verdenivaarehjerter

Jeg blir sliten. Trøtt. Det føles som om jeg har gjort noe sykt tungt. Det å gå ut og bare være et menneske tar alt av energien jeg har. Hvordan forklarer man det til andre? Jeg får ikke kraft av å være med deg. Jeg orker ikke annet etter å tatt på meg et smil og latet som at neida her skjer ingenting. Jeg er akkurat som du.

Det er ikke akkurat slik jeg vil ha det. Sitte på sofaen dagen etter og se rundt meg. Tenke at her burde jeg ryddet. Her burde jeg gjort noe. 

Jeg klarer ikke. Viljen forsvinner litt den også. 

Men sånn er det. Og slik har det vært. Lenge.

B

Livet er full av kontraster.

Opp og nedturer.

Tristhet og glede.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Hat og kjærlighet.

Livet er full av overraskelser.

Gode og dårlige erfaringer.

Fine og stygge.

Vonde og varme.

Men hva om alle skjer på en og samme gang?

Samtidig, parallelt?

Hva skal du gjøre da?

Om ikke reagere?

Om ikke fantasere?

Om ikke å prøve forstå?

B

Jeg har en rar følelse i meg.

Den ene dagen blir jeg dradd ned i sølen.

Den andre blir jeg lovprist som en suksess historie.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Det er så kontrast i det at jeg blir kvalm.

Bestem deg. 

Hva er jeg?

Jeg blir holdt utenfor, av en som har kjent meg hele livet.

For så å bli gitt komplimenter av mennesker som har sett meg i knapt en og en halv time i knappe to år.

Det er som at jeg lettere tar til meg det vonde, og det er lettere å dele, mens det gode gjør meg glad et øyeblikk og er vanskeligere å fortelle om fordi jeg føler at jeg skryter.

Hvem er jeg? 

B

Hørte det først på poden “The Kåss Furuseths”. Da var det morsomt.

Det er alltid det, før det er deg det gjelder.

Jeg husker da jeg ble fortalt jeg var alvorlig deprimert. Jeg kjente det ikke selv. 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

På den tiden tenkte jeg at, det går an å være lei seg uten å være deprimert.

Nå syv år senere, er jeg ikke der. Deprimert altså.

I dag derimot, kjente jeg meg såret. Ekskludert. Uønsket. 

Det er det lenge siden jeg har kjent på.

Jeg kjente det som ungdom. Da ting var tåkete hjemme. Jeg kjente det som ung voksen, da jeg vandret alene i gangene på videregående.

Engelsk læren min i andreklasse var veldig flink til å beskrive det da hun en gang sa “your like ghost walking through these halls”.

Jeg ønsket jo ikke å være for meg selv, selv om det var det jeg fortalte rådgiveren. Det var vel noe jeg sa for å slippe å prate med ham noe mer. 

Jeg var en einstøing. 

Jeg hadde en gang en bestevenn. Om personen i det hele tatt fortjente den betegnelsen. Vi kjente hverandre siden vi var små. 

Jeg ble vel for “kjedelig”. Jeg valgte å holde meg på det rette og hun gjorde det totalt motsatte.

En periode utover slutten av tenårene, hadde jeg venner på nettet.

Men det dekket ikke behovet for det “ekte”. Så jeg har på en måte lagt det emnet på hyllen.

Valgt å være i min lille boble.

At noen nær meg skulle klare å få meg til å kjenne meg som meg som 13 åring, nå som voksen. Uønsket, mindreverdig og ensom.

Det hadde jeg aldri trodd. 

Så pass at jeg hadde tanker om å gjøre meg selv vondt. Bare fordi jeg kanskje fortjente det. Så ille fikk du til å føle meg.

B

Uken kunne ikke startet verre. Alt bare surrer. Det føles som om jeg holder en bukket med ballonger der hver og en er en følelse.

Jeg forsøker å dra en etter en nærmere for å studere den. Men de gir ingen mening. Hva er det jeg kjenner? Er jeg redd jeg har delt for mye av meg selv? Har jeg gitt dem en grunn til å synes jeg rar? Er jeg såret fordi han ikke har klart å lese tankene mine? Eller var det det kjipe han sa, i det han sovnet? Fordi han var trøtt. Er jeg trist fordi det nærmer seg 365 dager uten min firbeinte bestevenn? Er jeg sliten av å skulle klare alt selv? Eller er jeg kry av at jeg klarer ting likevel? Gruer jeg meg til å skulle begynne å arbeide? Til at fremmede skal si hva jeg må gjøre? Til å bli vurdert? Til å kjenne på forpliktelse? 

Om jeg bare kunne slippe taket.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Latt en og en fly av gårde. 

Se dem forsvinne ut i det blå.

Istedet tviholder jeg på dem.

