Alt har en slutt. Og er det noe jeg ikke liker, er det disse. 

Det nærmer seg sakte, men sikkert sommerferie. Da slutter som oftest noe for å gi rom for disse fridagene. Enten det er et skoleår, et semester, et vikariat, et kurs you name IT. 

For meg var det i dag, siste dag på utrykksterapi. Der har jeg vært hver onsdag i et halvt år nå.

Annonsørinnhold

Lekre kjoler til alle anledninger

Kanskje sier det deg, absolutt ingenting. Kanskje gir det deg veldig mye mening. 

For meg gav det mening.

Det hjalp meg å uttrykke det jeg satt å kjente på.

Det er ikke alltid like lett å få frem de rette ordene eller forstå det man kjenner på. Spesielt om ikke dette er noe som ble praktisert opp gjennom barndommen f.eks.

Enten pga. kultur, religion eller det som er normen innen ens egen familie.

Da er det fint å finne mening i former, farge og materiale.

Er du en av dem som er skeptisk, men likevel nysgjerrig, til å utforske hva ditt indre har å si deg, og ikke er helt fan av det å skulle prate til en fremmed om alt som feiler deg, da anbefaler jeg deg kunstterapi.

Jeg har gjennom kunsten vokst og fått lov å vokse, med det mener jeg at jeg har blitt bedre kjent med meg selv og fått lov å utvikle meg som person.

Dermed takler jeg denne slutten. Og tror at ting skal gå bra.

Det er over for min del. Og jeg håper du vil bringe staffetpinnen videre. 

B

Å leve på en annen måte er noe vi alle kan si vi har gjort det siste året. Enten vi har byttet kontor fra på jobb til hjemme, har blitt permittert eller ikke har kunnet gjøre noe fordi jobbtilverelsen ikke gir rom for det.

Jeg tilhører den sistnevnte kategorien. Jeg var uansett på vei ut av stillingen jeg var i, så det rammet ikke meg like hardt som andre. 

Men jeg har likevel måtte omstille meg. Måttet være kreativ og manglet motivasjon til å ville stå opp om morgenen. Jeg har vært giret til å gjøre noe nytt, endre levemåte, og i det neste ikke villet gjøre noe og å bare sitte å furte. 

Annonsørinnhold

Stort salg: Opptil 70 prosent på fritidsfavoritter

Jeg har hatt en plan med dagene mine og så bare gitt opp. Jeg har lest bøker, jeg har laget mat, jeg har sett på serier. 

Jeg har vært i overlevelses modus og bare grått. 

Jeg vet jeg ikke er de eneste. Jeg håper at vi sammen kan komme ut av denne monotone hverdagen og få livene våre tilbake, ikke nødvendigvis helt likt. Men bedre.

Hang in there friend until we do.

B

Sist jeg skrev var før vi visste noe om det som ville komme. Før vi fikk vite at vi ikke lenger ville være like frie. Før vi måtte holde oss hjemme og før vi fikk fortalt at det å holde seg vekke fra andre var en del av en felles dugnad.

Mye har hendt, rundt om i verden og privat. 

Mye vondt, mye slitsomt og mye fritid.

Annonsørinnhold

Stort salg: Opptil 70 prosent på fritidsfavoritter

Jeg vender tilbake hit, fordi jeg holder på å se på en serie der skriving, sosiale medier og alle de fine sidene ved akkurat det , kommer frem og danser foran øynene mine. Og jeg som sikkert mange andre blir påvirket av det vi ser, det vi gir vår oppmerksomhet til.

Jeg har alltid likt å skrive, og om jeg ikke kan boltre meg i det siste innen mote, ha brunsj på cafe og gå på ulike eventer, så kan jeg i hvertfall late litt som på bloggen her.

Ikke fake noe selvsagt, men leve drømmen litt sånn forsiktig. Og hvem vet kanskje kan det hjelpe meg å få en fot innenfor det jeg som liten tenkte var for svært for en stille type (er jente ) som meg.

B

Mye har skjedd siden sist, jeg var en periode interessert i krim og alt det som er urettferdig. Derfor de to forrige innleggene. Jeg tenkte på ett tidspunkt å kommentere bl.a grise-saken. 

Dvs. det vemmelige som kom frem etter en person gikk undercover på en gård og var vitne til det ekstreme som griser går gjennom. 

Selv så jeg kun deler av dokumentaren som ble vist på tv og jeg må si jeg ble riktig forbanna av det lille jeg så. 

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Siden den tid, har det kommet frem at kyr blir behandlet om ikke like fælt, så ganske likt, på enkelte gårder i Amerika. 

