Nemo.

 

 

Det ble ett veldig fint show i går.

*

Selv om jeg synes noe manglet, det virket som om målet til Sverige var å komme seg gjennom sangene fortest mulig.

*

Jeg satt med hjertet i halsen da Israel skulle fremføre, kom hun til å bli 🔫 på livesendt tv?

Ja tankene gikk faktisk i den retningen.

*

Heldigvis skjedde ikke det.

*

Det eneste jeg skulle vært foruten var han som latet som om han gikk rundt naken.

*

Men jeg likte godt sangene.

*

Alt var nytt for meg, jeg så nemlig ikke første semifinale og hviste ikke hvem som representerte Norge.

*

Og jeg må si, jeg var litt skuffa over innslaget.

Konseptet var kult, men en sang på norsk og som ikke kunne synges til.

Meh, ikke noe for meg.

*

Av de totalt 25 sangene som jeg før første gang hørte i går så er nok disse mine topp ni, i tilfeldig rekkefølge:

 

Mon amour – Slimane (Frankrike)

The kode -Nemo (Sveits)

Jako – Ladaniva (Armenia)

Dizzy – Olly Alexander (Stor Britannia)

Zorra – Nebulossa (Spania)

Hurricane –  Eden Golan (Israel)

Fighter – Tali (Luxemburg)

Always on the run – ISAAC (Tyskland)

Unforgettable – Marcus og Martinus (Sverige)

 

 

B

 

Q: Hvilken var din favoritt? Eller var du en av dem som valgte å boikotte hele greien?

 

 

 

 

 

Esc.

 

 

 

Det ble litt handling i matbutikken også i går,

før jeg endte hjemme i min egen leilighet.

*

Var mega sliten, men sovnet ikke før tolv på kvelden og da på sofaen.

*

Dette resulterte i at jeg var oppe allerede klokken ni i dag tidlig, og det er jo bare positivt det.

Hodet mitt har brygget på en hodepine siden i går kveld.

Og da er det migrene, det gjør vondt rundt det ene øyet og hodet er tungt.

*

Har ikke gjort så mye i dag annet enn å få i meg frokost, sett til pusene og fiklet litt med den luftegården ute på balkongen.

*

Jeg vet ikke hva jeg har gjort feil, men alle sidene er ikke helt sikre.

Skulle gjerne ha latt Cheddar teste det ut litt, nå i finværet.

For tørr han så tørr Gauda det ganske snart også.

*

Forresten er det noen som bruker threads? Jeg lagde meg en konto da appen ble tilgjengelig her i Norge.

*

Det likner veldig på twitter/X.

*

Mange ser ut til å bruke det som Tinder.

Det er litt kleint.

*

Men dem får nå holde på som dem vil.

*

Jeg har brukt appen til å få opp antallet følgere på Instagram.

*

Ikke så mye som skjer her nå merker jeg, men i et år fins det mange slike dager, og i dag er en slik dag.

*

I kveld skal jeg forsøke å få med meg Esc.

 

 

B

 

 

 

Ups and downs.

 

 

Nå sitter jeg på bussholdeplassen i Salhus igjen.

*

Denne gangen gikk det mye bedre. Det ble shopping på min lille butikk.

*

Dagen startet rolig og jeg kom meg på dyrenes hus.

Fikk meg en gledelig overraskelse når jeg var på vei ditt, en annen kollega hadde kommet før meg og tatt hele mottaket.

*

Da kan du forstå at jeg blei glad. Takk gode Gud 🙏🏻.

Jeg pleier ikke freake ut med mindre jeg kjenner meg overveldet, og det klarte jeg å IKKE gjøre i går kveld, så jeg fikk sovet.

*

Innerst inne vet jeg at jeg har noen som passer på meg, men jeg glemmer det i øyeblikket noe uforventet skjer.

Som jeg tror mange også gjør.

*

Da vakten var ferdig, var jeg full på livet.

*

Smilte nesten fra øre til øre, men da var det en som syntes jeg burde lande litt, for da jeg skulle hjelpe en dame opp på bussen med barnevogn,

mistet jeg balansen, og kreftene i beina helt.

*

Mistet ikke taket på vognen, men jeg ble jo seendes helt tullete ut i kne med en vogn nesten på fanget.

