I dag var siste gangen til en i gruppen, en av dem som har gått der omtrent like lenge som meg.

For tiden gå vi gjennom epikrisene våre da det er tre nye, på den måten får alle en bakgrunnshistorie å forholde seg til.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

I dag leste dem bl.a min og en av de nye sin.

Jeg må si jeg er mer fornøyd med den som ble lest opp i dag, for den forrige var litt “patetisk”.

Det er rart når andre skal prøve å analysere deg som person og hva du evt. trenger å øve på.

Men det var også fint å få tilbakemelding på det jeg har klart til nå.

*

Så var det tid for å si farvel til A. Jeg klarte å gi tilbakemelding på hvordan det har vært å ha hen i gruppen. Noe jeg er veldig fornøyd med.

Så lenge jeg kan huske har dette vært noe jeg har slitt med. Å åpne meg for andre og gi utrykk for hva det er jeg tenker og føler.

Mange ganger kan dette få en til å virke kald. Når man egentlig er en person som bryr seg masse om dem rundt seg.

Så dette må jeg ta med videre. Dette er fremskritt.

B

Jeg våknet til en utrolig engstelse. Det var som jeg kunne kjenne hjertet banke på utsiden.

Jeg drømte at jeg var tilbake på skolebenken. Noe skulle vi skrive, aner ikke om det var en form for diktat.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Jeg kom sent til timen og noen jenter skulle absolutt blande seg inn alt jeg gjorde. Jeg skrev halve teksten, og læreren tar inn det vi har skrevet.

En god stund senere leverer en fyr inn sin tekst. Jeg ble irritert fordi de jentene mente jeg burde bare levere det jeg hadde. Men jeg mente at hadde jeg fått skrevet resten så var det jo mulighet for at jeg fikk bedre karakter.

Det mente ikke min eldste søster som plutselig dukket opp. Hun så ikke poenget i det.

Hadde jeg vist at jeg enda hadde tid på meg og ikke ble tvunget til å levere inn, da jeg enda ikke var ferdig, så kunne jeg jo gjort det mye bedre.

Plutselig kommer hele klassen rundt meg, pultene deres ble liksom mer og mer nærme der jeg satt. Jeg hadde bare lyst til å skrike kom dere vekk. Gi meg plass.

Mamma så poenget mitt litt. Men hva betyde det nå.

Jeg kjente meg utrolig frustrert og misforstått, ingen forstod meg. Det var en ekkel og kvelende følelse.

B

Etterord: jeg liker å tro at drømmer av og til forteller en noe. Jeg tror at denne bare representerer livet mitt akkurat nå. Mange kan mene at du bør gjøre det ene eller det andre. Og dette kan ofte kjennes overveldende. Kanskje er det ikke noe som blir sagt, men du tenker det selv, utifra det man erfarer rundt seg.

Men det er ingen fasit på hvordan man skal leve livet sitt. Man har ikke en tidsfrist for når man bør gjøre det ene eller det andre.

Til syvende og sist, er deg selv som vet hva du klarer, hvor du befinner deg og hvor du ønsker å være. Ikke latt noen tvinge deg til noe, gi deg selv tid.

Våkner tidlig i det siste. Er våken en stund og sovner igjen.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

I dag morges, rakk jeg å få med meg (før jeg sluknet) en nyhet som jeg syns var merkelig, eller merkelig blir feil å si. Men en kvinne i Australia opplevde at babyen hennes på 9 mndr fikk mensen. Ja, du leste riktig, MENSEN?!.

What the actual f*, tenker jeg da. Og dette er vist noe som det har vist seg å være flere tilfeller av. At små jenter kommer i en form for tidlig pubertet.

Tilstanden heter pubertas precox, og vil si når jenter utvikles raskere en ni årsalderen.

*

Moren til denne jenta måtte si i fra til dem i barnehagen at datteren hadde denne “lidelsen” så dem ikke skulle få helt fnatt når de skiftet på henne og fant blod i bleien. Samtidig som det vurderes å gi henne en hormonsprøyte for å stanse utviklingen litt. Foreløpig ser det ut til å gå greit.

Et annet tilfelle er Liza Louise som var 1 1/2 år, da hun startet sin mens. Hun er i dag 23 år og har fortalt sin historie på tik tok.

Ellers har man jenta, Lina Medina, som ble mor i en alder av 5 år, etter å ha blitt misbrukt, i 1939.

