Fremskritt.

Galleri D40

 

 

I dag har jeg vært hos individual behandler. Det var faktisk ganske fint.

*

Jeg fikk luftet tankene mine og fortalt hvilke planer jeg har videre. Vi hadde visst tenkt i samme baner for behandler kom med ulike forslag til hva som kan være aktuelt.

Samtidig som jeg bare blir mer og mer klar over hva jeg klarer og hvor langt jeg er kommet.

Behandler sa selv at hen tror det vil gå bra med meg.

*

Jeg vil kanskje aldri bli helt kvitt angsten min, men jeg vet hvordan jeg skal takle den.

Ihvertfall ved enkelte tilfeller.

Det at jeg velger å sitte for meg selv ved venterommet før vi er i gruppen, eller på en annen plass, er ikke lenger fordi det er det eneste valget føler jeg har. Og jeg ikke klarer å være rundt andre. Men nå er det fordi jeg selv velger det og ønsker litt ro, rett før man skal inn i ilden.

Det at jeg ikke var på dugnad sist dem hadde det i sameiet, var fordi jeg ikke orket, og ikke fordi jeg ikke viste hva jeg gikk til og var engstelig.

Jeg tvang meg selv gangen før og erfarte at det gikk greit.

Det at jeg ikke får det svaret eller den støtten jeg trenger, betyr ikke nødvendigvis at personen jeg prater med ikke bryr seg. Men jeg har nok ikke forklart meg godt nok, så da forsøker jeg igjen og sørger for at jeg blir forstått.

Av og til kan uro komme i situasjoner der jeg ikke helt føler jeg har kontroll, men ofte hjelper det å prate med noen, felle noen tårer eller gå ut å ta seg en løpetur.

Eller en gå tur for den saks skyld.

Jeg har innsett at ting tar tid, ihvertfall for min del. Går det ikke første gang jeg forsøker, så er det bare å prøve igjen.

For fire år siden hadde jeg ønsket om å arbeide hos Dyrebeskyttelsen, nå har jeg gjort det i ett og ett halvt år. Tiden da var ikke rett tidspunkt. Nå er det det.

Før jeg begynte der, altså ca. to år siden, ville jeg gjerne være fosterhjem. Og jeg kan i dag meddele at jeg skal bli foster mor for en pus på fredag!

Det gikk endelig, rette katten dukket opp. Jeg gav meg ikke, jeg nevnte ett par for en på jobb, om dem var kandidater. Og det var hun ene.

Det grugleder jeg meg til. Så det var en del av grunnen til at jeg var blitt litt “over overbelastet” tidligere i uken.

For selv om jeg var sliten etter gruppe, så bestemte jeg meg for å spørre igjen. Og enda en annen sak.

Men det får jeg ta en annen dag.

Sov lite i natt.

*

I kveld kommer bb hjem.

Hurra!

 

B

 

F*.

Galleri D40

 

 

Da er det tirsdag. Jeg sov mesteparten av dagen.

*

Dagen i går tok alt av meg. I tillegg gikk jeg langt ut av komfortsonen min. Jeg skrev ikke noe om det i går, men det er litt sånn at jeg må lande litt før jeg klarer det.

I tillegg har jeg i dag delt ett av innleggene mine i en gruppe, som er privat, men det er likevel stort av meg da jeg ikke har turt å skrive noe der, siden jeg ble innmeldt.

Så er du en av dem jeg har delt det forrige innlegget mitt med, så velkommen til min blogg, hvor jeg skriver om min hverdag og det som opptar meg.

Nå sitter jeg egentlig med en slags uro over hvordan jeg vil bli oppfattet, for det er noe som jeg tenker over. Og gruer meg til, ofte.

*

Annet enn å sove, har jeg fått i meg mat, ryddet bort noe tøy og skal forsøke å lese litt.

I morgen venter en ny dag og da må jeg ut.

 

Håper du/dere har klart å gjøre noe i dag, og om ikke så får vi en ny sjanse i morgen.

 

 

B

 

 

Behandling.

Galleri D40

 

 

 

Da var det ny uke gitt.

 

*

I dag har jeg vært i gruppe. Tror ikke jeg egentlig har fortalt hva det går ut på. Det er en MBT gruppe, eller mentalisering basert gruppe terapi.

