Jeg er begynt å arbeide. Frivillig. Hos dyrebeskyttelsen. Fordi jeg har trengt noe mer enn bare behandling.
Det har vært fint å gi omsorgen til dyr som trenger det, men som av ulike årsaker ikke har fått det eller blitt gitt det på feil måte.
Det er morsomt å se hva de kan finne på å gjøre, alt fra å snike seg ditt de ikke skal, åpne dører for resten av flokken og flakke blikket på veggen i et forsøk på å “ta” refleksjonen/lyset av en skål som blir vasket.
Jeg har kjent meg nyttig. Det har vært fint å gi noe, uten noen som helst for “tjening” eller lønn. Man føler at man gir noe tilbake til samfunnet.
Og bidrar til et felles gode.
Men som så mye annet i livet. Er ikke alltid alt like skinnende på begge sider av en mynt.
Jeg har opplevd en “Erle”, på jobb. Om du ikke følger med på årets julekalender som vises på NRK, gir dette deg kanskje ingen mening. Men en Erle er en som forsøker å ødelegge eller finne feil. En som vil sette seg selv i bedre lys, ved å rakke ned på andre
Ved siste vakt, hos dyrebeskyttelsen, ble små feil jeg hadde gjort vist som “eksempel” på hva man ikke bør gjøre. Med bilde og tekst på nettet.
Det blir kanskje gjort med god mening for andre nye å lære, men når du har arbeidet i lag med den som legger det ut. Så er ikke det like koselig. For du vet det var deg. Selv om du ikke gjorde det med mening. Og spesielt kjipt er det at det blir gjort av en person som ikke har arbeidet der noe særlig mye lenger enn en selv, og burde ha forståelse av at ting tar tid å lære og ha litt medfølelse.
Når sant skal sies må jeg si meg enig i det Lobelia fra dagens episode av kalenderen uttrykker:
“Det er faktisk bedre å være dum en slem”.
B
