Når jeg tenker kosedyr, ser jeg først og fremst for meg en liten sak som har fulgt en gjennom livet.
En sånn trøste sak som en gjerne har med seg når man har trengt støtte.
Noen vil gjerne forbinde et kosedyr med barn.
En sånn liten myk sak er god å holde i.
I dag traff jeg på en annen sitt kosedyr, vil jeg tro.
Som ville hilse og selv få kos.
Det er frustrerende når viktige tema ikke når frem.
*
Er folk kun opptatt av det overfladiske?
Hva vi holder på med til enhver tid?
Det virker slik.
Spesielt om du bare er ute en dag, alle titter ned i en skjerm.
Og hva får vi med oss?
Jo dagens drama/nyheter, været og hva som skjer akkurat dette sekundet.
*
Folk er redd for FOMO.
Men jeg tror dem fleste av oss har godt av det.
Slå av den fordømte telefonen og se deg rundt.
B
Tragediene fortsetter.
*
Og alt fordi det IKKE er lovpålagt å chippe og kastrere katter.
I dag måtte enda en pus forlate denne verden.
Den var blitt spist opp av larver på innsiden.
Da jeg så bildene som er lagt ut på Dyrebeskyttelsen Norge Bergen og Hordaland sin facebookside, holdt jeg på å kaste opp.
https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=674804498012132&id=100064477641612
Jeg var ute. Skulle gjøre mitt. Og bildene var grusomme. Magen min knøt seg.
*
Så vær så snill å tenk dere godt om, når ett dyr skaffes.
Ja det er søtt, ja det er koselig. Ja de gir selskap.
Men dem trenger å bli tatt vare på.
*
Og da snakker jeg ikke bare om å gi dem mat, se til dem og plukke opp etter dem.
Chip dem så dem kan få komme tilbake til deg, om dem kommer seg bort.
Da er det så enkelt som at dem som finner ditt dyr, tar dem til nærmeste dyrlege, hvor chip blir scannet og dem er tilbake hos deg på null komma niks.
*
Da slipper dem å vandre alene, bli funnet og omplassert fordi eier ikke blir funnet, eller hjulpet for sent.
Om du bryr deg om din firbeinte venn, så gjør ditt for at ditt dyr skal få det best mulig.
*
Sørg også for at ditt dyr blir kastrert/sterilisert.
Da slipper det å bli gravid om det skulle komme seg bort, å sette kattunger/valper på dyret ditt er like tungt for dem som det er enhver kvinne å bære frem ett barn.
Uten å bli operert, kan dette skje opptil flere ganger i året om katten, din går seg bort.
Og i tillegg er u-chippet.
Bare tenk på hvor mange som da blir gående alene, eller i grupper, uten ett hjem, uten skikkelig mat, uten omsorg.
Du blir ansvarlig for alle disse små, som aldri har bedt om å bli brakt til live, bare for å lide.
*
På dyrenes hus, ser vi år etter år, dette gjenta seg.
Uten at noen er villige til å gjøre noe.
Frivillige gir av sin tid, til å passe, stelle, gi mat og vann.
Til å gi kos til katter som er blitt forlatt. Gi dem den oppmerksomheten og den omsorgen dem fortjener.
Fordi eierene ikke kan ha dem lenger.
Fordi dem ikke passer inn i deres livssituasjon.
Fordi tiden ikke strekker til.
*
Vær ansvarlig.
Vær ett godt menneske.
Gjør din oppgave.
Vær så snill.
*
Chip og kastrer/steriliser katten din.
B
Alt du kan gjøre er ditt beste.
*
Brukte torsdagen på å vaske klær. Og komme meg ut på banen.
Ta ut søppel og forsøke å holde orden rundt meg.
*
Babeh har hatt noen lange arbeidsdager og det har derfor blitt lite tid til prat, når han kommer hjem.
Jeg sovner til noe på youtube og latt ham få hvile.
*
Fredag ble tungt både mentalt og fysisk.
Vi var i utgangspunktet tre på vakt, men dene ene personen var ikke helt på sitt beste. Og den andre hadde ansvar for å få fullført en kontrakt, pluss visning på en katt.
Så da måtte jeg finne frem litt ekstra energi.
*
Neptun, en oransje pus som vi har hatt inne den siste uken.
Måtte få slippe.
Og det er ikke noe godt å kjenne på.
Det er klart det bringer frem mye vondt.
Som man helst vil holde borte.
*
Katten hadde blitt mishandlet av noe/noen. Han manglet ett ben, da han ble funnet.
På dyrenes hus har han fått smertestillende, gått på antibiotika, fått mat og masse kos.
Han har måttet fått rense såret for larver, flere ganger.
For at man skal kunne få operert.
Dagen for operasjon, sa legen at medisinen ikke hadde fungert slik dem hadde håpet og infeksjonen hadde spredt seg.
Hvil i fred lille venn 🕊️
B
Trege dager.
*
Av og til kan en uke, en dag, en time ta en evighet.
