Da var enda en uke gått gitt. Og jeg ser antydningen av en vane. Ukes oppsummering. 

Mandag var det teknisk sett enda påske. Jeg ble invitert til kirken av mamma. Bestemte meg for å gå. Gjør ikke jeg det med en gang, så går jeg rundt som en hodeløs kylling. 

Det var en pine. Først var det “pizza-fest”, hadde jeg vist om det hadde jeg neppe gått. Jeg liker ikke ting som har noe ramme rundt seg, noe der alt kan skje. Jeg holdt meg ved min mor sin side, og hver gang hun reiste seg for å hente noe. Holdt jeg nærmest pusten. Hun kjenner de fleste der. Jeg vet hvem enkelte er og det er en stund siden jeg har sett dem. Så det jeg fryktet mest var hele den ta opp igjen tråden greien. Jeg overlevde. Så var det tid for prekenen. Bra var den. Og veldig interessant. Da det hele var over ble jeg med hjem til mamma og de. Det ble en koselig kveld. Spiste kake og så på “Uønsket” på NRK med Leo. 

Tirsdag var kjæresten hjemme. Han hadde klart å bli dårlig kvelden før. Jeg hadde en chill dag. Gjorde ikke mye. 

Onsdag var jeg ute å løpte. Klarte alle rundene mine. Jeg gikk ut tidligere, når mørket ikke var lagt seg enda. Dessuten var det andre tilstede. Og jeg fikk kjenne litt (mye) på prestasjonsangsten. 

Torsdag fylte jeg påskeegg til foreldrene mine og brødrene mine. Jeg vet det er litt i seneste laget. Men jeg sliter med å få meg selv til å gjøre ting for tiden. Så jeg bestemte meg for å gjøre det allikevel. 

Fredag var jeg tilbake hos dyrebeskyttelsen. To katter var kommet tilbake. Selv om det er kjekt å se dem igjen, er det synd at dem som hadde adoptert dem ikke kan ha dem lenger. Man ønsker jo at disse søte, skal få sine “for alltid” hjem. 

Lørdag sov jeg lenge. Ble en kort dag. Men så på et sånt åndenes makt liknende program med min kjære. Liker å bli litt skremt.

—————————————————————————–

Ellers ønsker jeg dere en fortsatt fin søndag! Håper du/dere som leser har fått ladet batteriene og at uken blir fin.

B

Det er søndag kveld. Natt for dem som er lagt seg alt. Ferien er ved veis ende, jeg ønsket å skrive så her er jeg. 

Mandag var jeg ute å gikk tur. Mot havet. Det var fint, utsikten og vinden, som pustet meg i nakken da jeg var kommet frem til målet mitt, var forfriskende. 

Tirsdag var jeg en tur innom senteret, jeg ville handle inn noe mat før de stengte for resten av uken. Pappa kom for å treffe meg. Tilbød han noe å ete, men det ville han ikke ha. Så jeg svelget en burger sidelengs før jeg gikk for å møte han. Å handle med pappa kan være greit det. Han er typen til å gå rett inn og ut igjen. Jeg er også det. Men av og til er man ute etter noen spesifikke ting og da må man gjerne lete litt.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Da kan det være stress, med en som allerede er i kassen når du har en mental liste å gå etter. Eller en som forsvinner bare du snur ryggen til et sekund.

Eller når du er ute av butikken, og ser deg rundt, sitter i bilen og venter. 

Han skulle hente mamma på jobb, han ville innom Biltema og jeg hadde buss jeg skulle rekke. Og alt måtte foregå på 13 minutter. 

Det gikk. For jeg sitter her jo. Det ble Biltema, slippe meg av ved ett busstopp og henting av mamma. I den rekkefølgen. 

Onsdag var jeg sen ut. Det var blitt mørkt da jeg gikk ut for å løpe. Jeg løpte halvparten av det jeg pleier, for siden det var/er påske var kommunen gniten med bruk av utelys. Banen ved siden av stadion pleier å være opplyst, pga. klubbene som spiller fotball. Nå var det bekmørkt og jeg ble litt redd. Ja, jeg liker ikke mørket. 

Torsdag var jeg hos dyrebeskyttelsen. Like kjekt som alltid. Kattene er så takknemlig og mange ønsker å bli sett, det gjør jeg med glede. Det var litt tung må jeg si. Mye å gjøre. Deretter tok jeg buss hjem til foreldrene mine. Der fikk jeg god mat. Nydelig smakte det! Er det noe jeg kan si jeg savner fra å bo med “hjemme”, så er det å få middag servert rett i fanget. Slippe å tenke på hva jeg skal spise hver eneste dag. 

Derfra fikk jeg og mamma skyss til kirken. Hvor vi var på gudstjeneste, tente lys og fikk nattverd. 