Dette er noe jeg fikk tilbud om i 2017.

Men da var jeg i jobb på en gård. Og tenkte det ble for mye for meg å skulle dra til tre ulike plasser på en uke. Så det fikk jeg ett års betenkningstid på. For ellers var det INGENTING dps kunne tilby meg.

Jeg hadde alt vært både innlagt, gått i enklere former for gruppe, intens behandling for Ocd, og fått en hoveddiagnose, så da så de ingen annen vei enn å gi slipp på meg.

*

Da ett år var gått. Og jeg kjente jeg hadde mer kontroll over min egen situasjon. Tok jeg fatt på det som til nå snart er litt over fire år med MBT.

Den første tiden var det en del “undervisning” i hva det er og hvordan man tar det i bruk. Samt oppfølging av en psykolog.

Så fikk jeg komme inn i den offisielle gruppen, som det har vært en del utskiftninger i. Både av terapeutene som det er alltid er to stk av. Og dem som er der for behandling.

Det starter alltid med en gjennomgang av epikriser når man er ny. Dette for å forstå hva den enkelte sliter med.

Til vanlig tar man gjerne en runde for å se om det er noen som har noe dem vil dele, derfra har man tilsammen en og en halv time til å prate om eventuelle tema.

Tidligere behandlere husker jeg bare spurte rett ut også tok dem som hadde noe å prate om ordet.

Så avrunder man og går hvert til sitt.

*

En av reglene som er underforstått, en selvfølge, er at man har taushetsplikt og ikke skal være “venner” med hverandre.

Dette fordi alle skal ha samme grunnlag for å hjelpe.

Om det er “fare” for at noen du kjenner fra før skal begynne i gruppen, er dette noe som finnes ut av. Da må dem/ de det gjelder begynne ved en senere anledning.

*

Det fine med en slik gruppe er at ALLE har noe dem sliter med. Ofte har man handlingsmønster som har blitt uvaner. Noe som har gjort at man har utviklet problemer. En historie.

Mange ganger kan man få hjelp til å se flere sider av en sak. Enkelte ganger kan man selv være med på å hjelpe en annen å se ting ulikt.

Noen ganger kan man være i samme situasjon, men på den andre siden.

Er man kvinne i ett par forhold og ikke når frem til mannen sin med noe, kan det være en mann i gruppen som kanskje opplever at konen sitter i denne deltageren sin posisjon.

Er man datter og føler man ikke blir forstått av sine foreldre, kan det sitte en annen deltaker som sitter i foreldre rollen og ikke forstår sin datter.

Så deg blir mye bearbeiding av hendelser. Tanker og innspill. Oppbygging av hverandre og nedbryting. Man kan bli stilt vanskelige spørsmål, som gjør at man tvinges til å tenke annerledes og utfordre seg selv.

Det er mye følelser, noen takler å være sårbar andre synes ikke det er greit. Og vil ikke utforske. Men kanskje det er nettopp det dem trenger hjelp til.

Det er mye omsorg og latter i en slik gruppe også. Man får muligheten til å forstå seg selv og andre mye bedre.

 

Alt i alt er en slik gruppe veldig god å ha.

Men man må være innstilt på å arbeide.

Gi av seg selv. Og tåle litt trøkk.

 

Det er vel verdt det. Syns nå jeg.

 

 

B

 

 

Nb! Om du har spørsmål, så er det bare å stille. Jeg skal svare så godt jeg kan. 

 

 

 

 

Syvende dag.

Galleri D40

 

 

Da er første uke i det nye året, over.

*

Det har vært rolig og hektisk på samme tid.

*

I går våknet jeg tidlig, men sovnet igjen. Da jeg hadde en litt urolig natt. Jeg leste videre i boken jeg holder på med og fikk i meg middag.

Det ble ikke så mye igjen å velge mellom etter stortsett alt ble tømt fra kjøleskapet på fredag.

Det ble vårruller med sursøt saus.

Er alle vårruller spicy? Er ikke vant med å spise så mye av det, men hver gang jeg har spist det, har det vært like sterkt.

På kvelden så vi to filmer med bb. Den første var “Big eyes” og den andre var “Inception”.

*

Det ble en sen kveld.