Dette gjorde henne til verdens yngste mamma.

*

Å måtte gå gjennom dette så tidlig må være helt grusomt. Jeg vet ikke om jeg hadde taklet det ihvertfall. Det er såvidt man klarer det som ung voksen og voksen. Selv var jeg rundt 13. En i klassen min tror jeg var rundt 10 om jeg ikke husker feil. Samtidig vet jeg om en som fikk det veldig tidlig. Men aldri så tidlig som de sakene som er nevnt overfor.

B

Kilder: https://www.dagbladet.no/nyheter/fikk-mensen-for-hun-kunne-ga/77773092

https://vm.tiktok.com/ZMFuVAG5y/ Continue reading “For tidlig pubertet.”

Da ble det søppel-tv på meg. Jeg så på å to episoder av “The Kardashians”.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Og jeg må bare si, sorry Khloe!

For en tid tilbake skrev jeg angående “the Mets” galaen og tok for meg bl.a. søstrene Kardashian. Hva disse jentene valgte å ta på seg. I kveld fikk jeg da med meg bts av denne kvelden.

Alt dramaet.

Fra dommen i rettsaken med Black Chyna, til Kendall som tisset i en isbøtte og Kim som ikke fikk rumpen helt inn i Marilyn Monroe kjolen.

Den store helten i denne anledning, blir Khloe, hun gikk på sin aller første mets. Hun trosset angsten sin og gikk den røde løperen UTEN solbrillene som hun hadde for å beskytte seg selv fra det hele. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i det å ha noe dem bruker som sikkerhetsnett i møte med vanskelige situasjoner.

Antrekket var veldig enkelt. Hun gikk i sitt EGET hår, uten extensions. Ja, jeg står fremdeles for at hun gikk i noe som lignet den svarte hel dressen Kim gikk i året før, over skuldrene, men hun trosset sine “demoner” kan man si.

Samtidig som det var fint å se at både Kim og Kylie, pushet henne.

B

Jeg sov lenge i dag. Noen som er overrasket?

Jeg har ikke gjort noe fornuftig.

Men jeg mottok plutselig en FaceTime samtale fra min bedre halvdel. Og jeg ble så overrasket. At jeg bare smilte. Det var kjempe koselig!

Han er dratt til området hvor han vokste opp for å arbeide, med noe bygge/oppussings prosjekter. Jeg ble bare så glad. Skulle trodd jeg hadde fått en kraftig dose serotonin.

Jeg trengte det. Nå er bare hjertet mitt fylt opp til randen.

Så får jeg bare se hva resten av dagen bringer.

Finfin dag til deg, som leser 😊.

B

Det er bikje kaldt. Nærmere null grader. Jeg ligger under dynen fordi det ble for kaldt å være på stuen.

Vi er over halvveis i november. Så det er ikke så rart.

Er ikke klar for vinter enda, merker jeg. Ikke jul heller.

Da jeg var ute i dag merket jeg at jeg syns det var for tidlig for julepynt, juletre og julemusikk.

Av en eller annen grunn kom dette bare så brått på.

Før vi vet ordet av det, så er det tid for gaver og baking.

Kan ikke tiden bare roe ned litt?

Juletiden er koselig og når jeg kommer i julestemning så er det bare gøy. Men jeg orker ikke det nå, med en gang.

Det er mye snakk om ork, i det siste. Jeg vet det. Kanskje derfor jeg trenger litt tid på meg.

B

Q: er du klar for jul?

Jeg gjorde akkurat som jeg pleier.

Ingenting var annerledes.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Jeg kjente uroen allerede på dyrenes hus.
Så gikk jeg på senteret for å få i meg noe mat, jeg går litt rundt.

Kroppen skjelver. Hvorfor er jeg sånn nå? Spør jeg meg selv.

Jeg er urolig. Ikke i hodet, men kroppen. Jeg ser på ting på tgr. Folk må jo tro jeg stjeler. At jeg er nervøs. At det er derfor.

Jeg tar meg sammen, dvs. jeg må fokusere på det å betale i kassen, istedet for det kroppen forteller meg.

Jeg fortsetter turen. Handler på Rusta. Der setter jeg meg litt ned på huk. Fordi beina er gele.
Jeg forteller kjæresten at jeg er skjelven. Han spør hvorfor. Aner ikke, sier jeg.

