Takknemlighet.

Google

 

I dag feires thanksgiving i USA. Rart man i Norge ikke har tatt den tradisjonen til seg, slik man har gjort med Halloween og Black Friday.

Det blir ikke noe kalkun, og eplepai på meg, men her her noen ting jeg er takknemlig for:

1. Kjæresten – som ser meg for akkurat den jeg er og allikevel er glad i meg.

2. Familen – som ofte er en byrde, med sine positive og negative sider,  men som jeg ikke ville vært foruten.

3. Gud – som tiltross for at jeg konstant tviler på meg selv, gir meg håp.

4. En velfungerende kropp – selv om synet mitt ikke er det beste og jeg er sliten ofte, tar den meg alltid dit jeg skal og bør være.

5. Tak over hodet og mat – spesielt når det stormer rundt omkring og mange ikke er like heldige.

6. Dyrebeskyttelsen – for å gi meg en plass å være og føle meg nyttig.

7. Behandling – for å finne ut av ting og vokse.

8. Bloggen – dere som leser og tar dere tid til å kommentere.

9. Bøker – for å latt meg drømme meg bort litt.

10. Trening – for å utfordre meg og for å stadig overraske meg med hva jeg klarer.

 

B

 

Q: burde vi ta til oss thanksgiving feiringen? Og i så fall hva er du takknemlig for?

 

 

 

Like viktig.

 

 

 

Galleri D40

 

Jeg får det ikke til å passe inn. Hvordan kan det være viktigere eller like viktig?

Se for deg en sirkel med barn, alle disse barna har noe de sliter med. En er på vei ut av denne sirkelen. En annen gråter og ser tydelig lei seg ut.

En annen er nettopp komt seg inn i sirkelen. Ett par av dem ser ut til å ville si noe. Hvem ville du ha snakket til først?

*

Jeg ville først ha spurt den som er på vei ut, hvor det er hen har tenkt seg.

Så sett til den som er lei seg. Så dem som ser ut til å ville ha noe å si og så spurt den som var på vei inn i sirkelen, hvor hen har vært.

*

I mitt hode er det, det som er rettferdig. Noe annet ville vært rart.

*

Når jeg da blir fortalt at det barnet som er på vei inn i sirkelen, er like viktig. Så tenker jeg hva med det som er på vei bort? ta tak i det før det blir borte. Hva med barnet som gråter? fortjener ikke det trøst? Hva med dem som allerede er i sirkelen?  bør dem ikke få oppmerksomhet for å være pliktoppfyllende? Barnet som er på vei inn, kan vente. La deg lære seg å respektere andre. La det vente på sin tur.

 

B

 

Løp.

Galleri D40

 

Jeg fikk kjørt meg mentalt i dag tidlig, og på kvelden gikk jeg ut å fikk kjørt meg fysisk.

Jeg trodde ikke jeg ville komme meg ut på banen i dag.

Det fristet å bli værende i leiligheten.

Men jeg tok på meg tightsen, hettegenseren, joggeskoene og en tynn boblejakke.

Det var allerede blitt mørkt.

Men jeg vet at banen er opplyst, sånn delvis ihvertfall. Det er alltid noen som har trening på stadion, eller rett ved siden av.

I dag var det noen småttiser. Senere kom det litt eldre jenter.

*

Så begynner jeg å telle runder. En, to, beina blir sliten. Tre, fire, halveis er greit.

Kan gjøre resten en annen dag. Fredag kanskje.

Klarer å få til en ekstra runde før fotball- laget som er der drar for dagen og lys-stolpene blir skrudd av.

Fem, seks. Ett nytt lag kommer for å trene. Syv, åtte. Bare en runde igjen.

Ni.

Siste runde, går jeg.

Fremme ved målstreken rekker jeg armene opp og tenker “jeg klarte det, igjen!”.

 

*

Så var jeg ferdig. Like forundret over hva jeg klarer, hver eneste gang. Sliten og varm i ansiktet. Drakk vann og tok en dusj.

 

B

 

 

Egenmelding.

 

Jeg var borte fra bloggen i går.

Var ikke i standt til å komme med noe fornuftig.

Jeg kjente meg usikker.

Felte noen tårer.

Jeg sovnet på sofaen.