Fredag var jeg dårlig, hadde migreneanfall. Tok medisin, men var allikevel kvalm. Jeg sov litt på dagen. 

Lørdag, var jeg litt bedre. Da tok jeg meg en raskt tur å handlet. Mamma ville komme på besøk, men jeg orket ikke noe. Ble derfor sittende med dårlig samvittighet, da hun mente jeg ikke ville latt henne komme. 

Søndag, i dag. Har jeg bare tatt det med ro. Malte egg. Det var koselig. Første gangen jeg pynter til påske. Hvorfor jeg ikke gjorde det i fjor, aner jeg ikke. Men det kjentes rett i år. 

B

Jeg husker da jeg var liten, at fridager var det beste. De føltes så lange, så evigvarende. En uke. De var alltid fylt med så mye gøy. Og så var det så kjipt å starte på skolen igjen. 

Der er som om at jeg kjenner de ulike følelsene, av ekstase, glede og så tristhet, når jeg skriver her.

Der var en sånn fin ro. Sove lenge. Gjøre det man selv ville. Mamma fant alltid på noe. Tivoli. Kino. Svømmehall. 

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Jeg kom godt overens med søsknene mine og jeg ville ikke at det skulle ta slutt. 

Ungdomsskole tiden var nok verst. To dager før skolen startet igjen, var det tid for å måtte gå å legge seg tidligere. 

Jeg forstod ikke hvorfor. Det føltes så unødvendig. Mamma sa det var for at det ikke skulle bli så tungt å komme tilbake til rutinen med tidligere leggetid og det å stå opp.

For meg føltes det som at jeg ble robbet for en dag ferie. En dag sein legge tid. 

Så kom dagen før, ferien var slutt. Da skulle sekken gjøres klar. Matpakke lages og håret vaskes. 

Jeg kjente sorgen krype inn. Det var ikke noe fint å være meg da. Jeg kunne kjenne på alt det jeg hadde fått gjøre. Bare det å være sammen som familie. Den felles-følelsen. Jeg ville ikke gi glipp på den.

Første dagen tilbake, var jeg bare deppa. Jeg ville være hjemme. Alt var bare teit. Jeg var fast på det å skulle holde denne triste/ apatiske masken gjennom skoledagen. Og jeg tillot meg selv det. Om noen andre la merke til det, aner jeg ikke. Men jeg var ikke glad for å være der. Og jeg kjente det plaget meg.

B

Da var uken ferdig. Det er helg!. Jeg er sliten. Jeg er trøtt. Jeg vil sove.

Mandag var jeg i behandling. Tirsdag var jeg en rask tur innom senteret. Onsdag var jeg ute å løpte. Torsdag var jeg ute på tur. Og i dag har jeg vært hos dyrebeskyttelsen. 

Det er lite hjelpere for tiden og dermed mye å gjøre. Men det er på den annen side veldig fint å se at pusene er tryggere og vil ha kos. 

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Sist torsdag fikk jeg hilse på en mamma katt og hennes tre små. Det var utrolig koselig. 

Nå er jeg glad det er pause. Og tid for å ta en pust i bakken. 

—————————————————————————–

Forresten jeg tester ut appen TANKEVIRUS. Er på dag 3. Meget interessant opplegg. Det omhandler hva som kan påvirke vår måte å forstå ting rundt oss. Og hvordan vi kan endre tankegang. 

Forteller mer når jeg har litt mer erfaring.

B

Fredag. Hvem liker ikke fredag? Denne dagen var jeg tidlig oppe og tok bussen ut til dyrenes hus aka. dyrebeskyttelsen. 

Jeg hadde ansvar for “ungene”. Dvs. de minste kattene, de er ikke bitte små, men likevel mindre enn de andre på huset. 

Jeg fikk vite at grunnen til at en av kattene kom i retur, var fordi fyren hadde fått seg kjæreste. Lite gyldig grunn vil jeg si. Da det å skaffe seg et dyr, det være seg pus, hund eller undulat, kanin, hamster osv., bør være gjennomtenkt. 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Der er ikke noe du bare skaffer. Og gir tilbake når du selv måtte ønske. 

Der er et liv der handler om. De knytter seg like mye til sine eiere som du til mennesker rundt deg. Og er ikke det litt reva gjort når noen plutselig ikke vil henge med deg lenger. See you never liksom.

Da stellingen var unnagjort, fikk vi som var på vakt, utrolig gode gulrot muffins. Med masse krem og pynt på. Hun ene hadde hatt bursdag og ville dele med oss andre. Så det var kjekt!

Jeg gikk så til busstoppet. Hvor jeg var omringet av en hel haug meg plagsomme barn. De var i den fasen hvor erting mellom guttene og jentene er tingen. Stemme-volumet var IKKE under kontroll. Dulting, sparking av sekker, spydige kommentarer og ting ble sagt som jeg antar de ikke har lært hjemme. For det var heavy, til og meg for meg som går i behandling.

