Jeg sto opp til en grei tid. Fikk i meg frokost, så på julekalendere og pakket gavene til dem jeg skal være med den tjuefjerde.
Gikk så ut å løpte. Noe jeg utsatte både onsdag, torsdag og i dag tenkte bare å skippe. Men så kledde jeg heller på meg og gikk til banen.
Det var godt å få bli litt sliten, særlig når jeg etter å ha hørt på julemusikk en stund, ble litt trist over ikke å ha min lodne bestevenn her lenger. En ok distraksjon.
Deretter bar det rett i dusjen og vaske håret. For til jul må alt være på stell.
Så tok jeg en mini pause fra alt og fikk i meg middag.
For deretter bake reinsdyr kjeks.
Tror det er tredje året jeg lager dem. Det ble liksom en del av tradisjonen etter at vi ble en mindre i hus, da jeg bodde hjemme. Et forsøk på å fylle tomheten.
*
Det er godt å få unna det man har lyst til å få gjort, men som en ikke er sikker på om en skal klare.
Denne uken har vært fullpakket fra start til slutt. Jeg fikk kanskje ikke gjort det i den rekkefølgen jeg tenkte, men det ble gjort og det er jeg glad for.
Nå gjenstår egentlig å få lagt seg. Men det spørs om jeg ikke må få unna en liten ting til.
Det var ikke lite å gjøre heller. Tre stk klarte å flykte ut av burene sine. Så jeg brukte en del tid på å få dem inn igjen. I tillegg var noen av burene veldig skitne. Sand + vann = sement over alt.
Men det gikk fint til slutt. Jeg måtte ta meg en liten drikkepause, da jeg var kommet litt over halvveis. Pleier ikke å gjøre det. I dag var det nødvendig.
På isolatet fikk kattene, canesten, mousse og Intrafungol. Jeg fikk meg en klo i fingen da jeg skulle skyve en skål med våtfor med medisin i til en pus som var litt redd. Det blødde veldig, men jeg sørget for å skylle såret med antibac. Har lært nå at man ikke pleier å sy, ved kloring eller bitt. Fordi man ikke vil at en eventuell bakterie skal bli inni enn. Dermed er det rensing og antibiotika som blir løsningen.
Da jeg var ferdig for dagen, kjente jeg det på hele meg. Jeg var sliten.
*
Derfra tok jeg bussen til senteret, fikk i meg noe mat. Big bite, denne gangen. Å traff på både mamma og mine to brødre. Vandret litt i lag og så dro de hjem til seg og jeg tok bussen til leiligheten.
*
I kveld har jeg sett på julekalendere. Litt trist at det kun er to dager igjen. Blir rart å ikke ha et program å følge når det blir jul. Men det har vært veldig koselig, jeg har kost meg og ledd en god del.
Jeg holdt på å komme for sent til samarbeids-gruppemøte. Jeg hadde satt på alarm, men så fant jeg ikke kortholderen min. Da jeg endelig fant den var det bare til å springe til bussen.
Jeg hadde to minutter til å runde hjørnet fra sameiet og til busstoppet. Jeg valgte å småløpe i mot bussen som allerede var der. Sjåføren så meg heldigvis og ventet. Bare det i seg selv er et fremskritt. Jeg kunne lett ha gitt det opp. Men jeg lot meg være i sentrum. Selv om det var pinlig og jeg kom heseblesende frem til fremste dør. Passet på å si tusen takk også.
Møtet gikk i en fin retning, jeg fikk sett på hva jeg har klart og legge det fremfor for meg selv egentlig. Det er lett å tenke at man ikke gjør det bra eller har hatt en utvikling, når man på en måte for avslutningen sin utsatt.
Jeg gikk fra møtet med en bra følelse, med en dato jeg kan ha i minnet og med en opplevelse av å ha bli lyttet til. Dette her lover godt.
*
Jeg startet dagen med hodepine. Så etter samtalen, fikk jeg i meg noe mat og var innom apoteket. Så var det innom ett par butikker og rett hjem.