Kan ikke gjentas i dag hvertfall, for i morgen bærer det tilbake til gruppen. Og da begynner nedtellingen, for min del.

Det er litt skummelt, det må jeg bare si.

Men jeg må jo klare det, æææææ, det var litt ekkelt å tenke på.

*

Jeg har kommet langt, og tatt mange små skritt, i mitt tempo. Det har vært en VELDIG tung reise, men også vel VERDT det.

Nå må jeg bare ta i bruk det jeg har lært. Om meg selv og andre. Huske å ikke bli lei om ting ikke går helt som jeg trodde, og fortsette. Bare fordi noe gikk rett vest en gang, betyr det ikke at en av de andre gangene ikke vil fungere. Det har jeg jo erfart.

Mer no en tidligere.

 

 

B

 

 

Fortsatt fin helg dere, håper uken deres blir fin og at dere blir oppmuntret og tatt vare på slik dere fortjener. Ikke latt dere bli tråkket på, du er super akkurat som du er!

 

 

 

Sjette dag.

 

Galleri D40

 

 

Fredagen var kommet og endelig helg.

 

Jeg hadde lagt planer med mamma. Hun kom innom og vi spiste middag i lag. Laks, poteter og hvitsaus. Det var ikke jeg som kokke-lerte, det var sånn varme opp i mikroen opplegg. Selv om jeg kan lage akkurat dette selv.

Jeg tok samtidig å vasket tøy.

*

Så tok vi ting ned til boden og ting ut i bosset.

Mamma sagde til en ny hylle til skapet på badet mitt, så nå har jeg mer plass og orden på vaske- sakene mine.

*

Så spiste hun kveldsmat og jeg holdt henne selskap. Jeg var ikke særlig sulten.

*

Deretter gjorde vi rent i kjøleskapet mitt. Og det var det jammen meg på tide gitt. Mye var ikke brukbart og ble kastet.

Så nå har jeg rent kjøleskap! Jeg visste det burde gjøres, men som mye annet er det lett å bare utsette.

*

Da mamma ble hentet av broren min, var jeg bortom å kastet det som ikke var brukbart, borte ved konteinerne. Jeg satte på plass hyllene og delene i kjøleskapet og gjorde rent noen plastbokser som var blitt brukt til “utgått” mat.

*

Så var det å vente til bb kom hjem fra jobb. Han hadde vært utenfor hovedstaden i dag. Og skulle bortom til en av fotball-kameratene sine for å hilse på ham. Men han ringte meg da han var komt hjem fra jobb og før han gikk ut igjen.

 

B

 

 

Femte dag.

Galleri D40

 

 

I går var jeg tilbake på dyrenes hus.

Det var fint, men også litt krevende. Vi er kun to på formiddagen. Når man helst skal være fire.

Hun som jeg var med, er kjempe flink. Det var visst ikke veldig mye å ha på mottaket, så da hjalp hun meg på hovedhuset. Det er jeg evig takknemlig for.

Når det er mye å gjøre er det ikke mye tid til kos og sosialisering. Tidligere da vi var tre, kunne man ta litt pause mellom øktene og sitte seg ute litt og prate med pusene. Og gi dem noe godt, som våtfor eller godteri.

Nå blir det om å bli ferdig før neste vakt kommer, og jeg tar meg bitte litt tid til å gi kattene oppmerksomhet.

Noen er det derimot umulig å unngå, for de gjør seg bemerket og gnir seg mot bena dine, eller de benytter seg av at man bøyer seg ned for å tømme do-kassene og gnir hodet sitt mot nakken eller vil ha en armkrok. Det er bare søtt syns nå jeg.

*

Etter vakten min, for jeg bort på MCen. Så hentet jeg noen ting på posten. Og utførte helge-handelen.

*

Vel hjemme igjen sovnet jeg på sofaen og la meg når bb kom hjem fra jobb.

 

B

 

 

Fjerde dag.

Galleri D40

 

 

Da er vi kommet halvveis i uken.

*

Jeg er litt flau her jeg sitter, for jeg sto opp til en ok tid, men klarte å sovne på sofaen. Noen ganger er det slik. Kroppen trenger mer hvile og mer søvn. Men denne uken har jeg ikke måttet gå noen plass eller gjøre noe. Hvorfor er jeg sliten da?