Sånt prat hører ikke til i et barns vokabular.

Så kjører en bil sakte forbi, og vinker meg bort. Det var to andre fra dyrebeskyttelsen. 

Jeg fikk sitte på. Ungene fra stoppet skreik og spurte om de fikk sitte på. Inne fra bilen lød det nei. Lenge etter døren ble lukket, spøkte de med at de kun tok med folk de kjente. Vi tar kun med folk som er kule ble også sagt mellom latteren.

Kul. Jeg. Vet det bare ble sagt i godt humør. Men det traff meg. Det var litt rart. Det er kanskje første gangen jeg blir kalt det. Jeg følte meg som en av gjengen. Og jeg har aldri vært en del av en gjeng. Jeg kjenner dem såvidt. Men de har tatt meg inn, som en av dem. 

Er evig takknemlig for at de reddet meg fra en gruppe barn med altfor mye energi og lite selvkontroll. 

For jeg hadde neppe holdt ut ett sekund lenger.

B

Torsdag kom. Jeg hadde ingen avtaler. Ingen planer. Jeg ville komme meg ut. Det nevnte jeg også her. 

Min eneste hviledag, og jeg kom meg ut. 

Jeg løp rundene mine. Jeg fullførte. 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det holdt seg lyst. Ofte har det blitt mørkt når jeg endelig får på meg tøyet og kommer meg på banen.

Jeg tenker en del, når jeg er ute å løper. Noen ganger farer tankene mine utover det jeg driver med. Andre ganger lurer jeg på om jeg vil klare å fullføre. 

Jeg tar en runde av gangen. 

Litt som i livet ellers.

Kroppen er ofte stiv når jeg begynner, så kommer det til ett punkt da alt løsner. Ting er ikke så tungt. Kroppen finner en rytme. 

Jeg kommer i mål.

Og jeg blir alltid like fornøyd.

B

Onsdag, var det tid for å dra til tannlegen. Aner ikke hvor lenge siden det er siden jeg var der sist. Og helt ærlig, hvem går der frivillig?. 

Det er jo dritt dyrt i tillegg. Spørsmål: er det en sammenheng mellom dårlig tannhelse og psykisk helse? 

Jeg leste hinn dagen noe om en person som hadde slitt med tennene sine fordi hun mente hun ikke fortjente å få dem fikset. Foreldrene sørget for at søsknene fikk tannregulering, men ikke henne. De hadde det for vane og si at det ville koste dem skjorta. Jeg synes det var dårlig gjort, spesielt da hun senere fant ut at man får støtte til det og at det ikke hadde hatt noe økonomisk å si for hennes foresatte.

Uansett, tilbake til det jeg startet med. Jeg hadde time klokken 16.30. Ble gitt skjema for registrering. Deretter tatt røntgen. Det jeg først reagerte på, var at jeg ikke fikk krage på. 

Personen som tar bilde går jo ut for å ta bildet. Mens jeg som blir tatt bilde av, fikk ikke beskyttet meg for strålene. Så var det tid for å gå inn til legen. 

Han var rett på å si alle feilene jeg hadde. innsisterte på å fikse hull med en gang. Jeg var der kun for en skjekk og rengjøring. Ikke tale om noe borring.

Jeg takket nei. Og så startet han på det som var på dagsordenen. Han var meget hardhendt. Pirket og hakket. Trodde nesten det var ham som ville stå for hullene. 

Jeg angrer ikke på at jeg takket nei til tetting av hull, etter måten han utførte rensingen. 

Da jeg var ferdig, følte jeg meg mer ukomplett, altså det motsatte av hva navnet til kontoret deres heter. Vil ikke gi dem et dårlig rykte. Bare gi folk en liten heads-up. 

Jeg må nesten få fikset “problemene” mine, men jeg vil heller betale litt mer og bli tatt hensyn til, enn å kjenne på å bli tvunget til noe jeg ikke var forberedt på og betale mindre.

B

Tirsdagen kom og jeg måtte stille opp til sameie møte. For en gangs skyld ville jeg gå på det møtet, men for å kunne forsvare meg og ikke gi anledning til å bli baksnakket.

Om temaet bråk kom opp, skulle ikke mitt navn bli dratt ned i sølen. 

Jeg hadde IKKE gjort noe gale og hadde dermed ingen grunn til å være flau. Det var ihvertfall det jeg fortalte meg selv i det jeg gikk inn i huset hvor møtet skulle være.

Det var ikke mye nytt som ble tatt opp. Mye hvisste jeg fra før. To leiligheter var blitt solgt og det til bra pris, så om jeg en dag skulle føle for å flytte, så virker det som plassen er attraktiv for kjøpere, enda det ikke er super sentralt. 