*
I leiligheten sørget jeg for å få opp varmen, og sovnet på sofaen. Det ble ikke noe løping. Selv om det var tanken, etter å ha tatt seg en lur. Men jeg prioriterte å hvile.
Tror ikke det hadde vært så lurt å gå ut i regnet etter å ha vært inne i varmen og ikke vært helt i form. Jeg må innrømme det kjennes rart å ikke ha vært ute. Det er liksom en så godt innarbeidet del av rutinen min. Og det gjør meg bra. Det blir på en måte noe jeg ikke klarte. Men det får være. Kanskje jeg kan lage meg litt tid, en av de kommende dagene.
*
Ellers har jeg i kveld kommet ajour med julekalendere som jeg ikke fikk sett i går og dagens episoder.
Jeg hadde satt på alarm. Så sto opp tidlig, til å være meg. Fikk i meg noe frokost og så kom foreldrene mine.
Dem var her imens hele varmepumpe opplegget holdt på. Det gikk fint. Jeg og mamma er rake motsetninger. Jeg er mer rolig av meg, hun har energi nok for hele familien.
Hun gjorde kjøkkenet mitt rent og styrte på der hun kunne. Jeg fikk ryddet litt jeg også og pakket inn gaver.
*
Jeg må si det at leiligheten er i bedre stand nå. Gir meg mye glede. Det at jeg kan vandre rundt, uten å komme borti noe på golvet eller bli overveldet av rotet mitt, gjør meg godt.
Det gir en følelse av kontroll.
*
Da mamma ble hentet, så jeg bl.a på “My mind and me: Selena Gomez”. Jeg sovnet på sofaen.
*
I dag har kjent på kroppen, innsatsen jeg gjorde i går. Armene verker. Men jeg er utrolig fornøyd med det nye varmeanlegget. Og at jeg kan krysse av to ting fra listen min over ting jeg må, denne uken.
I tillegg havnet jeg på topplisten. Det var fint å se. Har ikke sett meg selv der på en god stund. Og hadde egentlig gitt den litt opp. Så takk for den, det varmer 💜.
Jeg forsøkte å rydde litt, samt å pakke noen av gavene mine. Men det så ut til at ting ikke gikk noen vei.
Det var nesten som eksamens nervene var tilbake. Bare at denne gangen er det ingen eksamen. Det er fremmede som skal komme å installere varmepumpe.
Men når kommer de? Og hvor lenge dem blir? Vet jeg ikke. Alt er så uklart.
*
Og jeg vil jo at ting skal se ok ut.
Jeg har ikke hatt besøk hos meg på lenge. Nettopp fordi jeg ikke er noe stolt over hvordan jeg har det hos meg. Jeg har latt ting forfalle.
Jeg har hatt tid også.
Men hvorfor utsetter jeg ting så lenge?
*
Fordi jeg ikke har orket.
Jeg har gitt opp før jeg har forsøkt.
Det har sett umulig ut.
*
At på til er det alle juleforberedelsene.
*
Så da jeg og bb hadde sett film på kvelden, tok tårene rett og slett over. Kjæresten ville selvfølgelig vite hva som hadde hendt eller hva som var problemet.
Jeg viste ikke det selv. Jeg er engstelig sa jeg.
*
Søt som han er sa han at alt kom til å gå bra.
Jeg fant etterhvert ut at det nok skyldes alt jeg må den kommende uken. Også var filmen ganske trist den og.
Jeg tok en dusj og fikk i meg mat. Så deretter på julekalendere.
Fikk vite at mamma har fått corona. Hun spurte hvordan det gikk med meg, var nemlig med henne og pappa i går. Det går nå fint med meg, og jeg får krysse fingre og tær for at det holder seg slik. Og at hun blir fort frisk. Julen er jo rett rundt hjørnet!
Deretter fortsatte jeg og bb med vår julefilm maraton. Så ferdig “The night before” fra 2015, og “Let it snow” fra 2019. Var vittige begge to.