I irritasjon skulle jeg funnet en nål og sprukket dem alle.

Jeg sitter meg ned og beskytter dem. 

Alene.

Når jeg vet jeg har ham.

B 

Klokken er snart tre på natta. Øynene mine glinser. De er dekket av tårer. 

I morgen skal jeg tilbake til plassen hvor jeg sist så deg i live. Det er snart ett år siden. Den verste dagen i mitt liv.

Jeg forteller meg selv at det ikke var jeg som tok det valget. Det var noe utenfor meg selv. Kanskje en høyere makt. Som så du hadde det vondt. 

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg er så glad i deg. Ja, jeg er det. For du er der ute, en plass og titter ned på meg. 

Tiden uten deg har vært vond.

Jeg ser ting du ville ha likt. Jeg minnes alt du gjorde for oss. Jeg klarer å le og smile. Men jeg gråter også fordi jeg ikke har deg her. 

Jeg spør meg selv om jeg kunne ha gjort noe mer. Jeg var, og er så stolt av deg. Alt jeg ville var å beskytte.

Kom det noe som truet var jeg rask med å ta deg opp. Stå foran deg. Eller løpe bort å se til deg. 

Vi gjorde alt i lag. 

Du var min beste og eneste venn.

Du er den jeg ville ofret meg selv for.

R.I.P 

B

Det er når jeg er ute på løpebanen en kveld,

at jeg ser tre skygger av meg selv.

En foran,

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

en bak,

Og en litt på siden.

Det er den jeg var,

den jeg er, 

og den jeg er på vei til å bli.

Så blir de flere, 

som om de alle jager etter hverandre.

Jeg blir redd, 

alle går de mot den ene,

meg.

B

Forrige uke skulle ha vært hard. Etter en lang stund med å bare måtte forholde meg til meg selv. Sto plutselig konfirmasjon, andre vaksine dose og behandling for tur.

Jeg har ikke hatt noe særlig kontakt med familien det siste halve året. Og det å skulle stille opp ren, pen og med gave var nå blitt et oppdrag.

Men det gikk. Og som oftest gjør det jo det. Jeg klarte til og med å kose meg litt.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Så var det vaksinen. 

Jeg grudde meg en del for andre dose. Forrige gang var ikke noe dans på røde roser for å si det slik. 

Denne gangen var jeg forberedt, det gikk bedre enn sist. Bivirkningene var mye mildere. Og jeg kom meg på bena raskere.

Første dag tilbake på behandling gikk bra det også, jeg måtte bare finne frem til den nye plassen vi skal være på. For så å ta meg opp til femte etg. Men det skal gå bra, jeg ser det som en mulighet til å få inn ett par ekstra steg om dagen. Jeg var en av de få som faktisk pratet. Og det overrasket meg. Jeg må bare klare dette videre. Ting blir litt annerledes, og jeg liker ikke annerledes. Men det kan være bra med forandring kan det ikke?

B

Sommerferien er for de fleste over. For meg er den ikke det. 

Mentalt er jeg klar. Men alt går ikke alltid etter planen. 

Jeg skulle vært tilbake i behandling for to uker siden og nå bli jeg fortalt at det blir utsatt ihvertfall en uke til.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg skjønner ikke at det skal være mulig.

Greit så går det ann å bli syk, men herre Jeremias. Man har jo vært syk i iallefall to måneder før ferien også, i ferien og nå tre uker til.

Skal dette fader med funke. Så må da behandlere stilles like strenge krav som vi, deltagerne. 

Grunnen til at jeg gruet meg så sykt til å starte var jo kravet om full tilstedeværelse, du skulle dele av deg selv, ikke være sein, si fra før om du blir borte, ikke mer en tre ganger på rad, da kan du miste plassen. Alt skulle være så vanskelig.

I tillegg kom kurset før behandling, og individuell oppfølging. 

Hva skjer da når jeg deltar på kurset, går i behandling, blir med i utrykks terapi av egen vilje. Og alt bare rakner, fordi behandlingen ikke blir noe av og oppfølgingen avtar. 

Jeg arbeider jo med å forstå meg selv og bli kvitt “dårlige” vaner. 

Dette er liksom min siste sjanse, og dette skulle liksom være så effektivt.

Er det rart folk gir opp hele helsevesenet og systemet deres?

B

Du lusker rundt.

Hver eneste dag.

Hvor skal du ta fra?

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Hvem skal du plage?

For det er det du gjør, ditt dumme beist.

Plager livskitten ut av meg.

Sår tvil og uro.

Tar fra meg gleden.

Du passer på.

Er der som en “venn”.

Så er du plutselig der igjen.

Tar og tar.

Gir beskymring.

Gir spørsmål.

Gir angst.

Tilbake.

B