Jeg som arbeider med dyr, blir bare helt oppgitt. Her går jeg med dårlig samvittighet om noen av dem jeg holder rent for og forer, ikke får det like pent. Så er det mennesker som rett og slett driter i alt som heter omsorg og vett. 

Jeg for vondt av tanken på hva disse stakkars dyrene må gjennom. 

På den annen side får jeg lyst til bare ta mer vare på de dyrene jeg har ansvar for. Gi dem den beste omsorgen jeg kan gi dem, sørge for at de får et fint liv. 

Men jeg må innrømme det at det virkelig stikker i hjertet at jeg og alle og enhver som er glad i dyr, ikke har kontroll over veien videre. Og at livene til disse kyrene, grisene, sauene ofte kan ende så brutalt. 

Uff. 

B

Siden sist innlegg har jeg sett en ny dokumentar angående Madeleine saken, som den er mest kjent som. 

Denne dokumentaren var en kortversjon av netflix dokumentaren jeg omtalte sist. 

Jeg ble ikke noe smartere av å se den, man blir sittende med de samme spørsmålene om enn ikke med flere. 

Annonsørinnhold

Lekre kjoler til alle anledninger

Når diverse tabloider påstår at man får svar på det man har lurt på gjennom årenesløp via disse dokumentarene, vil jeg si at det kun er en måte å selge programmet på, for sannheten er den, at man ikke får noe mer kunnskap en det man alltid har visst.

Det irriterer meg litt, og jeg må nesten konkludere med å si at denne saken er en av dem som dessverre ikke vil bli løst om ikke NY informasjon kommer frem. 

B

Jeg så for en tid tilbake på dokumentaren til denne kjente forsvinningssaken. Jeg hadde ikke tenkt så mye over det,men det er klart det endret seg da jeg satte meg bedre inn i den nå og ikke da det hendte. 

Jeg stiller meg selvsagt spørrende til foreldrene, som så mange andre, noe skurrer når det kommer til dem. Hvorfor forlot de Portugal når søkelyset ble satt på dem. Hvorfor tok de ikke bruk av barnevakt tilbudet som ble tilbudt på hotellet. Om de er skyldige, hvorfor velger de å ta opp igjen saken, dersom den er foreldet. Om man tenker som en kriminell ville man kanskje vært overlykkelig, og tenkt at man slapp unna billig unna, men kanskje er det nettopp dette de ønsker. Å virke som “vanlige” foreldre som aldri gir opp håpet på å finne sin datter. 

Så til hotellet. Hvorfor ble ikke informasjonen ang. råd av bruk av overfallsalarm til stuepikene videreformidlet til de besøkende. Hvorfor velger turismeindustrien popularitet fremfor sikkerhet. Hvorfor gav ingen beskjed om gjentatte tilfeller av barn som ble besøkt på natten av en fremmed fyr, I løpet av den siste tiden. 

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Hvorfor tok ingen ordet da man så menn ved stranden, son foretok en slags undersøkelse på samme tid som forsvinningen. 

Hva med reisefølget, hvorfor blir ikke dem mer inkludert i etterforskningen. Hva med de andre barna, hvordan kunne da sove gjennom alt støyet som foregikk på hotellrommet kvelden så Maddie forsvant. Hva med funnene hundene fant, både på Maddies dukke og i ferie leilighet etter forsvinningen. 

Hvordan er det mulig at ingen har sett Maddie. 

Da er det blitt en stund siden jeg skrev her sist. Har vært litt flat følelsesmessig. 

Mye har skjedd, men jeg har ikke tatt det helt inn over meg. Det som er skummelt med det, er jo at det plutselig kan komme som en bølge i ettertid. Hvem skal redde meg da? 

Jeg er som de fleste, en person som styres av følelser. Og er dem ikke der, så kan man rett og slett drite i å høre noe fra meg. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg valgte likevel å stikke innom, for å se om det ligger noe inni meg likevel. Det er det som oftest, jeg vet aldri hva jeg begir meg ut på. 

Håper ferien nytes for dem som har det og heier på dere andre som slår følge etterhvert <3

B

Som nevnt sist, har jeg fått lest litt. Jeg har gruet meg til å lese ferdig boken jeg holdt på med, dermed har jeg også utsatt det. 

Men da det var gjort var det fint. En seier! 

Hvorfor var/er dette nettopp det? Jo, det skal jeg forklare. Jeg har slitt med å konsentrere meg, og ofte har jeg begynt å lese en bok og falt helt ut. Det har vært slik lenge. Mange år. Ikke bare har det vært sykt irriterende, men også surt, fordi jeg har kjent at det har vært noe jeg har savnet. 