Jeg vurderte å ta den helt ut og ikke komme meg ut på banen. Men så må jeg ut i morgen og da kan det være greit å ha fått unna løpingen i dag.

Jeg tok på treningstøy og yttertøy. Så bar det ut.

Det var blitt litt mørkt og det var komt et lag med snø på bakken. Så det ble litt tyngre enn planlagt, men nå er det gjort!

*

Så var det å prate med mamma på telefon, og deretter komme meg i dusjen.

*

Nå sitter jeg her.

*

Så filmen “Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children” i går kveld, da bb kom hjem fra jobb.

Den var veldig fin. Anbefales, om du ikke har sett den før.

 

 

B

Tredje dag.

 

Galleri D40

 

 

Tirsdag er snart over og jeg har klart å gjøre litt.

Jeg har hørt på podcast, lest og gjort rent på kjøkkenet mitt.

Man må være snill mot seg selv, når kroppen verker innvendig. Og alt ellers ikke virker så artig å gjøre. Jeg startet min månedlige syklus i går. Så da vet man det.

Jeg er så takknemlig for at den ikke gjorde det, på nyttårsaften. Eller dagen derpå! Så får jeg bare ha det litt kjipt no. Det er ok. Man må ta det gode med det vonde.

*

Slapp å lage meg middag i dag, for jeg hadde fått med meg en liten “doggie-bag” da jeg var hos foreldrene mine på søndag og i går var jeg ikke særlig sulten.

No worries, jeg småspiste dagen lang, men det ble ikke noe heavy måltid. Her driver man ikke med sulting av seg selv, bare så det er sagt.

Er man ikke sulten så er man ikke det. Da får man heller sørge å få i seg væske og putte i seg noe lett som frister. For meg blir det rester av julekosen og sjokolade. Og masse vann.

*

Når det kommer til film-titting med bb, så er vi ferdig med kategorien “jul” for nå. Og har startet på Tim Burton- filmer. Så langt har vi sett “Corps Bride”, “Franken-weenie” og “Sleepy hollow”.

 

 

B

 

 

Q: hvordan går uken din så langt?

 

 

Andre dag.

Galleri D40

 

 

I dag var en ganske så chill dag.

Verken jeg eller bb måtte noe. For min del er ikke gruppe-behandlingen i gang enda, og det var visst helligdag i sør.

Jeg har kjent meg litt uggen i dag. Magen var ikke helt god.

Også gjorde jeg noe i går som jeg ikke fikk sagt noe om her.

Jeg valgte å ta et spontant valg og spørre om jeg kunne være fosterhjem for en pus fra dyrenes hus, men dem prioriterer dem som er veldig redde. Så det var litt skuff, for jeg hadde en katt i tankene.

Så da er det bare å vente til den rette pusen kommer min vei. Og som ikke trenger ett eget rom. For det har jeg dessverre ikke.

*

Ellers har jeg brukt tiden til å lese. Og prate med mamma på telefon.

 

B

 

 

Q: Hvordan har din dag vært? Tungt å komme tilbake til hverdagen?

Første dagen.

Galleri D40

 

 

Da var vi i gang. Et helt nytt år. Det er rart å se at det står desember på telefonen en dag og så plutselig januar.

Hodet tenker “?”. Og det går liksom ikke helt i hop.

*

I dag hadde jeg satt på alarm, sent.

Jeg tok så bussen og møtte mamma, vi gikk vår årlige tur til kirkegården, hvor vi besøker bekjente og legger ut lys.

Så gikk vi hjem til henne.

Der fikk jeg julebakst og middagsrester. Det er koselig. Og meget godt.

Vi brukte kvelden på å se ulike programmer, som er givende. Altså det motsatte av “boss-tv”.

*

Så bar det hjem igjen til meg med bussen.

Vel hjemme hadde jeg avtalt å se film med bb.

Vi endte opp med å se “Corps Bride”.

Den var sjønn. Liker å se animert film som har et budskap. Og det hadde denne.

*

Nå gjenstår å ta på seg pysj snart, og lese litt bok.

Startet på en ny i går. “Sårbarhetens kraft- om å finne styrke når du er svak” av Per Arne Dahl.

 

B