verdenivaarehjerter

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Da kom den på dagen.

*

Og jeg lot meg selv ta litt fri. Eller fri og fri, jeg bestemte meg for at det er ok om jeg ikke gjør en hel del.

*

Jeg begynte på nytt hekle prosjekt, for når man først har lært seg noe, så er det veldig gøy.

Men tynt garn betyr veldig små sting og veldig krevende første rad. Så litt strevsomt, men likevel artig og jeg er sta, så jeg gir meg ikke sånn veldig med det første. Det fine med håndarbeid er at du kan holde på med noe annet i tillegg.

For meg går det fortiden litt i lovsang eller en video på youtube sånn i bakgrunnen.

*

Jeg fikk i meg “lentejas” til middag, som vil si linser. Og hjemmelaget mat er, som jeg har nevnt før, noe av det beste jeg vet om.

Mamma stod for det.

*

Sånn rundt 19, tok jeg følge med mamma som skulle til bønnegruppe. Hun ble plukket opp av en venninne og jeg tok bussen hjem til meg, med ett stopp innom Felleskjøpet for å hente kattemalt.

*

Hjemme ventet som alltid, kosebollen min og lille frøken dings 💜💜.

*

Lå meg ikke så veldig sent.

Da jeg kjente jeg var sliten.

En hodepine kom også snikende, som jeg først trodde var migrene.

Da medisinen ikke hjalp og jeg våknet på natten med enda større hodepine, ble vanlig smertestillende løsningen.

B

Søndag ble en litt rolig dag.

*

Jeg hadde sagt i fra til foreldrene mine at jeg skulle til dem og sove over der.

Ikke så mye for nervenes skyld, men mer for å være i lag med mennesker.

Jeg trenger det, selv om jeg er introvert og trives veldig i kattenes selskap.

*

Så da brukte jeg formiddagen til å hekle ferdig bånd til kameraet mitt.

Og kaste en hel haug med dokumenter som jeg ikke lenger har behov for.

Middag ble det også.

*

Pappa kom og hentet meg på kveldingen.

B

Da var det atter en lørdag.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

*

Jeg sov godt. Våknet ett par ganger og hadde en prat med Cheddar som alltid er like flink til å se til meg når jeg såvidt har åpnet øynene.

*

Fortsatte på mitt nåværende lille hekle-prosjekt.

Og leste litt i verdens mest kjente bok.

*

Så var det å få kastet søppel og bære ting til boden min, den boden er kjekk å ha når man vil kvitte seg med “rot” for en liten periode.

*

Neste steg på planen var å komme seg bort til Ikea. Der traff jeg på mamma og forsøkte å finne en løsning til kattedo.

*

Jeg har lyst å flytte dokassen fra badet til en liten, hva heter det nå igjen? Luke? Grop?

Enclosure? Ett område, som er lagd for ha noe i, som når man vil ha en innebygget vaskemaskin.

En nisje?

Da kan jeg legge til en gardin lignende sak og pusene mine få privasitet til å gjøre sitt. Og jeg slippe å koste bort sand hver gang jeg vil bruke dusjen.

Hihi.

*

Det blei ingen møbel kjøp, men jeg fikk i meg noe mat.

Skal se om ikke jeg får sett noen lure ideer på nettet.

Viser gjerne hva jeg har fått til om det er ønskelig.

Også kommet det gjerne bedre frem hva jeg egentlig mener. Med innhul i vegg, nisje til do.

*

Så var det å ta bussen tilbake og si hade til mamma som dro hjem til seg.

B

I dag var en god dag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

*

Jeg kom meg tidlig nok ut.

Jeg kom meg på vakt på dyrenes hus.

*

Jeg fikk kost med en pus fra samme koloni som kattene mine er fra, som alle var en gjeng med reddafiser.

Ja, det er bare å konkludere med at alle de seks pusene innerst inne, er noen små kosetroll. Det er jo kattene mine bevis på.

*

Så dem som adopterer dem, blir super heldige.

*

Ellers var været ikke noe å klage på, jeg fikk i meg en burger på vei hjem og så har jeg fortsatt ryddingen av stuen.

Ca. 1/4 igjen, sånn sirkus.

*

Gauda, har forresten stått for kvelds-stellet til Chedder.

B

Siden den mentale siden av livet mitt har vært noe mørk, de siste par månedene, så har omgivelsene mine vært like grå og kaotiske.

Det har ikke akkurat vært min første prioritering å ha det perfekt rundt meg, når jeg såvidt har klart å holde det ryddig i tankene.

*

Men det har jeg gjort noe med de siste dagene.

Jeg har tatt for meg soner i leiligheten og gått grundig gjennom ting.

Og så langt har jeg fått orden i inngangspartiet, badet og halve stuen.

Så hurra for det!

*

Det har vært tungt, for alt fra vesker, sekker til jakker, bærer på en måte historier i seg.

Jeg er en av dem som pjåter (bergensk = putter) alt i lommene mine, kvitteringer, servietter, lapper fra legetimer, godteri-papir osv.

Og har en jakke blitt brukt en del, eller en sekk. Da samler det seg en del ting.

*

Greien er at jeg har funnet saker som får meg til å tenke på tiden før, den jeg er i nå, da jeg ikke ante hva som ventet meg.

Lille meg som ante fred og ingen fare.

Som tenkte at nå har jeg virkelig klart det. Jeg har leilighet, jeg har en jobb jeg trives i, jeg har pusene mine og noen som er glad i meg.

Who would have thought?

*

Hvor perfekt er ikke det?

*

Så blir jeg påminnet om at ting ikke har vært så fint.