Virker det som iallefall.
Min onsdag ble slik.
*
Jeg startet å se på Futurama. For dem som vet hva det er.
Det er en tegneserie, en salig blanding av the Simpsons og Rick and Morty.
*
Jeg forsøkte å rydde litt på soverommet mitt. Som har blitt et eneste stort lager.
Det skal liksom være en plass man kan senke skuldrene og få fred.
Men det eneste det rommet gir meg nå. Er en følelse av å bli sliten i hodet.
*
Målet er å få orden. Da kan pusene få enda ett rom å boltre seg på.
Det er blitt dem som er det som pusher meg.
Om ikke jeg gjør det for meg, så ihvertfall for dem.
*
Planen er å ta det litt etter litt.
Så er håpet å få det litt fint, for min egen del også.
B
Regnet forsetter.
*
Her hjemme har vi tatt det lungt idag. Altså rolig.
Jeg har vært ute på banen.
Og ellers bare lest.
*
Det går mye i italiensk for tiden.
Ikke at jeg har tenkt meg noen plass.
Men hvorfor ikke?
Noen ord er veldig like på spansk, som er morsmålet mitt.
Så da får jeg litt drahjelp.
*
Nå er det snart tid for å komme seg i dusjen og i seng.
*
Men jeg har så lyst på noe søtt.
Noe bolle eller kake.
*
Ikke godteri.
Men bakst.
B
Sholahop, sholahei. Var det ikke det, Pippi pleide å si?
*
Fredag ble en regntung dag. Men heldigvis viste værmeldingen at det skulle stoppe på kveldingen, en liten stund i hvertfall.
Så da var det bare å komme seg ut, for en andre løpe økt denne uken.
Det var et ork, skal jeg si. Ikke hadde jeg sånn veldig lyst, og jeg spiste dritt før jeg skulle være aktiv. Så det fikk jeg jo merke.
Snopet, som vi sier på bærgensk. Lå hele tiden oppi halsen og ville ut.
Energien vår på null.
Det ble ihvertfall gjort. Det ble utført.
Men bare såvidt.
*
Nå mandag sitter jeg å ser på biler kjøre forbi meg, men ingen buss.
*
Har vært å handlet.
Trengte en del ting.
*
Tidligere idag, tordnet det og jeg bestemte meg rett som det var at jeg ikke GADD å trene i dag.
Beina mine får heller hvile seg litt.
For etter forrige økt, verket dem.
Og det synes jeg er rart. For jeg har ikke slitt noe spesielt i det siste.
Så kanskje jeg har brukt energi jeg ikke hadde.
Ikke vet jeg.
*
Bus hver time? Gaaaad, kom no då.
Vil hjem.
Kjenner meg uggen.
B
Er ikke alle dager som blir slik man tenker.
*
I går ble min dag, en sove-migrenen- bort dag.
Jeg sto fortsatt opp og så til kattene mine.
Dem får en førsteprioritet i alt jeg gjør, og det er en en god ting.
For jeg klarer å se bort fra mitt og se til dem.
Noe som gjør at jeg kan se tilbake og tenke at jeg iallefall har gjort noe bra.
Ikke en totalt bortkastet dag m.a.o.
*
I dag ble dagen min, en stå -opp- tidlig, – få i seg frokost- på- veien og- så passe puser på dyrene hus dag.
Rake motsetningen av dagen før.
Men er det ikke slik det skal være av og til?
Man setter gjerne mer pris på en lat dag, når man har hatt en hektisk en.
Det tror iallefall jeg.
*
Så er det bare å vente å se hva morgendagen bringer.
God kveld/natt, inntil da.
B
Har tatt det helt med ro, i dag.
*
Det har blitt tid til lesing og jeg har sett på “The summer I turned pretty”.
Det betyr også, at jeg har gått i pysjen.
*
Selvsagt har jeg fått i meg mat, for dem som bryr seg om det.
*
Gårsdagen, var en ikke så grei dag.
*
Som mamma til enhver pels-dott, får man med en fil som heter så mye som “over-beskytter”.
Og den kjenner jeg godt til, fra før.
*
Gaudaen min ville ikke spise.
Hva enn jeg tilbød henne, var hun ikke interessert.
Da er det ikke rart, man blir urolig.
*
Men det er ikke grunnen til mitt forrige innlegg.
Det var bare noe jeg trengte å sette ord på.
*
Tilstanden er bedre i dag.
Frøken dings var nemlig kvikk i toppen og mega sulten.
Så det gjør meg lettet.
B
Av og til er jeg så usikker.
Jeg blir engstelig.
Kjenner en uro inni meg.
Så har vi deg.
Helt motsatt.
Og så stødig.
Akkurat nå skulle jeg ønske du var her, sa ett par ord som kunne få meg til å lande.
Fikk ned pulsen og tankene til å vandre.
Jeg er så redd.
Frykten har tatt over.
Og jeg vet ikke helt,
hvorfor.
B
