verdenivaarehjerter

Jeg gjorde akkurat som jeg pleier.

Ingenting var annerledes.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg kjente uroen allerede på dyrenes hus.
Så gikk jeg på senteret for å få i meg noe mat, jeg går litt rundt.

Kroppen skjelver. Hvorfor er jeg sånn nå? Spør jeg meg selv.

Jeg er urolig. Ikke i hodet, men kroppen. Jeg ser på ting på tgr. Folk må jo tro jeg stjeler. At jeg er nervøs. At det er derfor.

Jeg tar meg sammen, dvs. jeg må fokusere på det å betale i kassen, istedet for det kroppen forteller meg.

Jeg fortsetter turen. Handler på Rusta. Der setter jeg meg litt ned på huk. Fordi beina er gele.
Jeg forteller kjæresten at jeg er skjelven. Han spør hvorfor. Aner ikke, sier jeg.

Er det kaldt? Fryser du? Han spør om jeg har spist, få i deg noe søtt. Kanskje jeg har lavt blodsukker. Eller må du på do? Sier han på tull.

Jeg har jo spist. Og nei, jeg må ikke på do.

Etter en stund går det sin vei. Men det er utrolig plagsomt. Det er ikke for vane at jeg opplever dette, men av og til er det som om kroppen bare er full av uro. Jeg blir skjelven på hendene og beina. Enkelte må tro jeg er helt rar. Jeg føler meg ihvertfall rar.

Kanskje er det stress som får sitt utspring, kanskje spenner jeg sånn på musklene til vanlig, at jeg blir helt gele når jeg først slapper av?

B

Ja, jeg innrømmer det. Har stalket enkelte på face og insta. Eller ikke akkurat stalket, det blir vel tittet innom en profil eller to for å se hvordan livet dems går.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hvem har ikke det?

Om du vrikker på hodet og sier nei, da lyver du.

Du har garantert tenkt, hva skjedde egentlig med den og den personen? Enten det er en du så opp til da du var liten, en gammel lærer, eller en du kjente en gang i tiden.

Kan hende det mest populære er den hvor man “googler” en du skal ut med. Jeg driver ikke med sånt.

Jeg tittet innom en profil, for ikke så lenge siden. Og da fant jeg ut en hel del. Fint for dem, tenkte jeg. Ok, tenkte jeg. Oii, tenkte jeg. Den tittingen var fruktbar. Eller blir det rett å si?

Uansett jeg har stalket, du har stalket, vi har alle stalket noen.

B

Da har S.E svart på hendelsen som foregikk på Lustrabadet. I følge henne er det alltid noe rart som folk skal klage på.

Hun gjør greie for at dette IKKE var sponset. Ok, da er ting klare. Får man ikke ting gratis, så vil ikke hun gjøre sitt beste for å fremstille en plass som bra.

Bryte reglene er derfor helt greit.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hun ble invitert og de var på vei ut. Derfor var det helt ok å få i seg mer drikke en det som allere var innabords.

Som “kjendis” er det så ubehagelig å bli tatt bilder av og bli stirret på. Som er tilfellet hvis hun hadde vært der når alle andre, normiser, var der.

Jeg kan ha medfølelse for at hun ønsket fred og ro, men måten hun oppførte seg, er allikevel ikke noe som kan skyves under teppet.

Kjerpings!

B

Ferdig trent. Den følelsen er bare så GOD. Når du er sliten, etter å ha vært fysisk aktiv.

Jeg kjenner ofte på det å være psykisk sliten, så når jeg får være sliten – sliten, da er jeg fornøyd. Det er på en måte, ok å være sliten da.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå skal ikke jeg komme å si at det ikke er ok å være psykisk sliten, for det er det. Men av en eller annen grunn så ser ikke alle slik på det. For det tar faktisk mye energi å slite. Å skulle høre på alt dette som hodet ditt sier. Du er ikke god nok. Du er patetisk. Du er bare dum. Du klarer ingenting. Du gjør ikke noe. Ingen liker deg. Du er stygg.

