Før kunne jeg sove gjennom natten, nå må jeg stå opp for å gå på do.
Er dette et tegn på at jeg er begynt å bli gammel, beklager, eldre?
Jeg fikk i meg lunsj i dag. Etter at pusene var blitt sett til. Også klarte jeg å sovne på sofaen.
*
Enten er det fordi jeg tok i litt for hardt i går eller så er det fordi kroppen trenger ekstra hvile. Er på overtid når det gjelder my monthly duties.
Så kan være noe i forhold til det.
*
Dro ut og handlet inn til i morgen og ut uken.
Der traff jeg på mamma og pappa. Mamma har for vane å skremme meg om hun ser meg uten at jeg har lagt merke til henne. Og det har jeg sagt ikke er fint gjort, når man i utgangspunktet har angst.
Kan hende jeg overreagerer, men som en ikke sosial person og sliter med å komme seg avgårde, så er man i sin egen lille boble. Når man da får den boblen sprukket sånn plutselig. Uten å se det komme, så kan det få enhver til å krype inn i skallet sitt og aldri komme ut.
Tror neppe dette kommer til å gjøre varige skader hos meg. Men så er ikke alle som meg heller.
Tenk om fru Olsen som er engstelig av seg, som tenker på en million ting før hun går seg en tur, som tenker på om hun har låst døren, at ikke noe er i stikkontakten, at hun har husket poser, kort og telefon.
Om hun treffer på noen hun kjenner, om hun klarer å betale i kassen, som har laget liste, som har tenkt og planlagt enhver situasjon som kan oppstå. Også blir hun ut av intet røsket i armen av noen bak seg.
Som ikke hadde planlagt, og som skremmer livs-skitten ut av henne.
Kanskje det setter henne helt ut og hindrer henne å komme seg noen sted på et senere tidspunkt.
Fordi tenk på alt hun ikke har planlagt og som kan vente ved neste sving.
Etter en prat med foreldrene mine, gikk jeg til neste post på planen min.
Bestilte mat på BK og måtte vente en halv evighet på bussen hjem. Den ene bussen kjørte forbi meg og en annen var stappfull av folk som kom fra sentrum.
Jeg tok tilslutt en buss som slapp meg av ved hovedveien, så jeg måtte gå en stykke med en tung shopping pose.
Spiste middag da jeg var tilbake i leiligheten.
Så ble det litt av et eventyr med en av kattene som klarte å få kloen på ene poten fast i den andre.
Jeg forsøkte så godt jeg kunne å hjelpe, men frøkna ble skremt og jeg ble det også.
Lenge siden vi har vært i lag, så det var nesten på tide.
Jeg var til stede og deltok, lite tid ble brukt på telefonen og jeg fikk ikke sett serier med bb.
Av og til er det slik.
Han også brukte tid med familien, i sør har det vært morsdag, så det ble feiring av mor og bestemoren hans, og i kveld måtte han ta fly til en plass som heter Arica.
Denne uken blir han værende der, i forbindelse med ett prosjekt.
*
Synes det er bra at jeg klarer å gjøre ting på egenhånd, og spre tiden min ut på litt forskjellig. Da går tiden mye fortere og det blir ikke så mye dødtid.
Foster pusene har det bra, dem har blitt nære og koser seg i lag.
Jeg er ferdig med forelesninger for nå.
Men hjemmeeksamen kommer snart og det kjenner jeg at jeg gruet meg litt til.
Prøver derfor å ikke tenke så mye på det.
*
Kattunge sesongen har begynt på dyrenes hus, så det er mange små der for tiden, det er super koselig.
Jeg sitter her på sofaen i min lille leilighet og kjenner meg fornøyd.
*
En følelse av at jeg har hatt en fin dag. Jeg kjenner på følelsen av at jeg har vokst.
At jeg ser endring.
*
Jeg var hos foreldrene mine i dag. Jeg ble feiret. Og det var så fint. Ikke ironisk ment. Men det kjentes så godt inni meg.
Det blir mye bursdags-prat. Og planen var ikke akkurat en mini serie her inne altså.
Men av og til blir ting som dem blir.
Man har ikke alltid kontroll og det er jeg faktisk begynt å bli litt ok med.
Jeg stoler på at han ovenpå vet hva han driver med.
Og da kan ikke jeg drive å dra i tråder for at ting skal komme fremfor meg og jeg får et tydelig bilde.
Jeg syns det er greit å få en og en brikke.
Så kan bildet bli dannet etterhvert.
*
Tilbake til det jeg innledet med. Jeg er takknemlig. Jeg ble sunget for, vi spiste kake, jeg fikk et par gaver og vi endte kvelden med å se finalen i ESC.
Så fikk jeg skyss hjem. For å ta bussen hit, ble litt i seineste laget.
Jeg er så glad i foreldrene mine kjenner jeg. Jeg vet ikke, men dagen var det jeg trengte. Jeg vil ikke ha noe over the top. Jeg vil bare bli sett.
Og det kjenner jeg at jeg har blitt i dag.
Jeg taklet oppmerksomheten fint også, jeg er ikke redd for å ta plass.
Det å skulle ta opp ulike tema er fint, men det fanger ikke oppmerksomheten.
*
For meg er det letteste å skrive om meg og min hverdag, da kommer ordene som perler på en snor. Og misforstå meg rett, det betyr ikke at å skrive om noe spesifikt er vanskeligere. Det er bare ikke alle som interesserer seg om akkurat det man skriver om og fallet blir dermed større.
Må si det ikke har vært så veldig motiverende å se at jeg forsvinner sånn i mengden.
Men det får så være.
*
Jeg får bare være tro til meg selv og komme med det som jeg føler for å dele.
Enten det er akkurat det gjør for tiden, eller noe jeg opplever som gir meg noe.
Som ligger mitt hjerte nært.
For det er jo det som er utgangspunktet for bloggen min.
Har ikke tenkt så mye over det, før i dag kanskje?
Når jeg vokste opp så hadde jeg den tanken at man skal rydde etter seg. For jeg viste at det var noen som hadde den jobben. Og da kunne det være fint å hjelpe til. F.eks. å tørke bort en flekk fra bordet, når man alikevel hadde en serviett tilgjengelig. Eller ikke kaste boss på golvet.
Husker også, at jeg nevnte det for niesene mine. At man skal tenke seg litt om og ikke kaste ting på bakken og legge igjen saker og ting når man går fra et bord. For det er mennesker som må rydde opp etter en og det er fint å tenke på andre.
I dag satt jeg for meg selv, og like bortenfor satt en gruppe med kanskje fire ungdommer.
Jenter.
Og akkurat da tenkte jeg litt på det å sitte alene, men ikke så mye at det gjorde noe.
Men poenget mitt er at da dem dro, lå det fat og beger igjen. Altså diverse boss.
Og da kom det litt som et sjokk. Det ble så feil i mine øyne. Jeg tok det som en selvfølge at fordi jeg har automatisert den handlingen om å rydde opp etter meg, så burde dem også ha gjort det.
Tar jeg feil da? Har jo sett at noen legger igjen ting før. Eller at man kommer til et bord som ikke er rent.
Hvor mange ganger ble man ikke fortalt på skolen at her er det ingen kjære mor. Eller at man skulle rydde etter seg? Til at det ikke er gått i en fin ramme oppi knollen.