Våknet uggen.

Hadde senere hodepine.

*

Våknet i dag og for til avtalen jeg hadde med individual behandler. Selv om kroppen skreik IKKE VÅG DEG UT AV SENGEN.

Fikk i meg mat.

Handlet og kom meg hjem.

 

B

 

 

 

 

Stolt.

Galleri D40

 

I dag var siste gangen til en i gruppen, en av dem som har gått der omtrent like lenge som meg.

For tiden gå vi gjennom epikrisene våre da det er tre nye, på den måten får alle en bakgrunnshistorie å forholde seg til.

I dag leste dem bl.a min og en av de nye sin.

Jeg må si jeg er mer fornøyd med den som ble lest opp i dag, for den forrige var litt “patetisk”.

Det er rart når andre skal prøve å analysere deg som person og hva du evt. trenger å øve på.

Men det var også fint å få tilbakemelding på det jeg har klart til nå.

*

Så var det tid for å si farvel til A. Jeg klarte å gi tilbakemelding på hvordan det har vært å ha hen i gruppen. Noe jeg er veldig fornøyd med.

Så lenge jeg kan huske har dette vært noe jeg har slitt med. Å åpne meg for andre og gi utrykk for hva det er jeg tenker og føler.

Mange ganger kan dette få en til å virke kald. Når man egentlig er en person som bryr seg masse om dem rundt seg.

Så dette må jeg ta med videre. Dette er fremskritt.

 

B

 

Mareritt.

Galleri D40

 

Jeg våknet til en utrolig engstelse. Det var som jeg kunne kjenne hjertet banke på utsiden.

Jeg drømte at jeg var tilbake på skolebenken. Noe skulle vi skrive, aner ikke om det var en form for diktat.

Jeg kom sent til timen og noen jenter skulle absolutt blande seg inn alt jeg gjorde. Jeg skrev halve teksten, og læreren tar inn det vi har skrevet.

En god stund senere leverer en fyr inn sin tekst. Jeg ble irritert fordi de jentene mente jeg burde bare levere det jeg hadde. Men jeg mente at hadde jeg fått skrevet resten så var det jo mulighet for at jeg fikk bedre karakter.

Det mente ikke min eldste søster som plutselig dukket opp. Hun så ikke poenget i det.

Hadde jeg vist at jeg enda hadde tid på meg og ikke ble tvunget til å levere inn, da jeg enda ikke var ferdig, så kunne jeg jo gjort det mye bedre.

Plutselig kommer hele klassen rundt meg, pultene deres ble liksom mer og mer nærme der jeg satt. Jeg hadde bare lyst til å skrike kom dere vekk. Gi meg plass.

Mamma så poenget mitt litt. Men hva betyde det nå.

Jeg kjente meg utrolig frustrert og misforstått, ingen forstod meg. Det var en ekkel og kvelende følelse.

 

B

 


Etterord: jeg liker å tro at drømmer av og til forteller en noe. Jeg tror at denne bare representerer livet mitt akkurat nå. Mange kan mene at du bør gjøre det ene eller det andre. Og dette kan ofte kjennes overveldende. Kanskje er det ikke noe som blir sagt, men du tenker det selv, utifra det man erfarer rundt seg.

Men det er ingen fasit på hvordan man skal leve livet sitt. Man har ikke en tidsfrist for når man bør gjøre det ene eller det andre.

Til syvende og sist, er deg selv som vet hva du klarer, hvor du befinner deg og hvor du ønsker å være. Ikke latt noen tvinge deg til noe, gi deg selv tid.

 

 

 

 

For tidlig pubertet.

 

Våkner tidlig i det siste. Er våken en stund og sovner igjen.

I dag morges, rakk jeg å få med meg (før jeg sluknet) en nyhet som jeg syns var merkelig, eller merkelig blir feil å si. Men en kvinne i Australia opplevde at babyen hennes på 9 mndr fikk mensen. Ja, du leste riktig, MENSEN?!.

What the actual f*, tenker jeg da. Og dette er vist noe som det har vist seg å være flere tilfeller av. At små jenter kommer i en form for tidlig pubertet.

Tilstanden heter pubertas precox, og vil si når jenter utvikles raskere en ni årsalderen.