Det er ikke bare bare å finne filmer. Jeg må nemlig passe på at det fins tekst på spansk og norsk. At det ikke er altfor kliss. Og at filmen er verdt å se. Kjæresten har ikke det samme forholdet til julen som jeg har. Og jeg håper at min glede kan få smitte litt over på ham. Derfor er det jeg som har ansvaret for å finne frem filmene denne gangen.
B
Q: har du noen favoritter du må se til jul? Eller noe du vil anbefale?
Har vært på dyrenes hus i dag. Det var veldig koselig. Mange fine og gode puser, som trengte både kos og stell.
Da vakten min var over, bar det bort til senteret. Litt morsomt og skremmende på samme tid var det.
Sjåføren hadde satt på mikrofonen litt vel høyt og sa på litt gebrokkent norsk at noen barn måtte sette seg ned og ta på belte. Til og med en voksen mann med hund satte seg ned i ren frykt nesten.
Og dette hendte ikke bare en gang, men minst tre.
Noen måtte sette seg ned. Flytte seg fra døren, gå lengre inn, for bussen kunne ikke kjøre videre.
Måten det ble sagt på og volumet gjorde det hele litt urkomiskt og det hørtes nesten ut som man var i et annet land hvor man kan høre det bli sagt en form for utrop i det fjerne.
Jeg kvapp, hver gang. Og noen ungdommer kommenterte det hele. De kvapp de og.
*
Vel fremme på senteret møtte jeg på foreldrene mine. Vi spiste middag. Så handlet jeg inn til helgen med mamma.
*
Derfra gikk ferden tilbake til leiligheten. Hvor jeg har brukt kvelden på å se på julekalendere.
Onsdagen startet med at jeg sto opp og gikk rett til avtalen min med individual behandler. Jeg tok opp det jeg har gått å tenkt på, men som ingen har sagt et pip om.
Planen, var at jeg skulle få dette halvåret som nå ender til å bli “ferdig” med min deltakelse i gruppen om mandagene. Pga. mangel på oppfølging og litt klomsete omstendigheter, pga. Corona og alt det der.
Men greien er den at det blir alltid nevnt i gruppen når det nærmet seg slutt for noen. Og lederene har ikke sagt noe som helst. Sist jeg var hos individual behandler så spurte jeg når min sluttdato ble. Og hun sa bare det snakker vi om på samarbeidsmøtet. Da blir jeg selvsagt litt suspicious. Om hun ikke kan si det før det som liksom skulle være min siste dag, så er noe på fære.
Og det tok jeg da opp, nå. Så det ser slik ut. Jeg blir værende en stund til. For den vil ha alt klart og finne dag osv. Kunne ikke dem ha innkalt til det tidligere? Når alt så ut til at det ble til jul. Eller tanken var det.
Så da vet jeg det. Det er litt skuff. Men slik er det med den saken.
Kvelden brukte jeg til å se på julekalendere og komme meg ut å løpe. Det var kaldt. Tror ikke det er nok å bare ta på tightsene fremover. Hva kan jeg bruke under? Kanskje en tykkere tights blir løsningen. Er ikke noe pro på løping. Jeg er selvlært kan man si. Ellers har jeg på genser og en tynn boblejakke, pannebånd og votter.
*
Torsdag sov jeg litt lengre.
Jeg våkner på natten og fryser. Tror ikke jeg brer godt nok over meg med dynen. Så når jeg endelig er varm, frister det ikke å stå opp.
Tanken var at jeg skulle få ryddet litt videre på stuen. Tv bordet har en del ting som jeg burde fått bort. Og inngangen til leiligheten, uff, ser bombardert ut.
Men istedet ble det pysj dag og jeg ble værende i sengen.
Har sett på julekalendere og spist sjokolade.
Det var det jeg trengte i dag.
*
Har forresten rukket å sett “Alene hjemme” en og to. De andre er liksom ikke like gode. Og “Arthur Christmas”. Den var koselig og veldig morsom.
I kveld fortsetter julefilm tittingen når kjæresten er ferdig på jobb.