*

Jeg så f.eks. på en reels på insta i dag og det gav meg en ekkel følelse. Den reflekterte litt for nøyaktig små momenter jeg har opplevd.

Litt som at jeg ha skulle laget meg en fargerik tegning som jeg var så fornøyd med og noen kom å sølte et eller annet svart gugge over det.

*

Ikke greit.

*

En god natts søvn hjelper ofte, gjør det ikke? Mot det meste.

*

Jeg får være stolt over at jeg er godt i gang med ryddingen av neste halvdel av stuen.

Prates.

B

Siste uken i februar, altså uken som nettopp var, har jeg brukt til å sakte men sikkert komme meg tilbake.

Og da til et bedre utgangspunkt.

*

Jeg har bodd hos foreldrene mine, som nevnt i forrige innlegg, men dratt ut til leiligheten min med buss for å se til barna mine.

Er litt rart å si det, men dem har blitt det.

Pusene mine er det som holdt meg oppe da jeg var på mitt laveste. Jeg gjør det for dem, var en en tanke som gikk på repeat.

For jeg var ikke helt der hvor jeg kunne si jeg gjør det for meg selv.

Men etterhvert har jeg klart å komme til tanken jeg gjør det for oss. Meg og pusene mine.

*

Jeg var også tilbake til Dyrebeskyttelsen. Noe som har blitt enklere etterhvert. For jeg var veldig anspent og urolig første gangen etter “rehabilitering”.

Oppgavene og kattene på huset, samt dem jeg arbeider med gjorde det lettere for meg å være i nuet og ikke så mye i mitt eget hode.

B

Uken etter kjærlighetens dag, brukte jeg til å få meg selv opp på føttene igjen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hjemme hos foreldrene mine på pike rommet.

*

Ordne litt rutine som var lagt i en skuff en eller plass for ganske lenge siden.

Gjøre ting som gav meg noe, se på fine program som for eksempel “Kunstnerliv” på nrk.

*

Legge tunge tema litt vekk når det føltes for voldsomt og gå daglig hjem til meg selv å se til pusene mine.

Jeg slapp å ta buss, pappa kjørte meg ditt 💙💙.

*

Samtidig som jeg tok opp en liten hobby som jeg hadde gitt opp å klare. Men som jeg klarte å overraske meg selv, ved faktisk å klare.

Hekling.

Takk mamma, som pushet meg 💜💜.

B

Den kommende uken etter jeg skrev her sist ble alt annet en rosenrød og rosa, for min del.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Stemningsmessig var jeg helt nedi kjelleren som en med blogger her inne er så flink til å kalle det.

*

Huff jeg kan ikke gå nærmere inn på det, for jeg ønsker ingen å kjenne på det jeg kjente på da. Og da er det ingen poeng i å skildre det heller.

*

Jeg valgte å ikke gå på min vanlige vakt hos Dyrebeskyttelsen den fredagen.

Og heller kom jeg meg skjelvende og nærmest halvblind til legevakten med en støttende mor ved min side.

Derfra var det å komme seg hjem til foreldrene mine og tenke seg ihjel og full av uro på mine pelskledde barn.

*

Var det best å se til dem, når jeg var så engstelig som jeg var, eller la dem få oppleve sin første natt alene og se til dem neste dag, da uroen forhåpentligvis var senket seg?

Jeg hadde klart å legge frem mat og vann og tømt do-kassen før jeg hadde dratt på morgenen så selv om jeg ikke klarte å se for meg at det skulle gå bra, så var det best å ikke la dem bli redd av en noe redd mamma bjørn som ikke ville la dem være alene.

B

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Av og til har jeg dager da kroppen går i hvilemodus.

*

I går var en slik dag.

*

Hvorfor den gikk i dvale denne gangen, vet jeg ikke.At den gjorde det, er jeg ikke overrasket over.

*

Hodet mitt nekter å gå over i sånn sippe humør, imens hjertet vet at ikke alt er slik det skal være, bør være eller jeg håpet at det skulle være.

Alt etter i hvilket tidsperspektiv man ser det på.

*

At kroppen valgte å hoppe over en mandag derimot, er ikke så fælt det. Men så er det, det at man får liksom ikke tilbake de tjuefire timene heller. Men trenger kroppen hvile så trenger den det, skulle bare ønske jeg ikke kjente på at jeg kaster bort livet mitt.

*

Men jeg forsetter å gjøre litt, så det er nå noe.

*

Å rykke opp i listen på blogg, er også noe jeg har lagt merke til. Så takk til dere som har tatt seg tid til å stikke innom.

Det settes pris på 💜💜.

B

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det har ikke vært lett å få ned noe her.

*

Jeg ble plutselig veldig oppmerksom på at hvem som helst kan lese hva jeg skriver.

Og det er jo slik at som mennesker, er man nysgjerrig av seg.

Både på godt og vondt.

*

Jeg kan ha ett ønske om å dele av min hverdag. Som ikke likner en smule på hverdagen til dem rundt meg.

Både for å ha noe å se tilbake på, (som jeg sikkert har nevnt en million ganger før), men også for dem/de som har det litt på samme måte.

*

Men så er det ikke alle som ønsker deg ditt beste, selv om man selvsakt kan håpe på det.

Mange her inne kan sitte å lese og samtidig le seg i hjel av hvor latterlig man er.

Det er litt skremmende.

Man har jo ikke akkurat lyst å være noens grunn til latter.

*

Merker jeg bare blir mer forvirret, jo mer jeg forsøker å sette ord på hva jeg mener.

*

Da er det vel på tide å gi seg.

*

Ihvertfall for i dag.

B

Q: Er det noe som heter “lørdagsgodt” lenger? I såfall hva er ditt favoritt godteri?