Enten det er en tur til butikken, når jeg må det eller en tur i nærområdet.
*
Det er utrolig at jeg etter omtrent tre år boende i leiligheten min, enda ikke er ferdig med å oppdage eller undersøke området.
*
Til nå har jeg funnet ut av disse plassene:
1) Jeg har en tur langs hovedveien jeg kan gå, da ender jeg opp ved to dagligvarebutikker.
2) Om jeg tar en sving ved bussholdeplassen før butikkene så ender jeg opp ved ett vann med stupebrett og bord ved ett gress.
3) Om jeg går ett stykke mot hovedveien, og svinger inn til venstre, ender jeg opp ved en travpark og masse hester.
4) Om jeg tar til høyre ved denne parken ender jeg opp ved en campingplass.
5) Om jeg går rett frem fra leiligheten min og til venstre, havner jeg på en litt gjemt vei som tar meg forbi huset til en med blogger, som videre tar meg til en kai hvor det ofte går en ferge.
6) Om jeg går mot hovedveien og til travparken, men heller har til venstre ved stallene så går det en vei som tar meg til fremsiden av leiligheten.
I går gikk jeg på tur nr. fire.
Så var det å varme en grandis i ovnen og fortsette å lese i veldig god bok.
Dem kom på dyrenes hus da dem var tre og et halv år.
Sammen med fire andre småtroll.
Altså totalt seks katter var dem, en liten koloni fra Voss.
*
Jeg hadde lenge før jeg startet å jobbe hos Dyrebeskyttelsen lyst til å være fosterhjem.
*
Men det viste seg å bli vanskeligere enn antatt, den gang i en annen avdeling i Bergen.
*
Da jeg startet på Tertnes, gjorde jeg det fordi jeg tenkte at å hjelpe flere puser var bedre enn bare å ha en pus hos meg.
*
Året var 2021 da jeg startet på vakt der.
Sirka et og ett halvt år etter, altså januar 2023 kom jeg igjen på tanken om å være fosterhjem.
*
Det var mange katter jeg vurderte å ha med meg hjem, men så er det slik at man ikke kan ta med seg hvem som helst.
*
Som oftest er dem som er reddest.
Og som trenger hjelp med sosialisering.
*
Det viste seg at det var en katt på huset ved navn Gausdal, som det hastet litt å få i fosterhjem.
*
Jeg hadde aldri sett Gausdal før på huset, og ante virkelig ikke hvilken situasjon den befant seg i.
*
Uten noe særlig erfaring tok jeg med meg Gausdal hjem etter en vakt på huset.
*
Den minste i flokken, en tøff liten jente med ett lite kutt i det ene øret.
*
Vesle jenta bodde på badet mitt den første tiden.
Hun var rask ut av transportburet sitt og freste veldig i begynnelsen.
Jeg fant straks ut at hun var veldig glad i kos.
*
Jeg måtte stadig se til henne for det var nesten som om at jeg ikke hadde noen katt hos meg for hun var veldig rolig.
Og lagde ingen verdens lyd.
*
Jeg ble utrolig glad da jeg hørte henne gjøre fremskritt, som å grave i boksen sin og tørre å gå på do.
*
En dag sovnet jeg på golvet ved siden av henne.
Og jeg tror hun forstod at jeg bare ville hennes beste.
*
Etter mange dager på badet, turde hun å gå ut på stuen.
Og fant seg en trygg plass på en av stolene ved spisebordet mitt.
Der kunne hun ligge, i skjul bak duken og ha full oversikt.
*
På dyrenes hus, traff jeg flere ganger på pusen Nausdal. En gutt med mye sjarm. Som var veldig flink å passe på søsknene sine.
*
Jeg spurte om jeg fikk tatt ham med meg hjem, etter han hadde vært på isolat, da det kanskje ville bli lettere for Gausdal å bli tryggere med en annen hun kjente godt til.
*
Det fikk jeg, Naustdal bodde også ett par dager på badet mitt.
Naustdal var en liten frese pus som slo så inn i granskauen hardt med poten om du kom for nær.