*

Damen spurte om det gikk bra, jeg sa det gikk fint og gikk fort å satte meg bak i bussen. Mest for å gjemme meg fra omverdenen.

*

Det har skjedd en gang før. Jeg bruker opp kreftene rett og slett, på jobb og så, går det ikke å bære noe.

*

Jeg kom meg på neste buss, vel fremme på terminalen og så til Salhus.

 

B

 

 

 

 

 

Blanke øyne.

 

 

 

Det er blitt kveld her jeg sitter.

*

Det har vært en fin dag.

*

Jeg holdt på å begynne å grine, da jeg hadde tenkt meg en tur i butikken i sted og innså at alt var stengt.

I tillegg hadde jeg kommet meg bort til Salhus, hvor bussen kommer hver evighet og det regnet.

*

Men det var ikke bare derfor øynene mine ble blanke og tårene presset på.

Jeg fikk en melding av en jeg har vakt med i morgen at hun ikke kunne komme.

*

Det har vært lite bemanning på huset, i det siste, jeg har sikkert nevnt det nå ett par ganger.

Helst skal vi være fire, men vi er fast tre.

I det siste har vi vært to stk og nå blir jeg alene.

*

Og at på til på bursdagen min får jeg vite det.

*

Kvelden ble heldigvis bedre da jeg kom meg bort til mamma og dem.

*

Der ble det prat, kake og presanger.

*

Jeg klarte å senke skuldrene litt.

Og fikk skyss hjem igjen til pusene mine.

*

Nå skal jeg ikke ta sorgen helt på forskudd, forsøke å sove også krysse fingre og tær for at alt går fint i morgen.

Natta.

 

B

 

 

 

 

Hurra for meg.

 

 

Da er jeg ett år eldre.

*

Og nei ikke spør meg hvor gammel jeg er blitt.

Jeg føler meg ikke den alderen.

På ingen måte.

*

På den andre siden er jeg like moden, om ikke mer moden enn den alderen vil tilsi.

Eller hva vet nå jeg.

*

Da jeg var mindre ville jeg nok ansett meg som haugammel.

Og noen ville antatt jeg var gift og hadde min egen lille familie, by now.

*

Jeg har jo egentlig det, da. På min måte.

Også kan dem som mener noe annet, drite seg på leggen og mene noe annet enn annen plass.

*

Oii, Belen, i dag fikk du jammen meg frem stemmen din. Hihi.

*

Uansett, jeg lever.

Og jeg håper du gjør det også.

*

Stor klem fra meg.

 

B

Små blink.

 

 

Så hvem er jeg nå.

*

Uten ham.

*

Jeg er fremdeles meg. Noe mer såret enn tidligere.

Men fremdeles meg.

*

Jeg har mye kjærlighet og omsorg å gi, så er du en av dem jeg drysser det over på så vit at det kommer fra ett godt sted.

*

Heldigvis har jeg en jobb jeg kan gi mye omsorg i også.

Og er det noen som fortjener den omsorgen jeg har i overflod av, så er det de kattene jeg møter på dyrenes hus.

*

Hver kos, hver mating, hver tømming av do-kasse, hver klor jeg får fordi jeg kommer litt for nært og bare vil hjelpe å få bort snott fra snuter eller rense øyne med pads, er dem vel verdt.

*

Dem gir tilbake ved å vise at dem stoler på en, kommer nærmere en for hver dag, plasker i vannskåler i lek , gnir seg mot bena dine, følger etter deg når du er der, legger seg med magen opp og gir seg små blink.

*

Jeg er altså fremdeles meg. Noe mer såret enn tidligere.

 

Men fremdeles meg.

 

B

 

 

 

 

Oppreisning.

 

 

Slik har jeg altså hatt det.

*

Nå i det siste har jeg endelig kjent på glede igjen, jeg kjente ihvertfall på en godhet en dag, det gav meg håp for fremtiden.

Det kan godt hende det skyldes været, solen har vært mye fremme.

Og har resultert i at jeg har tatt litt tak i det å gå turer igjen.

Ikke dem lengste gå på toppen av et fjell turer, men korte turer i nærområdet.