Eller det å føle at du må gjøre ditt eller datt for å passe inn. Du må drikke. Du må trene. Du må rydde. Du må være sosial. Du må ikke spise så mye. Du må reise. Du må henge med andre. Du må være mer imøtekommende.

Eller det at du ikke ser poenget med noe, at alt virker mørkt og trist. At du ikke orker noe. At alt virker håpløst.

Eller at du kan være glad i det ene øyeblikket og så totalt ute i det neste. Denne ubalansen kan virkelig herje med både hodet og kropp.

At du setter for mange regler for hvordan du bør leve. Alt skal være så restriktivt. Målt og kalkulert. Kan være kvelende.

Å utsette seg selv for ubehag, for å klare å vokse. Å møte sine redsler hver enste dag. Det være seg at disse følelsene er riktige eller at kroppen får deg til å “overreagere” på ulike situasjoner, alt dette er slitsomt. Spesielt om ingen kan se det. Å gå med det alene, kan fort bli ensomt.

Som sagt vet jeg hva det er å slite psykisk. Og er ikke like forståelsesfull mot meg selv, alltid. Psykiske plager kan ofte kjennes som fysiske. Det tar alt av en.

Så ja selv om jeg kjenner i kveld at det er godt å være sliten fysisk. Så kan det å slite psykisk også kjennes som å ha løpt et maraton.

B

Nå vet jeg ikke hvor gammel/ung dere som leser bloggen min er.

Men siden 2000 tallet er/var så inn i bildet, i det siste er det kanskje enkelte som har tatt en titt i arkivet for filmer og serier som var på den tiden.

Usj, jeg høres urgammel ut.

To filmer jeg fikk med meg. Når de kom ut.

Var “The prinsess diaries” og “Freaky friday”.

Jeg var jo nesten hun Mia, før hun fikk denne transformasjonen. Og hvem drømte ikke om å få vite at en eller annen i slekten var kongelig og plutselig lever man i luksus som prinsesse?

Og “Freaky friday” husker jeg at eldste søsteren min brente på CD da hun studerte i stavanger og tok med seg hjem så vi kunne se den sammen.

Nå er det slik at planene ligger klare for å lage en tredje film av “prinsesse på prøve” (aka. The prinsess diaries) og Jamie Lee Curtis, som spiller moren til Lindsey Lohan i filmen “Freaky friday” har uttalt at hun er veldig interessert i å lage en oppfølger.

Da får vi bare krysse fingre og tær og håpe at det blir noe av, dere.

Prates!

B

Våknet med null energi. Været var fint. Ikke regnet det.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg ble vekket av noen som forsøkte å få tak i meg og jeg hadde hodepine, så takk til deg.

Jeg orket ikke prate. Ble værende våken til kjæresten dro på jobb. Så sovnet jeg igjen.

Tror det blir en pysj dag i dag.

Har fått i meg noe mat.

Så blir det å la det gå sin gang.

B

Ja, da har visstnok eks. bloggeren S.E, vært på badeland i Sogn og hatt jentekveld.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Oppført seg skikkelig har de ikke gjort og mange av innbyggerne er ikke fornøyde. Brutte regler, som røyking og drikking ved bassenget, er bare noen av tingene enkelte har klaget på.

Hva gjør man ikke for publisitet? Eller for å få noe gratis?

Men herlighet, det går da an å gjøre det på en ok måte? Hva med å være litt “clasy” tenker nå jeg. Som jeg antar var tanken bak avtalen med influenseren.

Men når har Sophie vært kjent for å være akkurat det? Never.

Etter jeg leste hennes første bok, syntes jeg litt synd på henne. Men så har hun liksom ikke gjort så mye annet for at jeg skal kunne klare å fortsette å ha dette synet, eller gi henne ros.

Andre boken hun kom ut med, var bare litt for “jente søker bekreftelse hos eldre fyr, som ikke er interessert”.