Er det kaldt? Fryser du? Han spør om jeg har spist, få i deg noe søtt. Kanskje jeg har lavt blodsukker. Eller må du på do? Sier han på tull.

Jeg har jo spist. Og nei, jeg må ikke på do.

Etter en stund går det sin vei. Men det er utrolig plagsomt. Det er ikke for vane at jeg opplever dette, men av og til er det som om kroppen bare er full av uro. Jeg blir skjelven på hendene og beina. Enkelte må tro jeg er helt rar. Jeg føler meg ihvertfall rar.

Kanskje er det stress som får sitt utspring, kanskje spenner jeg sånn på musklene til vanlig, at jeg blir helt gele når jeg først slapper av?

B

Ja, jeg innrømmer det. Har stalket enkelte på face og insta. Eller ikke akkurat stalket, det blir vel tittet innom en profil eller to for å se hvordan livet dems går.

Hvem har ikke det?

Om du vrikker på hodet og sier nei, da lyver du.

Du har garantert tenkt, hva skjedde egentlig med den og den personen? Enten det er en du så opp til da du var liten, en gammel lærer, eller en du kjente en gang i tiden.

Kan hende det mest populære er den hvor man “googler” en du skal ut med. Jeg driver ikke med sånt.

Jeg tittet innom en profil, for ikke så lenge siden. Og da fant jeg ut en hel del. Fint for dem, tenkte jeg. Ok, tenkte jeg. Oii, tenkte jeg. Den tittingen var fruktbar. Eller blir det rett å si?

Uansett jeg har stalket, du har stalket, vi har alle stalket noen.

B

Da har S.E svart på hendelsen som foregikk på Lustrabadet. I følge henne er det alltid noe rart som folk skal klage på.

Hun gjør greie for at dette IKKE var sponset. Ok, da er ting klare. Får man ikke ting gratis, så vil ikke hun gjøre sitt beste for å fremstille en plass som bra.

Bryte reglene er derfor helt greit.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Hun ble invitert og de var på vei ut. Derfor var det helt ok å få i seg mer drikke en det som allere var innabords.

Som “kjendis” er det så ubehagelig å bli tatt bilder av og bli stirret på. Som er tilfellet hvis hun hadde vært der når alle andre, normiser, var der.

Jeg kan ha medfølelse for at hun ønsket fred og ro, men måten hun oppførte seg, er allikevel ikke noe som kan skyves under teppet.

Kjerpings!

B

Ferdig trent. Den følelsen er bare så GOD. Når du er sliten, etter å ha vært fysisk aktiv.

Jeg kjenner ofte på det å være psykisk sliten, så når jeg får være sliten – sliten, da er jeg fornøyd. Det er på en måte, ok å være sliten da.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Nå skal ikke jeg komme å si at det ikke er ok å være psykisk sliten, for det er det. Men av en eller annen grunn så ser ikke alle slik på det. For det tar faktisk mye energi å slite. Å skulle høre på alt dette som hodet ditt sier. Du er ikke god nok. Du er patetisk. Du er bare dum. Du klarer ingenting. Du gjør ikke noe. Ingen liker deg. Du er stygg.

Eller det å føle at du må gjøre ditt eller datt for å passe inn. Du må drikke. Du må trene. Du må rydde. Du må være sosial. Du må ikke spise så mye. Du må reise. Du må henge med andre. Du må være mer imøtekommende.

Eller det at du ikke ser poenget med noe, at alt virker mørkt og trist. At du ikke orker noe. At alt virker håpløst.

Eller at du kan være glad i det ene øyeblikket og så totalt ute i det neste. Denne ubalansen kan virkelig herje med både hodet og kropp.

At du setter for mange regler for hvordan du bør leve. Alt skal være så restriktivt. Målt og kalkulert. Kan være kvelende.

Å utsette seg selv for ubehag, for å klare å vokse. Å møte sine redsler hver enste dag. Det være seg at disse følelsene er riktige eller at kroppen får deg til å “overreagere” på ulike situasjoner, alt dette er slitsomt. Spesielt om ingen kan se det. Å gå med det alene, kan fort bli ensomt.

Som sagt vet jeg hva det er å slite psykisk. Og er ikke like forståelsesfull mot meg selv, alltid. Psykiske plager kan ofte kjennes som fysiske. Det tar alt av en.

Så ja selv om jeg kjenner i kveld at det er godt å være sliten fysisk. Så kan det å slite psykisk også kjennes som å ha løpt et maraton.

B