Og for dem som lurte på om jeg klarte å fullføre de seksti kilometerne for MS.

Så klarte jeg søren med det!

*

Jeg var litt lite optimistisk, for jeg hadde vel omtrent halvparten igjen å gå når det var litt over en uke til jeg skulle være i mål.

Om jeg ikke klarer hele opplegget så har jeg ihvertfall forsøkt og nesten er bedre enn langt i fra, var tanken.

*

Men staheten i meg lønnet seg.

*

Nå fremover vil jeg fortsette å gå for min egen mentale helse, og det passer jo bra da mai måned er en måned for å fremheve viktigheten av å ta vare på sin egen mentale helse og se til at dem andre rundt enn også har det bra.

 

B

 

 

Depresjon.

 

 

Så kom ukene med nedstemthet.

*

Jeg har aldri tenkt at jeg kom til å lide av depresjon, og at det kunne være det jeg gikk gjennom, slo meg ikke før jeg så en video på youtube.

*

Jeg var lite optimistisk.

*

Men fikk på den annen side glede av ting, det bare krevde sykt mye av meg å gjøre den minste ting.

*

Jeg fikk i meg mat, men ikke den sunneste maten.

*

Jeg sov dårlig, våknet hele tiden og sov dermed noe ut på dagen.

*

Motivasjonen var noe på bånn og ting samlet seg og ble ett eneste stort rot.

*

Når det kom til hygienen så hang det litt på hengende håret.

*

Jeg gikk ikke akkurat rundt med en grønn sky og fluer flyvende rundt meg, som på tegneserier, men var det slik at jeg ikke skulle ut eller måtte ut, så blir jeg gjerne værende i pysjen.

 

B

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Pause.

 

 

Da angsten roet seg, fikk jeg en liten pause.

*

Denne pausen var nok mer ett resultat av at jeg i en kort periode gikk på sovemedisin.

En mini dose.

*

Noen kan hevde at det hele var i mitt eget hode.

*

Men samma det, denne mini dosen, nesten ingenting dosen, gjorde slik at tankene var lettere å overse.

*

Jeg begynte å fungere igjen, ihvertfall i det små.

*

Pusene mine har hele tiden vært førsteprioritet.

Om jeg kun gjorde en ting om dagen, så var det alltid å se til dem.

*

Jeg fikk i meg mat, for det meste smørbrød/sandwicher.

Og en næringsdrikke i ny og ne, da viljen til å lage meg noe mer innviklet var ikke-eksisterende.

*

Jeg begynte da å rydde rundt meg, for som mange vet slik man har det rundt seg er ofte en refleksjon av hvordan man har det inni seg.

*

Å se at det ble finere rundt meg, gav meg en følelse av kontroll.

*

En følelse jeg sårt trengte midt oppi det hele.

 

 

B

 

 

 

 

 

 

Panikk.

 

 

 

Så kom panikken.

*

Etter å ha holdt ut, det som virket som en smerte som aldri skulle ta slutt.

*

Kom panikken over at livet mitt slik det hadde vært i over tre år brått tok en vending jeg ikke hadde sett for meg.

Det gikk opp for meg.

*

Det er nesten flaut å innrømme at jeg tenkte det gikk mot noe mer fast.

Livet mitt var endelig på stell.

*

Det livet jeg levde var ett liv jeg aldri tenkte jeg skulle få.

Noen som var glad i meg??? Den tanken hadde gått i søppelet for lenge siden.

En jobb jeg likte og en leilighet som var min.

For ikke snakk om pusene mine.

*

Nå ble det revet bort fra meg.

Og det virket som jeg hadde landet på ansiktet og truffet en spiss gjenstand som hektet seg fast i hjertet.

*

Det var da panikk-anfallene kom.

Angsten som gjorde at jeg ikke kom meg opp av sengen engang.

Mat kunne jeg bare glemme å få i meg.

*

Det verste var vel følelsen av å ha null kontroll og at jeg så for meg å latt livet mitt ende i bunnen av ett vann en plass.

*

Selv om jeg helst ønsket at noen skulle se at jeg sleit og at ting gikk i helt feil retning.

*

Jeg brukte det siste grammet av livs-vilje til å ringe mamma en natt.

Og det reddet meg denne gang.

 

B