*

Moren til denne jenta måtte si i fra til dem i barnehagen at datteren hadde denne “lidelsen” så dem ikke skulle få helt fnatt når de skiftet på henne og fant blod i bleien. Samtidig som det vurderes å gi henne en hormonsprøyte for å stanse utviklingen litt. Foreløpig ser det ut til å gå greit.

Et annet tilfelle er Liza Louise som var 1 1/2 år, da hun startet sin mens. Hun er i dag 23 år og har fortalt sin historie på tik tok.

Ellers har man jenta, Lina Medina, som ble mor i en alder av 5 år, etter å ha blitt misbrukt, i 1939.

Dette gjorde henne til verdens yngste mamma.

 

*

 

Å måtte gå gjennom dette så tidlig må være helt grusomt. Jeg vet ikke om jeg hadde taklet det ihvertfall. Det er såvidt man klarer det som ung voksen og voksen. Selv var jeg rundt 13. En i klassen min tror jeg var rundt 10 om jeg ikke husker feil. Samtidig vet jeg om en som fikk det veldig tidlig. Men aldri så tidlig som de sakene som er nevnt overfor.

 

B

 

 

 

Kilder: https://www.dagbladet.no/nyheter/fikk-mensen-for-hun-kunne-ga/77773092

https://vm.tiktok.com/ZMFuVAG5y/ Continue reading “For tidlig pubertet.”

Khloe.

 

Da ble det søppel-tv på meg. Jeg så på å to episoder av “The Kardashians”.

Og jeg må bare si, sorry Khloe!

For en tid tilbake skrev jeg angående “the Mets” galaen og tok for meg bl.a. søstrene Kardashian. Hva disse jentene valgte å ta på seg. I kveld fikk jeg da med meg bts av denne kvelden.

Alt dramaet.

Fra dommen i rettsaken med Black Chyna, til Kendall som tisset i en isbøtte og Kim som ikke fikk rumpen helt inn i Marilyn Monroe kjolen.

Den store helten i denne anledning, blir Khloe, hun gikk på sin aller første mets. Hun trosset angsten sin og gikk den røde løperen UTEN solbrillene som hun hadde for å beskytte seg selv fra det hele. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i det å ha noe dem bruker som sikkerhetsnett i møte med vanskelige situasjoner.

Antrekket var veldig enkelt. Hun gikk i sitt EGET hår, uten extensions. Ja, jeg står fremdeles for at hun gikk i noe som lignet den svarte hel dressen Kim gikk i året før, over skuldrene, men hun trosset sine “demoner” kan man si.

Samtidig som det var fint å se at både Kim og Kylie, pushet henne.

 

B

 

Glede.

Galleri D40

 

Jeg sov lenge i dag. Noen som er overrasket?

Jeg har ikke gjort noe fornuftig.

Men jeg mottok plutselig en FaceTime samtale fra min bedre halvdel. Og jeg ble så overrasket. At jeg bare smilte. Det var kjempe koselig!

Han er dratt til området hvor han vokste opp for å arbeide, med noe bygge/oppussings prosjekter. Jeg ble bare så glad. Skulle trodd jeg hadde fått en kraftig dose serotonin.

Jeg trengte det. Nå er bare hjertet mitt fylt opp til randen.

Så får jeg bare se hva resten av dagen bringer.

 

Finfin dag til deg, som leser 😊.

 

B

Kulde.

Galleri D40

 

Det er bikje kaldt. Nærmere null grader. Jeg ligger under dynen fordi det ble for kaldt å være på stuen.

Vi er over halvveis i november. Så det er ikke så rart.

Er ikke klar for vinter enda, merker jeg. Ikke jul heller.

Da jeg var ute i dag merket jeg at jeg syns det var for tidlig for julepynt, juletre og julemusikk.

Av en eller annen grunn kom dette bare så brått på.

Før vi vet ordet av det, så er det tid for gaver og baking.

Kan ikke tiden bare roe ned litt?

Juletiden er koselig og når jeg kommer i julestemning så er det bare gøy. Men jeg orker ikke det nå, med en gang.

Det er mye snakk om ork, i det siste. Jeg vet det. Kanskje derfor jeg trenger litt tid på meg.

 

B

 

 

Q: er du klar for jul?