kan måles med hennes, eller at der hun klarer seg alene, så trenger jeg litt mer oppmuntring, så er det noe jeg har funnet ut av de siste årene.

*

Det jeg har holdt på med, ikke bare overfor mamma, men også andre, er som å måle hvor flink en fisk er til å fly, i forhold til en fugl.

En fisk vil aldri kunne fly (med mindre det er en flygefisk), det blir som å poengtere noe fisken ikke kan klare.

Istedet for å legge merke til hvor flink den er til å svømme, eller finne seg mat, eller finne ly, gjemme seg for større fisk osv.

*

Jeg må dermed se på det jeg er god i og hva jeg ønsker for mitt liv.

For det er mitt liv, ingen andres.

*

Det er jeg som bør være fornøyd, ikke naboen.

Ikke en forbipasserende.

Ikke fru Larsen i kassen på Rema.

Ikke herr Olavsen i posten eller den kjipe bussjåføren herr alltid travel.

Jeg.

B

Målet mitt for siste “arbeidsdag” var å få handlet inn til helgen.

*

Jeg innser mer og mer at det er noe jeg sliter med.

Jeg klarer ikke å komme meg ut til en god tid.

Enten det er for å handle eller trene.

*

Noe gjør at jeg utsetter det, så lenge det går.

Det plager meg litt, for jeg kunne ha fått gjort så mye mer om jeg bare fikk rumpen i gir.

Men nei, jeg bruker all min kapasitet til å bli hjemme, og så går jeg ut når muligheten nesten er borte.

Det må være noe som kan gjøres, for å bedre det mentalt for meg selv.

Jeg kjenner ikke på uro, men det er som om jeg tenker at dette har jeg hele dagen på. Også blir det til at jeg tar ett skippertak.

*

Er det andre som har det slik?

Hva skyldes dette?

B

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Denne fjerde dagen i uken ble en zombie dag. Det er lenge siden jeg har hatt en slik en.

*

Jeg sto opp rundt fem og så til kattene, spiste lunsj og sovnet på sofaen.

Våknet igjen nærmere tolv, og da hadde jeg ikke gjort en verdens ting.

Hallo sier du kanskje, Hallo sier jeg også.

*

Jeg fant ut at det ikke var noe å uroe seg for.

Forrige søndag gikk jeg tur, mandag trente jeg, tirsdag ble igjen en kortere tur og så trening på onsdag. Så etter fire relativt aktive dager så måtte jo kroppen bare si fra.

*

Jeg trodde ikke jeg kom til å få sove på natten, men jaggu tok jeg feil. Jeg sovnet jeg, men sto opp tidlig neste dag.

Ikke feil det!

B

I dag var det tid for å komme seg ut på banen igjen.

*

Etter litt etterlengtet dødtid på sofaen, fikk jeg på meg joggesko og for ut. Det ble en fin økt ute i mildt vær.

Det er ingenting verre enn å løpe i steike sol eller styrtende regn. Så dette passet meg bra.

Samtidig fikk jeg litt svak vind i ryggen ett par steder og fikk dermed en hjelpende hånd, og litt frisk bris kjentes godt ut, når jeg begynte å bli varm.

*

Da jeg var ferdig, gikk jeg ut med søppelet og varmet opp rester fra i går til middag.

*

Men det jeg egentlig har mest lyst å snakke om, er det faktum at foster-pusene mine ser ut til å finne seg mer og mer til rette.

Og det synes jeg er så koselig.

Det gir meg den tilbakemeldingen jeg så sårt har trengt. For som førstegangs fosterhjem, så er man jo usikker på om man vil klare det. Spesielt om man ikke har hatt katt før.

*

Den første tiden er det ikke så mye å gjøre annet enn å sørge for en trygg og rolig plass. Se til at den/de får i seg mat og vann og at dem får gjort fra seg.

Altså at de primære behovene blir dekket.

