Det har ikke kommet så mye fra meg denne uken.
*
Det har i grunnen ikke vært så mye å dele.
Jeg har holdt på med mitt, men av og til kjennes det ut som om det samme oppgulpet kommer opp og ut på denne bloggen.
*
Jeg holder meg til mine hverdager, og i ny og ne noe som opptar meg av det som kommer frem i media.
*
Jeg er enkel av meg.
*
Jeg har mye tanker, som av og til kan være nyttig og få ned på papiret, andre ganger ikke.
*
Nå for tiden er det mest pusene mine, jeg blir mer og mer overbevist om at dem kom inn i livet mitt på akkurat det perfekte tidspunktet.
*
At jeg noensinne var usikker på å adoptere dem, kan jeg med hånden på hjertet si var helt dust i fra min side.
*
Men så ville jeg være sikker på at jeg skulle kunne ta vare på dem.
Jeg har sett så mange små som kommer i retur, som uler etter å bli hentet av det dem trodde var familien sin.
Og det gjør vondt, jeg ville ikke utsette dem for det.
*
At jeg valgte å kalle dem mine, er noe av det fineste jeg har gjort.
På mange måter valgte dem meg, ved å krype inn i hjerteroten min og forbli der.
B