Denne fjerde dagen i uken ble en zombie dag. Det er lenge siden jeg har hatt en slik en.
*
Jeg sto opp rundt fem og så til kattene, spiste lunsj og sovnet på sofaen.
Våknet igjen nærmere tolv, og da hadde jeg ikke gjort en verdens ting.
Hallo sier du kanskje, Hallo sier jeg også.
*
Jeg fant ut at det ikke var noe å uroe seg for.
Forrige søndag gikk jeg tur, mandag trente jeg, tirsdag ble igjen en kortere tur og så trening på onsdag. Så etter fire relativt aktive dager så måtte jo kroppen bare si fra.
*
Jeg trodde ikke jeg kom til å få sove på natten, men jaggu tok jeg feil. Jeg sovnet jeg, men sto opp tidlig neste dag.
I dag var det tid for å komme seg ut på banen igjen.
*
Etter litt etterlengtet dødtid på sofaen, fikk jeg på meg joggesko og for ut. Det ble en fin økt ute i mildt vær.
Det er ingenting verre enn å løpe i steike sol eller styrtende regn. Så dette passet meg bra.
Samtidig fikk jeg litt svak vind i ryggen ett par steder og fikk dermed en hjelpende hånd, og litt frisk bris kjentes godt ut, når jeg begynte å bli varm.
*
Da jeg var ferdig, gikk jeg ut med søppelet og varmet opp rester fra i går til middag.
*
Men det jeg egentlig har mest lyst å snakke om, er det faktum at foster-pusene mine ser ut til å finne seg mer og mer til rette.
Og det synes jeg er så koselig.
Det gir meg den tilbakemeldingen jeg så sårt har trengt. For som førstegangs fosterhjem, så er man jo usikker på om man vil klare det. Spesielt om man ikke har hatt katt før.
*
Den første tiden er det ikke så mye å gjøre annet enn å sørge for en trygg og rolig plass. Se til at den/de får i seg mat og vann og at dem får gjort fra seg.
Altså at de primære behovene blir dekket.
Jeg husker det var så stas å høre at pusene gravde i do-kassen, for da visste jeg at dem fikk i seg næring. Og at dem turde å lage litt støy.
*
Så var neste steg å få komme bort å klappe på dem uten å bli frest til eller slått på med poten.
*
Så er det å gi dem mer og mer plass å utforske, om dem vil eller tørr det. Det er viktig å passe på at dem ikke gjemmer seg for mye og at dem får beveget på seg.
Dette gjorde pusene mine litt etter litt, det ble litt observering og rett inn på badet igjen. Hvor var deres safe sone/ startsted.
På litt ulike tidspunkt selvsagt, da den første katten kom til meg i januar og den andre i mars.
*
Så fant dem ut at stolene under spisebordet mitt var en grei plass å være. Der hadde de full oversikt.
Så var det ikke så gale på lenestolen like ved, så på sofaen min i løpet av natten.
Så å leke på natten, hørte baller med innhold i fyke av gårde fra soverommet mitt.
For der får dem ikke gå inn. Selv om herr pus var veldig på å mjaue den første tiden, når jeg la meg til å sove.
*
Nå kan jeg være på stuen, spise eller sitte på telefonen og dem enten følge med eller holde på med sitt.
Det fineste er nok kosen på morgenen, da sitter iallefall en av dem og venter på meg.
Om noen sier at jeg skal møte opp en plass, jeg gjør det og dem dukker opp på et helt annet sted og ringer for å spørre hvor jeg er eller om jeg kan komme dit.
*
Om noen sier at dem skal plukke meg opp på ett bestemt klokkeslett, og jeg som liker å sove gjør det jeg kan for å stå opp innenfor rimelighetens grenser og skyssen dukker opp en time etter det som var planlagt.
*
Når jeg bare har lyst å gå å gjøre det jeg skal, men for å være sosial tar med meg noen, og alt tar evigheter.
*
Når jeg er klar for å gjøre noe, men noen bare må gjøre hundre-ogfemti ting først.
*
Når jeg virkelig må få gjort noe, men kommer på alt jeg kunne ha gjort istedet.
*
Når noen sier, vi kan henge sammen om en stund, men når er en stund? Vær presis. Da kan jeg se hva jeg får tid til i mellomtiden.
*
Når jeg kjenner jeg gjør så mye, men ikke ser endringer.
Onsdag kom jeg meg ut. Da var jeg klar for å ta fatt på treningen igjen.