Det ble valgt nytt styre og bråk ble såvidt nevnt. Det var ikke lenger et problem. 

Jeg kjente jeg ble forbanna (etter at jeg måtte ta støyten, ja). Men samtidig beroliget da en beboer nevnte at hun syntes enkelte kunne bråke da de smelte igjen postkassen. Fader og, om det er grunn til å sutre, var min klage i hvertfall med solid grunnlag. 

Sum sumarum er at fyren jeg ikke fordrar, nå er blitt formann. Så om det skulle være noe, så går alt gjennom ham. 

—————————————————————————–

Jeg overlevde møtet. Og hadde med en støttende mor. Så om det skulle blitt noe “krangel”, så hadde hun fått frem klørne og forsvart meg. 

B

Mandag, startet med risting i veggene. Jeg våknet. Det måtte ha vært noe. Jeg søkte det opp på nettet. Ingenting. Jeg sovnet igjen.

Det hadde vært ett jordskjelv ute i Nordsjøen og man hadde kjent det over hele vestlandet. Fant jeg ut etterhvert.

Jeg pleier aldri å våkne til slikt. Men denne gangen kjente jeg det. 

Jeg sto opp og tok bussen til Knarvik.

Så var det tid for gruppe- behandling. Jeg kjente jeg var pissed. 

Jeg satt meg ved siden av hun ene behandleren jeg kjenner best. 

Jeg følte på at hun ble overkjørt av hun nye behandleren, som tok styringen. 

Jeg kjente jeg var sint for at det virket som om de fikk opplæring av oss deltakere. De hadde liksom ikke noen kontroll, det hele virket vimsete og det var irriterende. 

Vi startet med gjennomgang av forrige times bidrag. Og en i gruppen følte seg “nødt” å si noe. 

Jeg kjente det koke over og sa, vel ikke si noe da. Av og til trengs ikke det. Temaet gikk over på det å gi tilbakemelding og hvor lite greit det er å ikke få noe. Da satt jeg å følte meg som en drittsekk for å be hun ene om ikke å si noe, bare fordi hun kjente hun måtte.

Vi begynte med å lese hverandres epikriser. Noe som er normalen når noen nye starter. Og den dagen var det en ny. 

Da den første var blitt lest. Var det min tur. Da klarte jeg ikke holde tårene. Jeg hadde dagen før fått vite at min såkalte “barndomsvenninne” bare hadde brukt meg. Da hun valgte parti med noen andre og ikke ville være med meg lenger. Det var hennes måte å hevne seg på noen som hadde gjort det samme mot henne. 

Å vite dette. Endret hele måten jeg så meg selv på. Så da har jeg aldri hatt en venn. Jeg var knust. Jeg hadde trodd vi var venner, helt frem til ungdomsskolen. Men jeg har bare vært en kloss i hennes spill. 

Jeg har opp gjennom årene gitt denne personen litt for mye styring. For hun var jo min beste venninne. Om hun syns jeg var kjedelig, var jeg vel det. Å siden har jeg ikke turt å åpne meg opp for andre. 

Å vite at det kun var hennes måte å gjøre det samme mot en annen det hun selv hadde opplevd, åpnet øynene mine for det hun har tatt fra meg.

Jeg var god nok. Jeg var verdt å bli kjent med. Jeg kunne ha hatt venner. Jeg kunne ha gjort så mye gøy. Men i stedet isolerte jeg meg bare mer og mer. 

—————————————————————————–

Å innse dette. Etter så mange år. Er utrolig kjipt. Om jeg skal vri det til noe positivt, er det å tørre å være meg selv. Jeg ble avvist av en som selv hadde blitt det. Ikke pga. hvem jeg var eller er, men fordi de ville være like dum som deres “venn” var mot dem.

B

Denne uken har vært noe for seg selv. Og den er enda ikke over. 

Jeg har ikke vært å løpt på to uker. Og tenkte å få det inn i dag, på den ene dagen jeg ikke har noe jeg MÅ gjøre. 

Klokken er litt over fem. 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Vil helst komme meg ut før det blir mørkt, så da er det snart på tide og ikke kjenne etter på hva jeg føler inni meg, for da kommer jeg meg aldri på banen.

Det er så lett å bare tenke at jeg har gjort så mye allerede, gi deg selv som slack. Eller at været er noe dust i dag, la oss bli inne. 

Eller hvorfor gjør du dette? Det er et ork og det kjennes ut som du dauer når du holder på. 

Men jeg må ut. Der er bra for meg. Ja det er slitsomt. Ja det tar tid. Men det gjør godt å føle at du har klart noe. Om det kun er den ene dagen. Så kjennes det bra.

B