Nå har jeg ikke lest den tredje, men den tid den sorg.

Når det kommer til svar fra hendelsen jeg nevner innledningsvis så har ikke Sophie selv sagt noe.

Norah Haukland, derimot en av dem som var tilstede, postet på sin Instagram at det ikke var deres mening å “tråkke på noen”.

B 

I går ble det forlatt en katt utenfor dyrenes hus. En liten svart pus. Inni en dokasse med to små teipbiter som holdt igjen luken.

Dette kunne ha blitt en tragisk start.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

På et liv ute alene.

Gjennom de fire årstider.

Med sult og kulde.

Med varme og tørst.

Vi aner ikke hvem som lå den der.

Ikke hadde den chip.

Ikke var det noe lapp med beskjed om hvorfor.

Heldigvis var noen på vakt den dagen.

Den ble tatt inn, gitt mat og omsorg.

Nå får den en mulighet.

En mulighet til å vokse seg stor og sterk, en mulighet til å få seg en familie som vil ha den.

Ta vare på den,

og gi den det som den ble fratatt.

Uten å bestemme det selv.

B

Fredag var en lat dag. Ikke hadde jeg noe jeg måtte og ikke hadde jeg noe jeg ville gjøre.

Jeg sørget for å ta medisiner, få i meg mat og lese.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg leste ferdig boken “la meg være”. Den var utrolig spennende mot slutten. Mye dukket opp som jeg ikke så komme og de ulike individene/ rollene var inviklete og interresante.

Det er en thriller type bok. Litt mystisk og fin.

Man treffer på Anne som mister foreldrene sine, med noen få måneders mellomrom, til selvmord. Sammen med kjæresten Mark (som er psykolog) får hun en datter. Og dem bor i huset der Anne vokste opp, med familiens hund Rita.

Ett år etter morens død, dukker det opp et kort, som antyder at ting ikke er helt som først antatt og når familien på tre mottar en død kanin på trappen utenfor huset og en murstein med en beskjed på, blir kastet inn soveromsvinduet deres, bestemmer paret seg for å kontakte politiet.

Ettersom saken er henlagt, ber Anne om at den skal bli tatt opp igjen og ansvaret for dette er det en pensjonert politimann som tar, da han ser hvor fortvillet Anne er, som mener foreldrene er blitt drept.

B 

Torsdagen er over for de fleste av oss, og her er jeg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I dag var jeg ute på dyrenes hus. Jeg skulle være på vakt med to andre. En jeg kjenner fra før og en ny. Jeg stelte, gjorde rent og gav kattene mat på det vi kaller “hovedrommet”.

Alt gikk fint, men en av pusene som var i bur, hadde gjort fra seg utenfor dokassen og hadde i tillegg bløt besj. Jeg brak meg, når jeg skulle tørke det bort.

I tillegg bestemte en av kattene seg for å stupe kråke ned i en av vannskålene og gjorde at golvet ble skikkelig vått. Akkurat da jeg var ferdig på rommet! Tørket opp og gikk videre til “loftet”.

Der var det to stk redde puser og etter litt, kom der to til, som hadde vært til sjekk hos dyrlegen.

Så bar det bort på isolatet. Der tre kosetroll ventet på meg.  Disse fikk salve av ulikt slag, stell og mat.

*

Alt i alt var det en veldig grei dag. Jeg dro avgårde for å ta bussen til senteret, handle inn mat til helgen og deretter hjem.

Vel hjemme brukte jeg tiden til å lese litt. Men det koseligste var vel rosen jeg fikk for arbeidet jeg gjør for dyrebeskyttelsen. Jeg la ut rapport, etter jeg hadde vært der og fikk fine tilbakemeldinger. Det gledet, dem hadde for all del ikke trengt å si noe. Så jeg tar det til meg og velger å bruke det videre til å styrke selvfølelsen.

God natt dere!

B