Samtidig kom det 35 nye katter på dyrenes hus. Du leste riktig, 35 nye katter, fra samme adresse.
*
Jeg hadde ikke trodd slike saker fantes i Norge.
Så ignorant kan man altså være.
*
I ettertid har jeg tenkt på personen som hadde dem, det må være pussig å ha huset sitt fult av katter og så er det plutselig helt tomt.
Jeg håper dem får oppfølging av noe slag. For om ikke roten til problemet blir gjort noe med, hva er det som hindrer at en ny koloni dannes?
*
Dagen etter fikk jeg kjenne på hva det virkelig vil si være å ha sprengt kapasitet.
Da var det min tur å stille opp på vakt.
En pus skulle til vaksine, bur skulle bæres opp på loftet, og gjøres klar for kattene som etterhvert skal være i dem.
*
Det er en stor kabal som skal løses. I små grupper skal pusene opp ditt, etter at dem har fått full kjekk, blitt testet for FIV, chippet og sterilisert/kastrert.
Der oppe får dem smertestillende i ca. tre dager imens det jobbes iherdig med å finne fosterhjem.
Etterhvert som dem blir plassert ut i hjem, kommer en ny gruppe opp etter sine fulle kjekker osv.
*
Etter en lengre og tungt vakt, var jeg innom MCen, og handlet inn til helgen.
*
Kom meg hjem og ble liggende på sofaen, til kvelden snek seg innpå og jeg etterhvert gikk å la meg.
Den ene foster katten min, tok jeg med hjem, før den fikk tatt sin andre vaksine. Jeg hadde tidlig vakt den dagen, så det ble besluttet at jeg skulle ta den med meg, selv om den hadde time til vaksine på kveldstid.
Den hadde vært under observasjon i bur en stund, da hun ikke var i form når hun først kom til huset.
Og det ble vurdert til at hun hadde det bedre hos meg enn å måtte være lengre i bur.
Herfra har hun vært å tatt ny første vaksine og denne uken, ca tre uker etter første, var det tid for oppfriskning av den.
*
Tirsdag, var det tid for andre dose. Jeg trodde jeg skulle klare å få henne i transport bur lettere enn sist.
Jeg slapp å bli klort og bitt ihvertfall, men katten var rask og gjemte seg i en krok ved siden av sofaen min, hang i gardinen og endte opp i sko-hyllen min på gangen.
Derfra fikk jeg dyttet henne forsiktig inn i buret, før vi fikk skyss av pappa til dyrlegen.
*
Derfra var jeg kjapt innom coop obs og handlet.
*
Så bar det tilbake til leiligheten, hvorpå pappa fikk hilse på den ene pusen. Han lot han klappe ham. Og det er første personen for utenom meg som den har tillit til.
Fremskritt m.a.o.
*
Søsteren min var i nabolaget, da hun har en leilighet like ved. Jeg var bortom henne en stund, fikk luftet hunden hennes og spiste lunsj sammen med henne og mamma, som hjalp henne med utvask,så en ny leietaker kan flytte inn.
*
Det ble en fin dag dette.
Jeg kjente på kroppen at jeg ikke var klar for å starte opp treningen enda, turen forrige helg hadde virkelig tatt knekken på meg.
Så resten av kvelden ble brukt til å ta det med ro.
Det har vært rolig i en periode nå. Ingen katter på loftet eller på isolatet, men nå er det kommet en liten koloni på loftet, en katt venter på at eierne skal dukke opp på siderommet og en pus er flyttet inn på isolatet.
*
I tillegg ble Aune, favoritt trollet på huset, adoptert. Det var litt leit må jeg innrømme. Det blir veldig rart å ikke møte på ham på stillerommet.
Som er der jeg som oftest er. Han møter meg alltid ved døren.
Vil gjerne ha kos og oppmerksomhet.
Han elsker vann og er så spent når man heller på nytt vann i skålene.
Da er det om å drikke rett i fra kannen.
For en herlig fyr han er.
*
Han likner veldig på bb syns jeg, kanskje derfor jeg har blitt så glad i ham.
Håper han trives i sitt nye hjem. Heldigvis er det en fra dyrenes hus som har fått ham. Da blir det gjerne oppdateringer å få. Så jeg får nok se ham igjen, om enn i form av bilder.
*
Etter vakten fikk jeg i meg mat og handlet inn til helgen, før jeg var innom posten.
Tok buss hjem, holdt bb med selskap imens han tok seg en lur og så ble litt kos med chips på kvelden.