Jeg husker det var så stas å høre at pusene gravde i do-kassen, for da visste jeg at dem fikk i seg næring. Og at dem turde å lage litt støy.

*

Så var neste steg å få komme bort å klappe på dem uten å bli frest til eller slått på med poten.

*

Så er det å gi dem mer og mer plass å utforske, om dem vil eller tørr det. Det er viktig å passe på at dem ikke gjemmer seg for mye og at dem får beveget på seg.

Dette gjorde pusene mine litt etter litt, det ble litt observering og rett inn på badet igjen. Hvor var deres safe sone/ startsted.

På litt ulike tidspunkt selvsagt, da den første katten kom til meg i januar og den andre i mars.

*

Så fant dem ut at stolene under spisebordet mitt var en grei plass å være. Der hadde de full oversikt.

Så var det ikke så gale på lenestolen like ved, så på sofaen min i løpet av natten.

Så å leke på natten, hørte baller med innhold i fyke av gårde fra soverommet mitt.

For der får dem ikke gå inn. Selv om herr pus var veldig på å mjaue den første tiden, når jeg la meg til å sove.

*

Nå kan jeg være på stuen, spise eller sitte på telefonen og dem enten følge med eller holde på med sitt.

Det fineste er nok kosen på morgenen, da sitter iallefall en av dem og venter på meg.

B

To for to. Tirsdag no.

*

Det var blitt rimelig tomt i kjøleskapet mitt, og dermed lite å velge mellom når det komme til hva jeg kunne tilberede til middag.

Så etter noe som virket en evighet på dataen min, med overføring av bilder fra telefon, fikk jeg kledd meg og startet spaserturen min.

Tanken var å komme seg ut til en “kai” i området, men da det var blitt noe sent, ble det en tur ut til nærmeste dagligvarebutikk.

Der fikk jeg kjøpt inn brød, egg, melk, youghurt, en kake og noe jeg kunne ha til middag.

*

Tenkte å ta bussen tilbake, kjøpte meg derfor også en is og satt meg utenfor butikken på en benk.

Da isen var spist opp, var det ennå en halvtime til bussen kom, da begynte jeg heller å gå hjem.

*

Vel hjemme ca 6km etterpå, var jeg sliten. Laget meg derfor middag med en gang.

Og endte med å sovne på sofaen, imens jeg ventet på at bb skulle komme hjem fra jobb.

Hvordan ble din start på uken?

B

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Noen ganger kan jeg være det.

*

Om noen sier at jeg skal møte opp en plass, jeg gjør det og dem dukker opp på et helt annet sted og ringer for å spørre hvor jeg er eller om jeg kan komme dit.

*

Om noen sier at dem skal plukke meg opp på ett bestemt klokkeslett, og jeg som liker å sove gjør det jeg kan for å stå opp innenfor rimelighetens grenser og skyssen dukker opp en time etter det som var planlagt.

*

Når jeg bare har lyst å gå å gjøre det jeg skal, men for å være sosial tar med meg noen, og alt tar evigheter.

*

Når jeg er klar for å gjøre noe, men noen bare må gjøre hundre-ogfemti ting først.

*

Når jeg virkelig må få gjort noe, men kommer på alt jeg kunne ha gjort istedet.

*

Når noen sier, vi kan henge sammen om en stund, men når er en stund? Vær presis. Da kan jeg se hva jeg får tid til i mellomtiden.

*

Når jeg kjenner jeg gjør så mye, men ikke ser endringer.

*

B

Denne uken har jeg vært inni en stor svær eksamens tåke.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

*

Nå er jeg endelig kommet ut i solen og

det kjentes godt.

Helgen står for tur, vakten hos Dyrebeskyttelsen er tatt og jeg kjenner jeg kan senke skuldrene litt.

For som det engstelige mennesket jeg er, kan jeg ikke senke dem helt.

*

Håper verden der ute har det bra også, eller at det går mot bedrings vei.

God helg dere!

B