Annonsørinnhold

Lekre kjoler til alle anledninger

Når jeg var yngre, kunne jeg sitte å lese lenge. En sommer, leste jeg meg gjennom en hel serie. Det var fint å lage sin egen virkelighet, gjennom å lese noen andres. 

Som eldre, ikke tale om. Jeg har virkelig prøvd. Så mange bøker har blitt lest litt i, men så har jeg lagt den fra meg fordi jeg har begynt å stresse. Lyder rundt meg, uansett hva, har vært plagsomt. 

Nå i det siste, ser det ut til å løsnet litt, jeg slapper mer av og får til å lese et par sider. Når jeg omsider har fått til å lese to bøker, er det ikke rart jeg ser på det som en seier, (eller to). 

Første boken, klokken og sengen, var helt grei. Å lese meg gjennom den var ok, det var andre gangen jeg forsøkte å lese den. Så jeg fikk med meg det meste, og husket deler igjen. 

Andre boken, drøm søte drømmer, var helt ny, jeg kjøpte den med et håp om å kunne få lest den (, for engangsskyld virket staheten til min fordel) . Den var på mange måter helt magisk å lese. Både fordi jeg kjente igjen ting personlig og fordi jeg kjente igjen ting hos andre. Jeg gledet meg til å lese videre hver gang jeg satt meg ned med boken. Og ble like overrasket hver gang, jeg innså jeg hadde lest flere kapittel av gangen. 

Jeg tror nok det skyldtes at jeg også gav mer blaffen over “kontrollfreaken” i meg, (som vi alle har til en viss grad) og gav mer rom for fantasien og senket skuldrene. 

B

Da var det plutselig gått et par dager uten skriving her. Alle planene mine for uken gikk som de skulle. 

Torsdag tok jeg meg en tur til H&Ms morgenshopping. Dette er noe jeg aldri har vær på før, og lurte litt på hvordan det hele foregikk. 

Det var ikke mye folk ute på denne tiden, forutenom det jeg kan tenke meg var hjemmeværende mødre, eldre mennesker og meg såklart! 

Annonsørinnhold

Stort salg: Opptil 70 prosent på fritidsfavoritter

Fant meg ett par fine ting, men gikk ikke ammok. Ellers fikk jeg meg en matbit, fra det som på invitasjonen ble kalt for “enkel servering”. 

Fredag var det endelig helg, da det jeg skulle den dagen varte til ca. 13. 

Lørdag og søndag har stortsett vært tomme innholdsmessig. Ble mye tv titting, så bl. Sophie Elises verden og dokumentarserien The disappearance of Madeleine McCann. 

Det ble litt lesing også. 

B

Å ha en psykisk lidelse er blitt kult. Alle har plutselig angst og depresjon. 

Jeg er nok ikke den eneste som har hørt noen si “jeg får helt fnatt”, rett før de gjør noe, eller “jeg er helt ocd når det kommer til hvordan jeg har det hjemme”. 

“Åe, serr blir så deppa av sånt”. Og lista bare fortsetter å forsetter. 

Annonsørinnhold

Lekre kjoler til alle anledninger

Jeg må bare si, at jeg kjenner det koker over når jeg hører slike kommentarer. Det er fælt at noe så vondt og sårt blir sett på som krydderet på retten liksom. 

Det blir tatt så enkelt, og alle kan bruke diagnoser som de vil. La oss ha i litt angst på toppen, drysse litt depresjon på siden og en klype anoreksi helt til slutt. 

Hvem er man til å kunne gjøre slikt? Er plutselig alle blitt psykologer? Eller er ikke det et yrke lenger? 

Det er fint at slike sykdommer, som de jo er, får en plass, og at det blir pratet om.

Både på tv, radio, blader osv. 

Slik kan man både være en støtte, for dem som sliter, ved å bli informert og få støtten, dersom man selv er rammet direkte, å føler seg alene. 

Det som er greien, er at dem som lider av slike sykdommer, for det er nettopp det man gjør, man lider. Dem er ikke de som skriker høyeste når det prates om disse temaene. Du hører aldri om noen som har komt på fest og har introdusert seg med å si” I’m schizofrenic”. Eller kommer på jobbintervju og sier at de er over grensen nøyaktig. 

Ja en diagnose kan gi deg svaret du trenger på hvorfor man er som man er. Men det kan også ødelegge selvbildet ditt totalt. Mange som sliter, sliter i det stille/skjulte. 

Derfor er det viktig å se alvoret i dette og ikke bagatellisere det. 

Med disse ordene ber jeg folk,  ikke bruke psykisk sykdom som en slags accessories som de slenger på seg i det de går ut. 

Om du hadde spurt enhver som sliter, tror jeg nok de mye heller ville gått for en minimalistisk, not over the top stil, om de kunne valgt selv. 

B