Er du en snylteagurk?

Skyss.no

Jeg så en videosnutt på bussen i dag ang. dette. Jeg må si jeg ikke kjente meg igjen. 

Og det er vel bra. En snylteagurk betaler nemlig ikke for seg på bussen, og tenker dette er helt ok. Men komiskt var det likevel! Slike snylteagurker kjennetegnes, ved å virke forfulgt (snyltus gamblus) , om de har et snev av samvittighet og ser gjerne sure ut om de syntes de har krav på å reise gratis (snyltus notorius) , og derfor nekter å betale. 

Jeg synes alle bør betale for seg, og slik er det i livet ellers også. Ingen liker en gratis passasjer, en som har gullhår i rumpen og får alt servert til enhver tid. 

Tilbake til det jeg innledet med, jeg tror mange sluntrer unna det å betale billett på bussen, har nemlig flere ganger sett grupper av skolebarn (nei ikke skoleklasser, men grupper på tre-fire stk) gå rett inn å sette seg uten å betale og jeg har overhørt ungdommer som sier de later som om de har betalt på app og dessverre har gått tom for batteri på telefonen i det det kommer billet kontroll. 

Dette synes jeg er utrolig dumt, men det er vel slikt som kommer av det å gjøre saker elektronisk. Det er ikke enkelt å få oversikt over hvem som betaler og ikke. Jeg tror heller ikke mange betaler når de kun sitter på ett eller to stopp videre, noe man i teorien skal og bør. 

Denne videoen på bussen satte m.a.o mange tanker i spinn hos meg. Jeg undersøkte det derfor litt videre, og nemmen fant jeg ut at jeg er en snyltus sløvus selv. 

Dette er en distré underart i familien av snylteagurker. Det er en som lett glemmer å betale for seg i trafikken, men ikke mener noe vondt med det. 

Nå vil ikke jeg si at jeg lett gjør dette, men det har vært et par ganger hvor jeg ikke har hatt penger hjemme til å fylle på busskortet. Og da har jeg spurt om å få sitte på til et stopp med automat hvor jeg kan fylle på. Det er ikke alltid jeg har sagt fra, men jeg betaler alltid. Det er da et snev av gjenkjennelse i det å føle seg forfulgt, for man tar jo en sjanse. Og ingen ønsker en kraftig bot om det skulle komme kontroll. 

B

Wtf.

Synes ting har gått helt sykt fort her. Må innrømme det at jeg ble litt småirrirert når jeg så topplisten i dag. 

Ikke det at jeg føler jeg fortjener en plass, men jeg har sett/lest så mange som virkelig gjør det. Folk man ser legger sjelen sin i bloggen, skriver i det uendelige og legger ut bilder. 

Så ser man topplisten og det henger ikke på greip. Synd at folk flest ser ut til å like, det overfladiske, og at man heier frem folk som ikke tar dette på alvor, men nærmest ler av hele greien. 

B

Gjør deg synlig i trafikken!

Jeg er ikke flink nok til rigge meg opp med reflekser. Tenker ikke over det en gang, før jeg trasker ut, noe jeg så absolutt burde. Spesielt når jeg ferdes ute med hunden min, i mørket. 

I går kveld fikk jeg oppleve viktigheten av dette på nært hold. Jeg og faren min var ute å handlet og plutselig måtte vi bråstoppe bilen. En fyr kledd i svart fra topp til tå, uten noe på seg som tilsa at han var uti veien, gikk over veien. 

Jeg så han ikke før han såvidt var kommet over. Heldigvis var det ikke jeg som kjørte, faren min så ham i tide og det hele var over, med kun en skremmende følelse som konsekvens. 

Men det kunne endt katastrofalt, derfor er det viktig at vi alle gjør vårt når vi ferdes uti trafikken. Ganggjengere bør bruke refleks og bilførere bør følge med. 

B

 

 

 

Ulik+ulik=like ulike.

Det kjennes godt å ha en plass å skrive. Likevel litt skummelt. Hvor starter man? Skal man hoppe rett i det og greie ut om livshistorien sin? Eller ta det litt som det kommer? 

Jeg tenker jeg velger sistnevnte. Ser dette som en “vanlig”sosial setting. Og da tar man ting litt mer chill. Jeg, velger å ta det mer rolig. 

Det betyr ikke at jeg tråkker dem på tærne, dem som går fult ut og velger en annen innvendig en meg selv.

Faktisk så støtter jeg det fullstendig. 

Vi er ulike. Om vi alle hadde vært like hadde ikke verden vært like interessant, eller? 

 

Ny blogg, ny mulighet.

Hei, mitt navn er Belen og dette er min blogg. Jeg håper du, som leser, vil følge meg, på det jeg måtte velge å dele. 

B