Klart det er fint når man klarer å trekke på smilebåndet.
*
I dag var en slik dag.
*
Pusene trives mer og mer.
Dem er som små barn.
Sier fra når dem trenger noe.
Det er godt å kjenne at noen har behov for en.
Da kan jeg kjenne at jeg blir glad og smiler.
*
I dag var en slik dag.
*
Jeg klarte også å komme meg ut på banen. Selv om jeg kjente at motivasjonen manglet.
Jeg klarte å fullføre planen, og da kan jeg legge meg sliten, og faktisk få sove.
*
I dag blir en slik natt.
B
Dagen ble litt bedre i dag.
*
Ikke mye aktivitet. Men jeg valgte å forsvinne inn i en bok.
Av og til er det bedre å være i en annens virkelighet enn ens egen for en stund.
*
Så sa kroppen pause. Og da la jeg meg rett som det er, nedpå og sovnet.
*
Våknet på kvelden og fikk i meg medisinen min.
*
Fikk ikke sovet såpass dypt at jeg inntok drømme-verdenen, jeg hørte kattene som hadde zoomies.
*
For noen energi klumper dem er når de først har fått hvilt seg.
Nesten litt som meg, når jeg tenker meg om.
*
Fikk i meg frokost og kvelds i dag.
Og det ble med det.
B
Alt er bare dumt i dag.
*
Sitter her å skriver med blanke øyne.
Dagen er jo egentlig over.
*
Arbeidet med å finne min stemme her på jorden har vært temmelig lang og vond. Det har vært mine egne murer, andres stemmer og alt som liksom skal være og ikke bør være.
Hva man skal kjenne og ikke kjenne.
Mene og ikke mene.
*
En formening. Om absolutt alt.
*
Også finner denne jenten seg en stemme. Selv om den er spinkel og ikke har mye å bygge på.
Forsøker å gjøre seg hørt. Respektert og lagt merke til.
*
Så er det alltid noen som skal skrike høyere og overdøve.
Alltid noen som skal legge tusenvis av hindere og ødelegge.
Alltid noen som skal hviske, dette kan du ikke, dette bør du ikke, dette kan du glemme.
*
Jeg kjenner det gjør vondt i dag.
Latt meg være i fred.
B
Sitter på ikea for meg selv og spiser.
*
Det er mange rundt meg, men det som skiller seg mest ut. Er et søskenpar, en gutt og en jente på kanskje fire-fem år.
Jenta roper gjentatte ganger “ikje ta meg, ikje ta meg”. “Ikje ta meg, ikje ta meg”.
Gutten gjør det omvendte, som man som liten ofte gjør, og springer etter henne.
Dette foregår lenge, koselig er det at barn kan leke og at det bare er gøy.
Om noen år vil de merke at ting endrer seg rundt dem, kanskje fordi noen irettesetter dem eller noen sier noe som er kjipt og dem vil kjenne at dem må forsvare seg.
Da er leken ikke å kjekk lenger.
*
Da dem var i ferd med å gå, hører jeg gutten si “bæsj” og jenta si “hade din bæsj”.
*
Det jeg sitter igjen med fra denne hendelsen, klart man skal få lov til å leke og ha det gøy, men man skal slutte mens leken er god.
*
Det gjelder hos voksne også.
B
Denne uken har jeg sett så mye uggent her inne på blogg.no, tenkte derfor jeg ville spre litt glede og komme med fem blogger jeg har lagt merke til og følger med sånn innimellom.
*
Mammapåhjul, er mye innom henne. Jeg synes hun er så flink til å sette ord på ting. Både det som er bra i livet og det som er vanskelig.
Frodith, er en fargeklatt uten like. Måten hun forteller ting på, med medfølgende tegninger synes jeg er så fint. Du skulle ha kommet ut med bok du Frodith, sånn lettlest litteratur for både barn og voksne.
Bunny, du skal ha for å tørre å skrive rett fra leveren. Ikke en jeg ser så mye til, men får med meg en del av blomster postene dine og de søte hundene.
Happy, blir så glad av å se oppdateringer fra henne. Spesielt bønnene. Det er noe veldig fint og oppmuntrende ved å lese dem. Jeg kjenner meg ihvertfall god nok på innsiden, når jeg har fått med meg dem.
Eliseamanda, er innom henne for å se på OOTDs. Hun danser og det synes jeg er så kjekt, tror det har noe med at jeg innerst inne er en liten ballerina selv.