*
Gausdal var veldig flink til å gå bort til døren til badet for å hilse på, men måtte gå like skuffet hver gang da herr Naustdal ikke ville ha noe med henne å gjøre.
*
En dag turde Naustdal å komme seg ut på stuen, og Gausdal viste ham straks hvor det var lurt å gjemme seg.
*
Nemlig på stolene.
*
En natt lot jeg dem bare være begge to på stuen.
*
Og da jeg sto opp, satt begge to på sofaen og så lure ut.
*
Etter den dagen har dem bare blitt mer og mer glad i hverandre.
*
Dem oppfører seg som ett gammelt ektepar.
Hun er fruen i huset og han herren.
*
Dem steller hverandre, og sover i lag.
Hun gir ham massasje og han maler.
*
Gausdal ble til Gauda og Naustdal ble til Cheddar.
*
Tanken var at jeg bare skulle være fosterhjem, men en måned etter at Gauda kom til meg hadde jeg blitt for glad i henne til å ville gi henne bort. Om Gauda ble hos meg måtte jeg også beholde Cheddar.
*
Hallo jeg kunne jo ikke skille dem.
*
Så da Dyrebeskyttelsen begynte å spørre om hvordan det gikk med dem.
Og om info til annonsering.
Måtte jeg få baken i gir og tenke meg godt om jeg skulle adopterte dem.
*
Ville jeg klare det?
Ville dem få det fint hos meg?
Var jeg sikker?
*
Etter mye tenking, og det faktum at jeg så hvor mye dem trivdes hos meg.
Måtte jeg nesten bare lytte til hjertet mitt, som sa at jeg ville angre om jeg ikke adopterte dem.
*
På mange måter valgte dem meg.
Og i den senere tid, så har det vist seg at det var det riktige valget.
I dag var det passe digg ute, blir bare glad av det.
*
Solen varmer ansiktet og man kan gå i lettere tøy.
Og den svake vinden hjelper mot heten.
*
Jeg tok meg en tur på butikken.
Måtte handle inn toalettpapir, hihi.
Også noe til nevøene mine som har bursdag i dag.
Dagen feires senere en gang.
*
Formiddagen gikk til å forsette å se på “ghosts”.
Den serien anbefales, skikkelig koselig, også tar den opp aktuelle tema.
*
I morgen blir en travel dag.
*
Jeg har tidlig vakt på Dyrebeskyttelsen, så må jeg få byttet klær der, så jeg ser noenlunde presentabel ut, før jeg enten tar bussen og treffer mamma, eller blir hentet av pappa til neste lokasjon.
*
Planene er ikke helt klare enda.
*
Om det blir slik jeg håper, å bli hentet, for aner ikke hvor ofte bussen går på nasjonaldagen, får jeg feiret sammen med mamma, pappa og min storesøsters familie.
*
Før jeg kommer meg opp og ut, tidlig, er det noe jeg må få gjort.
Ting ser ikke ut til å ha gått slik han planla, ikke at jeg vet så veldig mye.
Men jeg har min magefølelse, (som jeg må bli flinkere til å lytte til), som ut fra det jeg vet, tilsier det jeg tror.
Om det gir noe mening.
*
Ja, jeg har måttet ufrivillig starte på null, og selv om det har vært et mareritt uten like.
*
Så vet jeg nå hvem som er der for meg.
Og så corny det enn måtte høres ut så er det familien min og dem få jeg slipper til.
*
Jeg tror det tyngste nå er over.
*
Og jeg er så glad for at jeg i år ikke har noe jeg må forberede meg til.
*
I fjor da han fremdeles var en del av livet mitt, tok jeg og fullførte det siste emnet jeg trengte for å få bachelor graden min i pedagogikk.
*
Dermed var disse dagene fylt med følelser av å grue seg, utolmodigheten av å sitte i ro to fulle dager med hjemmeeksamen og så venting på å få svar om jeg bestod eller ikke.
*
I år kan jeg nyte solen og varmen for fult.
*
Han derimot ser det litt tyngre ut for.
Han står alene, og det har han seg selv å takke for.
For med ett nytt slag mot selvtilliten og en vinter og kalde dager kommende hans vei, så ser det mørkt ut.