B
Ps: legg gjerne igjen dine fem fine i kommentarfeltet.
For å bli lagt merke til for tiden?
*
Hva skal til for å få en reaksjon?
Hva skal til for at andre skal svippe innom?
Hva skal til for at å fange interessen?
Hva skal til for å få en til å tenke?
Hva til for å få flere med på laget?
Hva skal til?
B
Varmen er uutholdelig for tiden.
*
Jeg og pusene har det forsåvidt bra. Pels-dottene ligger langstrakt på golvet og jeg på sofaen.
Innimellom beveger vi på oss for å få i oss næring, så er det tilbake til utgangspunktet.
*
Viften er på så det hjelper litt. Men jammen meg er det VARMT.
*
Dette været er ikke veldig vanlig i Bergen, så det må nytes der det nytes kan.
Har fått vasket dynen min og noe tøy, så er det bare å få til å lufte litt, innimellom, uten at kattene tar fart og stikker.
Det er lettere sagt enn gjort.
B
Noen som fikk med seg dette?
*
Jeg hadde lest at det ville foregå i dag, husket det i går kveld og hadde helt glemt det i dag tidlig.
Da det så kom, var det å såvidt jeg hørte noe vibrering fra telefonen og en beskjed på skjermen.
På norsk og engelsk.
*
Bra det testes ut.
*
Hadde denne beskjeden vært for alvor, hadde jeg meget sannsynlig trodd det var noen som ringte og ikke tatt den.
Jeg tenkte det skulle bli sirener og hele pakken. Noe ala det er krig, gå under jorden.
Tror de fleste ville blitt veldig urolige da.
*
At ikke alle har merket det, er jo litt skummelt det og.
For når det virkelig trengs, vil mange ikke få det med seg.
*
Jeg håper bare det blir fikset til da.
Og at dette ikke er noe, man øver på, fordi man mener det vil bli fare for å måtte ta det i bruk,
sånn i nærmeste fremtid.
B
Jeg har aldri sett på meg selv som en som bryr seg sånn veldig om hva andre måtte tenke og mene om meg.
*
Men jeg kan derfor ha levd på en løgn.
For jo jeg har alltid villet at mamma skal være stolt av meg.
Eller at det jeg gjør/har gjort, er godt nok i hennes øyne.
Jeg har på den annen side ikke følt det samme behovet overfor pappa.
Han er stolt. Har jeg iallefall kjent på.
*
Mammas målemetode har vært mye vanskeligere å rekke opp til.
Kanskje fordi hun alltid har hatt så høye krav til seg selv.
*
Jeg har dermed målt meg selv med henne måle-bånd.
Og selv om jeg har forklart henne at mitt beste ikke kan måles med hennes, eller at der hun klarer seg alene, så trenger jeg litt mer oppmuntring, så er det noe jeg har funnet ut av de siste årene.
*
Det jeg har holdt på med, ikke bare overfor mamma, men også andre, er som å måle hvor flink en fisk er til å fly, i forhold til en fugl.
En fisk vil aldri kunne fly (med mindre det er en flygefisk), det blir som å poengtere noe fisken ikke kan klare.
Istedet for å legge merke til hvor flink den er til å svømme, eller finne seg mat, eller finne ly, gjemme seg for større fisk osv.
*
Jeg må dermed se på det jeg er god i og hva jeg ønsker for mitt liv.
For det er mitt liv, ingen andres.
*
Det er jeg som bør være fornøyd, ikke naboen.
Ikke en forbipasserende.
Ikke fru Larsen i kassen på Rema.
Ikke herr Olavsen i posten eller den kjipe bussjåføren herr alltid travel.
Jeg.
B
Målet mitt for siste “arbeidsdag” var å få handlet inn til helgen.
*
Jeg innser mer og mer at det er noe jeg sliter med.
Jeg klarer ikke å komme meg ut til en god tid.
Enten det er for å handle eller trene.
*
Noe gjør at jeg utsetter det, så lenge det går.
Det plager meg litt, for jeg kunne ha fått gjort så mye mer om jeg bare fikk rumpen i gir.
Men nei, jeg bruker all min kapasitet til å bli hjemme, og så går jeg ut når muligheten nesten er borte.
Det må være noe som kan gjøres, for å bedre det mentalt for meg selv.
Jeg kjenner ikke på uro, men det er som om jeg tenker at dette har jeg hele dagen på. Også blir det til at jeg tar ett skippertak.
*
Er det andre som har det slik?
Hva skyldes dette?
B
